Tordos tenner var ikke helt som alle andres tenner

I fjor sommer ble Tordo en av rideskolehestene ved rideskolen til Geilo Ride og Kjøreklubb. Da deres egen veterinær sjekket tennene til Tordo, var de bakerste tennene så høye at hun ikke kunne se ordentlig hvordan det egentlig sto til der inne lengst i munnen. Derfor anbefalte hun en tur Bjerke Dyrehospital og veterinær og spesialistkandidat Johanna Schneider for å få gjort en grundig sjekk med spesialutstyr. Det Johanna fant ut var ganske overraskende. . Video i artikkelen

av
Rebecca Ballestad-Mender
Da Tordos egen veterinær ikke hadde utstyret som krevdes for å klare å se helt innerst i munnen til Tordo, ble han henvist til spesialistkandidat Johanna Schneider. (Foto: NRYF)

Å reise fra Geilo til Oslo for et tannlegebesøk innebærer en ganske lang reise, men for Tordos del var det en viktig reise å ta. Tordo var heller ikke helt uvant med lang reisevei, han hadde ganske nylig vært på en enda lenger reise. Tordo er nemlig en spansk hest og dukket opp som en mulig rideskolehest-kandidat da Geilo kjøre og rideklubb var på jakt etter flere firbente ansatte. Det er ikke så helt lett å få tak i skolehester, og da klubben søkte etter ny skolehest gjennom Finn.no, ledet det dem til Tordo som sto i Spania.

Tannproblemer er en viktig årsak til smerte hos hest, men hestene gir ofte ikke tydelige tegn på smerte. Derfor er det viktig med grundig diagnostikk av munnhuleproblemer.

Veterinær og spesialistkandidat Johanna Schneider

Tynn, stiv og to tenner for mye

14-årige Tordo er snill og stødig fyr av ganske passe størrelse, veldig passende i en rideskole. Men da han kom til Norge, var han ikke helt som forventet.

– Han var rett og slett veldig tynn, manglet nok godt over 100 kilo. Han var dårlig muskelsatt og virket stiv i kontakten under ridning. Vår veterinær sjekket ham nøye ut, og vi hadde også osteopat og massør på ham, forteller Louise – Lollo – Blom, som har ansvaret for klubbens rideskolehester.

Oppgaven med å få Tordo i bedre hold ble straks satt i gang, og en opptreningsplan ble lagt. Tordo kvitterte med å legge seg ut.

Veterinæren sjekket selvsagt også Tordos tenner Det var en del tannspisser som hun kunne ordne opp med, men samtidig var det vanskelig for henne å se godt nok hvordan tilstanden var helt innerst i munnen hans.

Tordo har en smal munn, og de bakerste kinntennene sitter langt, langt inn og de var veldig høye – det var ikke mulig å se hvordan hans tenner var her uten spesialutstyr.

Dermed anbefalte hjemmeveterinæren at Tordo ble sjekket av en med mer spesialkompetanse og bedre utstyr. Dermed gikk reisen til Johanna Schneider. Hun er praktiserende veterinær, men ønsket å lære mer – nå er hun halvveis i sitt 5-årige spesialiststudium innen tannhelse hos hest. Johanna jobber til daglig ved Målselv Dyreklinikk, men er en uke i måneden hos Bjerke Dyrehospital.

Veterinær sederer Tordo slik at undersøkelsen blir trygg og skånsom både for hest og veterinær. (Foto: NRYF)

Med hjelp av et lite kamera, klarte Johanna å få oversikt over de bakerste tennene.

Det viste seg at Tordo rett og slett hadde litt for mye av det gode.

-Hester har vanligvis seks kinntenner på begge sider oppe og nede, men Tordo har syv i hver tannrekke nede, fastslo Johanna.

Tordo hadde to kinntenner mer enn normalt i underkjeven.


Hestene er dårlige på å vise tegn på smerte fra munnhulen

Veterinæren forklarte videre at ekstra kinntenner nede slett ikke er uvanlig hos spanske hester. Men en tann ekstra på hver side nede er ikke noen fordel. Når det ikke er noen tann på tilsvarende sted oppe, så vil ikke tennene nede slipes ned slik de andre tennene gjør.

For Tordos del betød det at disse to kinntennene nede nå sto opp som to «pyramider» på hver side. De var så store at de hadde laget hulrom der de traff inn i overkjeven.

Dette var helt klart ubehagelig for Tordo, og uten å gjøre noe med dette, ville tennene etter hvert gå helt inn i Tordos bihuler. Da ville han ikke lenger være i stand til å spise.

Selv om tannproblemer er en viktig årsak til smerte hos hest, gir de ikke så ofte tydelige tegn på smerte fra munnhulen. Av den grunn er det viktig med grundig diagnostikk av munnhuleproblemer.

Tordo er et godt eksempel på at det kan være svært vanskelig å se at noe er alvorlig galt på hesten. Han hadde ikke vist smertetegn, han hadde lagt på seg etter at han kom til Norge og var i kommet i ganske godt hold.

-Hester er veldig gode på å skjule smerter, og det er ikke nødvendigvis slik at man ser noen som helst form for tegn på at noe står galt til i munnen, sier Johanna. – Det som er viktig er jevnlige undersøkelser, og at dyrlegen som i dette tilfellet sendte ham videre for en ytterligere sjekk.

Hestene gir ofte ikke så tydelige tegn å smerte fra munnhulen. - Derfor der et viktig med jevnlige undersøkelser og at dyrleger når det er nødvendig henviser videre for ytterligere sjekk, sier Johanna. (Foto: Pixabay)

Egen veterinær følger ham opp videre

Behandlingen bestod i nitid sliping av de to tennene, på hver sin side. Det var ingen enkel jobb, det er vanskelige arbeidsforhold så langt inne i en smal hestemunn. Johanna fikk slipt de to tennene godt ned, og anbefalte sjekk av Tordos tenner to ganger i året for å være sikker på at det holdes i sjakk.

Selv om to tenner for mye ikke er noe å ønske seg, kunne Tordo og eierne krysse av for en fin ting – «null hull» - og med ferdig slipte kinntenner var Tordo ferdig hos Johanna. Når problemet med de bakerste tennene er løst, kan veterinæren der hjemme på Geilo følge ham opp videre.

Viktigheten av å gi en hest tid

Endringer krever tid – også for en hest.

-Det var godt å vite at han var kvitt smertene i munnen og at han var helt i orden, da kunne vi fokusere på det som er vår jobb – det daglige holdet og treningen. Selv om han ble gått igjennom grundig og behandlet, var ikke det noen quick fix – han har trengt mye tid, forteller Lollo.

Da Tordo kom på stallen, var han ikke klar til å gå inn som skolehest verken fysisk eller mentalt. Av gemytt var han i kategorien «verdens snilleste», men samtidig virket det som om han var redd for å gjøre noe feil – både overfor mennesker og andre hester. Tordo hadde fra starten av vist at han ikke ville søke ned på bittet, gikk urolig i formen og ute blant de andre skolehestene var han usikker på sin rolle i flokken.

Ingenting har endret seg over natten med Tordo, heller ikke etter besøket i Oslo. Tordo hadde behov for at alt ble gjort gradvis og at han fikk den tiden han trengte. Uten press og med stødig rytter fikk han utvikle sin selvtillit, og etter hvert begynte han å gå i rideskolen på timer der han følte seg trygg.

Selv om det har tatt tid før Tordo har kunnet gå inn som skolehest, har han underveis likevel lært alle rundt ham veldig mye, en lærdom som er viktig å ta med seg når man holder på med hest.

-Det har vært en fin bevisstgjøring og læring for alle. Han har vist oss at ingen hester er like, og at de kan trenge hver sin vei å gå – han har minnet oss på hvor viktig det er å gi hestene tid og tålmodighet, ikke bare godt stell og godt utstyr, fortsetter Lollo.

-Det var godt å vite at han var kvitt smertene i munnen og at han var helt i orden, da kunne vi fokusere på det som er vår jobb – det daglige holdet og treningen. Selv om han ble gått igjennom grundig og behandlet, var ikke det noen quick fix – han har trengt mye tid, sier Louise Blom, ansvarlig for skolehestene til Geilo Ride og Kjøreklubb. (Foto: NRYF).

Like viktig som godt stell og godt utstyr er at man gir hestene tid og tålmodighet.

Louise Blom, Geilo Ride og Kjøreklubb

Et variert liv som skolehest på Geilo

Driften av stallen og rideskolen hos Geilo Ride og Kjøreklubb baserer seg i all hovedsak på frivillighet.

-Takket være god dugnadsinnsats har vi fått bygget ridehus og har ikke noe lån på det, og vi har gått for enkle løsninger som fungerer godt i hverdagen. Driften av rideskolen hviler på et godt opplegg og en god økonomi, hvilket gir en trygghet i forhold til å håndtere utgifter for eksempel knyttet til oppfølging og behandling av skolehestene, forteller Lollo.

Å ta godt vare på skolehestene er en selvfølge. Alle skolehestene følges jevnlig opp med veterinær og til stallen er det også knyttet en osteopat/massør. Tannsjekk gjøres fast en gang i året, eller oftere dersom noen har behov for det.

Skolehestene på Geilo går tre ganger i uken i skolen, resten av uken er det klubbmedlemmer som har dem på fôr. Hestene er i mye bevegelse og får variert arbeid, på variert underlag – det gir et godt grunnlag for at de skal holde seg friske og ha det bra.

Tordos reisekamerat hadde to hull

Tordo hadde med seg en reisekamerat til Oslo. Vallaken Casino Crown ble også med på turen, for det var en liten bekymring for at han skulle ha en sprekk i en tann.

Den engstelsen viste seg å være ubegrunnet, men Johannas undersøkelse med kamera avslørte to hull.

Hullene ble boret og fylt opp med en hurtigtørkende komponent.

– Hvilke tannplager er de hyppigst forekommende hos hest?

Aldersrelatert infundibulær karies, det vil si hull i tennene som skyldes mangel på et stoff som heter tannsement, oppstår når hos noen hester når de kommer i tenårene, fordi det hos en del hester ikke dannes sement her. Det er ting vi ser relativt ofte. Vi kan gå inn og fylle disse hullene før tennene noen år senere potensielt vil knekke og da må trekkes. Ellers er sementkaries, eller karies generelt, noe vi ser en økende grad av. I noen deler av verden er det relatert til visse typer fôr, mens andre steder, som i Europa, er det litt mer sammensatt - både faktorer hos hesten, bakterieflora og immunsystem, som spiller en rolle i tillegg til fôring, sier Johanna Schneider.

Relaterte artikler