Vi rir som vi går og står
I sin doktorgradsavhandling «Postural Strategies in Skilled Riders» så Maria Therese Engell på erfarne ryttere og deres bevegelsesmønster på bakken og sammenlignet når de satt på stol og red på hest. Hun så på det samme i hennes egenutviklede balansestol og så på hesteryggen. Hun fant at rytterne hadde like bevegelsesstrategier hele veien.
-Da kan man ikke forvente at kroppen skjønner at den skal gjøre noe annet oppå hesten. Rytterne må bli bevisst på sitt bevegelsesmønster og hva og hvordan det må endres for å kunne kommunisere optimalt med hesten.
For Maria er ridning det å skape forFståelse for to individers samhandling på best mulig måte. Rytteren må finne ut hva de ønsker ut av sin hest.
– Alle ryttere vet at likesidighet, altså symmetri, er viktig. Det er dette som er et av våre store hovedmål ved skoleringen av en hest. Det står i bøkene, vi hører om det overalt. Vi vet også at jo mer symmetrisk rytteren er, jo bedre påvirker vi hesten. Men likevel rir vi ikke alltid som vi vet vi burde, rett og slett fordi ridning er veldig vanskelig, sier Maria. – Det ubevisste holdningsmønsteret er utrolig likt uansett om man står, går eller rir. Man plasserer hode, føtter, bekken likt, enten når man er til fots eller til hest. Man har sitt mønster. Da kan man ikke forvente at kroppen skjønner at den skal gjøre noe annet oppå hesten.
Hesten vil kompensere
Hesten har en fantastisk evne til å kompensere når belastningen på dens rygg er skjev påpeker Maria. – Hesten har en evne til å forstå og tilpasse seg. Den forstår at vi ber om galopp selv om vi ber om det på to helt forskjellige måter på høyre og venstre hånd på grunn av vår egen skjevhet.
Hesten forstår. Samtidig vil den også kompensere.
-Hesten vil alltid prøve å bære deg opp. Hvordan en hest kompenserer for din skjevhet, er individuelt. Noen kan skyte ut en skulder, noen kan sette kroppen sin i en travers-posisjon, noen kan miste stilningen i nakken, ikke gå i form. Hester håndterer skjevhet ulikt, men resultatet blir en ulikesidighet, sier veterinæren.
Denne ulikheten kan komme til syne på forskjellige måter. – I øket trav kan det føre til at den ikke har samme evne til å føre benet i luften, man ser ulike bevegelser med høyre og venstre ben. Det kan bli en asymmetri i galoppen, hesten kan galoppere fantastisk den ene veien og så ha problemer den andre veien eller i sideveiøvelser som travers og versader.
Over tid kan asymmetri lede til halthet. – Det kan skyldes at hestens muskulatur ikke lenger håndterer asymmetrien og at det går over til å bli en smertebetinget tilstand, det kan også gå ut over ledd eller ligament.
