Turene fra Trøndelag til Østlandet resulterte i BEST Cup-seier

Ganske stolt over hesten sin

Det var opprinnelig en venninne som fikk Kristin til å prøve seg på feltritt. – Jeg må innrømme at jeg tenkte litt over at feltritt da må man gjøre utrolig mye på én dag. Men det er jo kjempegøy – især terrenget, stråler vinneren.

At det skulle bli Kristin som skulle ta med seg seieren og de flotte premiene fra sponsor Agria Dyreforsikringseier i BEST Cup, det hadde hun ikke på noen måte sett for seg.

-I Trøndelag har vi to Knøttecupbaner, og jeg har ridd en gang på hver av dem. Jeg dro også en tur til Starum for å ri Knøttecup der, innleder Kristin.

I fjor høst la hun ut på en litt lenger reise. Da gikk turen til Belgia for noen måneders opphold ved en stall der. – Jeg jobbet ved den stallen, fikk instruksjon – og så dro vi også på noen 80 cm stevner, forteller hun.

Dermed var hun i år klar for steget videre etter Knøttecup.

-Det er jo ingen stevner der jeg bor, men på sørøstlandet er det jo muligheter. Jeg kjente ikke til noen av disse stevnene, har ikke vært på noen baner utover Starum. Dermed tenkte jeg at med BEST Cup så var jo banene allerede valgt for meg – baner som passet for meg der jeg er som feltrittrytter nå. Ettersom det var tre starter som var tellende i cupen, så valgte jeg meg ut tre stevner – to av dem i påfølgende helger, for da sparte jeg en reise. Dermed ble det BEST Cup på oss, men å vinne, det hadde jeg ikke trodd at vi skulle gjøre, smiler Kristin.

- Det var ganske fantastisk, det har vært en lang vei å gå, og jeg er ganske stolt over hesten min – og litt stolt over meg selv også, sier Kristin og legger til: - At blant annet en dommer sa at hun ønsket å se mer av meg – det var stort. Vi har møtt så mange hyggelige mennesker, det er veldig gøy å bli kjent med de i feltrittmiljøet. Det er mange som har blitt imponert over at jeg reiser så langt, men det er jo ikke noe annet å gjøre sted å dra!

Feltritt har gitt dem begge mer selvtillit

Kristin har hatt sin nå 10 år gamle hoppe siden den var seks år gammel. Planen var karriere på sprangbanen, for det var jo det Kristin hadde gjort før, både med ponni og hest – helt siden 3’er tiden. Hesteinteressen hadde hun hjemmefra, på familiegården Vådan driver de blant annet med utleie av stallplasser der stallen huser rundt 50 hester.

Men karrieren over hinder sammen med Hunky Dory gikk ikke helt etter planen. – Vi har hatt litt problemer i sprangen. Vi ble usikre begge to. Men dressur gikk ganske bra, og så gikk vi i gang med feltritt – jeg har prøvd å finne ut hva hun liker å gjøre. Ingen av oss hadde gjort feltritt før, og jeg var usikker selv, jeg stolte ikke helt på henne fra sprangen. Men jeg kjente at hun hadde mer sug på hinderne i terrenget, og treneren min i Belgia mente at i terrenget hadde hun jo ingen dårlige minner, så derfor kunne det være en god vei å gå.

Kristin har vært nær ved å gi opp prosjektet Hunky Dory, men nå fikk alt en ny retning. – Vi gjør tingene stille og rolig, jeg pusher ikke.

Grøft var noe Hunky Dory slett ikke ville over, men Kristin gravde en grøft hjemme og trente, stille og rolig. - Nå går det kjempefint!

Vann virket heller ikke så lokkende på hoppen. – Hun stoppet opp og gikk sakte uti, hadde ingen selvtillit. Nå kan vi bare galoppere gjennom det, smiler rytteren.

Nå er hun stabil, og det går bedre i sprangen også forteller Kristin. - Jeg stoler mer på henne og hun vil mer selv. Det handler mye om tålmodighet, gi ting tid.

Under finalen i BEST Cup hos Konglungen Rideklubb satt alt.

- I helgen var hun helt fantastisk i terrenget. Banen var utrolig fin, med helt perfekt underlag og det gikk oppover og nedover. Jeg tror at hesten min kunne ha gått en runde til, jeg måtte bremse henne i oppoverbakkene! Det er så gøy å kjenne at hesten synes det er så gøy!

En lærerik cup

Terrengbaner er det ikke akkurat flust av i Trøndelag, men hjemme på gården har Kristin fått laget en 80 cm bane slik at hun får trent – også selv om hun strengt tatt mangler en trener lokalt.

BEST Cupen mener hun har hjulpet henne mye som rytter. – Det at man får et skjema med bedømning av terrengdelen, at man måles på hva man gjør der, er lurt. Det vurderes hvordan man rir, det handler om sits, tempo, valg man gjør. Jeg fikk en kommentar om at jeg burde ta opp stigbøylene litt – og det hjalp meg, jeg fikk en bedre sits av det, forteller Kristin.

Det at man vurderes, gjør også noe med rytterens fokus mener hun. – Man er mer oppmerksom når man går banen, tenker mer over at «jeg må ri sånn her», tenker tempo, rideveier. Man blir rett og slett mer bevisst, og da lærer man – man blir en bedre rytter.

Glad hun tok spranget

Målet Kristin har nå er å klatre videre til 90 cm. – 90 cm er mer teknisk vanskelig, man må kunne ri gode veier. Man må ha et godt grunnlag, og også her er BEST Cup nyttig. Før jeg kan gå videre, må jeg ha litt trening på 90 cm på kontoen, jeg må nok sørover for det – jeg synes det er et ganske stort sprang opp til 90 cm, det er en del ting som må på plass.

Kristin har et stort ønske om å oppgradere banen hjemme på Vaadan, men det er ikke gjort i en håndvending. – Håpet er litt mer bane hos meg, men det er en stor jobb og det tar tid. Underlaget skal også være godt, og hjemme er været en utfordring – det er så vått.

Kristin angrer ikke på at hun den gangen for et par år siden våget seg ut i ukjent terreng. -Feltritt gir et mye større adrenalinkick! Jeg syntes sprang var mye, men dette er sprang ganger 10! Jeg kan kjenne det litt i mage på vei til startboksen, men når vi er i gang – da er det bare fantastisk! Man må rett og slett prøve det. Jeg prøver å overtale andre, jeg var selv skeptisk, men nå tenker jeg at dette skulle jeg jo bare ha gjort før!