Trives i kulissene

Arbeider i kulissene

-Jeg liker best å jobbe i kulissene, sier Elin Hilling da Hestesport tar kontakt. Hilling har vært medlem i SU-K i to år, og vært leder siden sommeren 2020. Hun har vært medlem i styret i Sylling Rideklubb siden 2013, og vært leder siden 2014. Hun hadde også vært leder i Buskerud Rytterkrets i seks år da hun ga seg i 2021.

-Jeg tror ikke de blir kvitt meg med det første, for jeg synes det er helt fantastisk, smiler Hilling.

Det begynte med engasjement for klubben, og for sprang og dressur, der døtrene var mest aktive. Interessen for kjøresporten kom gjennom den ene datteren, og begeistret nesten hele familien.

Turrytter

Elin Hilling vokste opp på en gård uten hester i Trøndelag. Men så fikk den unge jenta lyst på hest, og da hun var ti år kom den første gårdshesten, en nordlandshest.

-Vi kunne ikke noe, men red på jordene i Trøndelag. Jeg ga meg ikke med det, og heldigvis kom det flere hester i bygda, forteller Hilling. Hun skulle snart finne en hest som ga et lite blikk inn i fremtiden, en dølahest hun kjøpte for konfirmasjonspengene. Dølahesten viste seg å være innkjørt, og Hilling fant gammelt seletøy og vogn på låven. Det var ikke noe snakk om sportskjøring, men kjøring for glede og hobby. Hun fortsatte hesteinteressen med Landbruksskole og hest som valgfag.

-Jeg har aldri vært aktiv rytter, men synes det er hyggelig å ri på tur, sier Hilling.

Med et travelt liv er det hyggelig å få et avbrekk i stallen.

-Jeg har tatt én ridetime i hele mitt liv. Det har aldri vært ridingen som var årsaken til engasjementet for hest. Det er hverdagen som er viktig, det å møkke bokser og børste hester.

Hestefamilie

Etter hvert ble det mann, barn og familieliv som kom i fokus, og en shetlandsponni til barna. I 2010 flyttet de fra Asker til Sylling, og døtrene begynte på rideskole.

-Da utvidet vi med ponni i sprang og dressur, forteller Hilling. Hun har tre døtre sammen med ektemannen Skjalg. Alle tre drev med hest i en periode, men nå er det de to yngste Sunniva (22) og Josefine (20) som er aktive. Natalie er flink til å bistå i kulissene når hun blir med på stevner, som under NM i kjøring da hun var banemannskap på presisjonsbanen hele søndagen.

Sunniva var sprangrytter, mens Josefine rir dressur, og begge konkurrerte på nasjonalt nivå. Skjebnen ville det til at Sunniva skulle finne en annen gren i hestesporten, mens Josefine fortsatt er aktiv dressurrytter.

-Da den mellomste fikk problemer med knærne og sluttet med sprang, fikk vi smaken på kjøring, forteller Hilling.

Det går ikke alene

Familien bor på en stor tomt og har seks hester, eller syv da Hilling får tenkt seg om. Josefine har en dressurhest og en nyinnkjøpt avlshoppe som forhåpentligvis skal produsere noen fine dressurstjerner for fremtiden, Sunniva har to kjøreponnier, og så har familien en avlshoppe og en toåring, i tillegg til en shetlandsponni.

Det er nok å gjøre med syv hester, og det er far i huset som holder det sammen.

-Skjalg gjør alt, og er den som har kontroll på stalldrifta vår. Han er en «Petter Smart». Vi har en kjempegodt fungerende utegang, og det er Sunniva som gjør stallarbeidet, forteller Hilling.

Skjalg er også groom for Sunniva, og har kontroll på vogner og utstyr.

-Du klarer ikke dette alene, verken som idrettsutøver, eller om du har verv. Det er møter hele tiden, så man er avhengig av hjelp. Ungene er voksne, men man må følge de opp, sier Hilling. Hun ønsker også å trekke frem de som må dra lasset bak de frivillige.

-Jeg er veldig klar over at mitt engasjement ikke hadde vært mulig uten Skjalgs engasjement. Det er viktig å tenke på akkurat det der, at bak alle frivillige som byr på all sin tid, så er det noen som må ta seg av alt det andre.

Jobber på tvers

Engasjement tar tid, men det er ikke et hinder.

-Det går mye tid hver uke, til tider er det vel nesten en 50 prosent stilling, sier hun. Latteren sitter også løst da hun forteller hva det går utover, for man klarer ikke alt.

-Jeg har tre unger som har gått på forskjellige skoler, og jeg har aldri vært klassekontakt. Det er vel sånn som alle må være en gang, men jeg har klart å lure meg unna, smiler Hilling. Men hun har likevel hatt oppgaver som lagleder og oppmann.

I en periode hadde Hilling tre verv på samme tid i klubb, krets og sportsutvalg.

-Når jeg først skal gjøre noe, så vil jeg gjøre det ordentlig. Å jobbe på tvers er bra, for det gjør det enklere å få gjennomslag for ideer. Det blir en rød tråd hvis jeg jobber det inn i forskjellige utvalg og komiteer.

Det stopper ikke med tre verv på én gang for Hilling. Hun er også medlem i Valgkomiteen i Norges Rytterforbund, og sitter nå i sin andre periode. Engasjementet ligger i blodet for den driftige damen med mange jern i ilden.

-Jeg ønsker å bidra til en bedre organisasjon, aktiviteter og rekruttering. Jeg har en mor som alltid var veldig engasjert, så jeg har fått det inn med morsmelka, smiler hun.

-Noen må jo gjøre det. Man må bidra der man kan.

Kan ikke si nei

Hilling var styreleder i Sylling da hun fikk spørsmålet om å engasjere seg i rytterkretsen.

-Valgkomiteen ringte, og da kunne jeg ikke si nei. Jeg er skikkelig dårlig på å si nei. Jeg trodde først jeg skulle være medlem, men jeg gikk rett inn som leder i Rytterkretsen i Buskerud.

Da hun også ble valgt inn i sportsutvalget i kjøring noen år senere, var hun klar på hva som var drivkraften.

-Jeg har et generelt ønske om å videreutvikle, og lage gode rutiner og arbeidsmetoder i sporten, slik som det er andre i grener. Jeg har erfaring fra klubb og krets, og innsyn med stevnearrangementer i sprang og dressur. Jeg ville bruke min erfaring og gjøre ting enklere og bedre, sier Hilling.

Hun hadde ingen erfaring med kjøresporten da Sunniva startet, men kjente så vidt organisasjonen. Senere var hun med i ett år og hjalp til med Ungkusksatsingen. Da var veien kort til sportsutvalget.

-Jeg var en naturlig del av det allerede.

Det ble en brå start i SU-K.

-Jeg kom rett inn under pandemien, der vi måtte være kjappe til å tenke løsninger og være flinke på nye ting. Det er veldig mange flinke folk der ute, sier hun.

Oppfordrer til engasjement

Hilling er en av mange ildsjeler som legger forholdene til rette for at ryttere og kusker skal utvikle seg i sporten og få aktivitetstilbud.

-Det er ganske unikt i Norge, alt som foregår på frivillig basis, og hvor mange timer som jobbes gratis. Men, det å få se resultatene av det man gjør gir generelt mye glede, samhold og mestringsfølelse, sier Hilling. Hun har en oppfordring til de som enda ikke har latt seg engasjere.

-De aner ikke hva de går glipp av. Hvis man ikke engasjerer seg, nytter det ikke å sitte hjemme og klage. Der er det ingen som hører, smiler hun.

Mye moro

Frivillig arbeid gir mye glede.

-Det aller morsomste er å se resultater av jobben som er gjort. Eller på klubbstevne – å se alle de unge som er med på sitt første stevne, som hopper over 10 cm bommer. Da er det ikke tørt i øyekroken. Det er også moro å se veksten i kjøresporten, og nye ekvipasjer i sporten. Å jobbe sammen mot målene. Toppsporten er moro, men det er bredde og rekruttering som er det morsomste av alt, avslutter Hilling.