Hvordan forebygge belastningsskader? Å varme opp hesten før du krever større oppgaver av den, er viktig. Blodtilførsel i muskulaturen og produksjon av leddvæske er vesentlig for å unngå belastningskader. Feltritt-treneren gir tips.
Tekst: Hans Bauer/Mette Sattrup
Holdbarhet er hestens viktigste egenskap. Er hesten halt, har vi ingen nytte av den. Mye av hestens holdbarhet kommer gjennom avl, og derfor er det en fordel å ha et avkom etter hester som selv har prestert i sporten. Det vi gjennom trening kan påvirke mest, er miljøfaktorene. Underlaget vi trener på er også veldig avgjørende for hestens holdbarhet.
Som rideunderlag for voksne hester, er det mest ubehagelig med underlag som slipper, altså om friksjonen er for liten. Et underlag skal ha bra grep, men ikke så bra at hoven sitter helt fast. En liten glidning er nødvendig.
Selv trener jeg mye på varierende underlag for at hesten ikke skal bli overanstrengt i en gruppe av muskulaturen. Mye av treningen er å skritte på asfalt og harde underlag. Når hesten setter ned foten spenner den tåen, og da blir de stabiliserende musklene mer aktive og trenes opp. Det øker sirkulasjonen og gir sunnere ben. Men man skal ikke overdrive det heller. Hesten skal ikke bli varm i bena etter jobben, da har man gjort for mye.
Å ri på veldig mykt underlag kan man gjøre nå og da, men ikke daglig.
60 prosent av hestens vekt uten rytter er på frambena. Når rytteren sitter foran tyngdepunktet, forsterkes belastningen. Det gjelder å trene hesten så den blir sterk i bakbena, slik at den kan bære mer vekt. Det øker hestens holdbarhet, siden hestene oftest ryker i frambena.
De fleste av oss er for forsiktige når vi trener hester. Vi trener for lite, og får liten eller ingen effekt av treningen. Så finnes det også en del som «flårir» rundt og rir i stykker hesten, og så finnes det noen få som virkelig har følelsen av å trene opp et dyr på toppnivå.
En enkel huskeregel for meg er at jeg varierer treningen gjennom å skifte innhold hver annen dag. Med andre ord, maksimalt to like dager etter hverandre. For eksempel etter to dager med dressurtrening, må jeg ut på tur. Når jeg skritter på tur, passer jeg på å ri i ulendt terreng, for å få mer ut av rideøkten.
Feltritt-trenerens tips:
Hva gjør vi feil, som fører til belastnings-skader, og hvordan kan vi forebygge disse skadene? Hva slags trening er smart på ridebanen - og hvor ofte? Hvilken betydning har underlaget? Hva skal man gjøre mer og mindre av?
Disse spørsmålene stilte vi en veterinær, samt tre trenere innen sprang, dressur, feltritt og distanse.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hestesport.
