Ta vare på seniorhesten

Hvordan merker man at hesten blir eldre, og har andre behov? Hvordan kan man vedlikeholde seniorhesten på best mulig måte?

av
Rebecca Ballestad-Mender
Her får du tips til hvordan du tar best mulig vare på den eldre hesten. (Foto: NRYF)

Tekst: Trine Meiningen

-Det er flere seniorhester nå enn for 20-30 år siden, og gjennomsnittsalderen har økt, forteller produktsjef for hest hos Felleskjøpet, Idun Rosenfeld, som er veterinær og har doktorgrad i ernæring på hest. Hun gir gode råd om vedlikehold og fôring av seniorhesten.

Hvordan vurdere alder?

-Det er mange hester nå som er over 20 år, og noen som er over 30 år. Tidligere var hestene gamle når de var over 20 år, men det er måten vi holder hest som gjør at seniorhestene er i mye bedre form nå enn før, sier Rosenfeld.

Tidligere var hestene gamle når de var over 20 år, men det er måten vi holder hest som gjør at seniorhestene er i mye bedre form nå enn før, sier Idun Rosenfeld, veterinær og produktsjef ved Felleskjøpet. (Foto: NRYF)

Når man skal vurdere alderen til en hest er det tre punkter å tenke på. Det første er antall år hesten faktisk er. Dette er lett å måle, men sier ikke alt om hvor langt aldringsprosessen har kommet. Hestens fysiologiske alder blir påvirket av aldringsprosessen, og om hesten har gått hardt eller har hatt mange skader. Fysiologisk alder sier mye om hestens daglige form og trivsel. Det siste man ser på er demografisk alder, hvor gammel hesten er i forhold til sin hestetype.

-Traverhester har ofte avsluttet sportskarrieren sin når de er åtte til ti år, mens en ridehest er kanskje i sin beste form når den er 13-14 år. En shetlandsponni forventer man at ikke er gammel før den er 25-30 år, mens en fullblodshest kan være gammel når den er 18-19 år. Det er individuelt, sier Rosenfeld.

En ridehest er kanskje i sin beste form når den er 13-14 år. (Foto: NRYF)

Ta vare på tennene

Det er ofte på tennene man først kan se om hesten er gammel.

-Hvis det først begynner å bli problemer med hestens munn, og man ikke oppdager det raskt nok, kan hesten fort bli gammel. En hest med god tannhelse vil holde seg ung lenger. Hvis man legger litt jobb inn i tannhelsen i hestens yngre år, så vil man få igjen for det senere.

Hestens tenner slutter å vokse når den er omkring 14 år. Røttene er meget lange og fortsetter å skyve på tennene, men når hestene er 20-22 år, så er det ikke mer å skyve på. Det som raspes ned da vil ikke lenger vokse ut, tennene blir glatte og gir ikke tyggemotstand.

-Tennene blir slitt, løsner eller det kan gå av skall. Da pakker det seg fôr mellom tennene som kan gjøre vondt for hestene. De tygger dårligere og fordøyer dårligere. Det er i tiden før hestene blir gamle at man legger grunnlaget for god tannhelse, sier Rosenfeld.

Det er ofte på tennene man først kan se om hesten er gammel. (Foto: NRYF)

En hest med god tannhelse vil holde seg ung lenger. Hvis man legger litt jobb inn i tannhelsen i hestens yngre år, så vil man få igjen for det senere.


Endring i fordøyelsen

Når hestene blir eldre jobber fordøyelsessystemet saktere. Tarmbevegelsene går saktere, og hestene er mer utsatt for forstoppelse. Mikrobene i tarmen, som er viktig for fordøyelsen, blir endret og tarmmiljøet blir forstyrret.

-Hestene går ned i vekt og må ha mer lettfordøyelig mat når de blir eldre. Det klassiske er at de ikke klarer å fordøye høyet godt nok. Mange hesteeiere er redd for stivelse i fôret, men man må likevel opp i stivelsesmengde, for at seniorhesten skal ha næringsstoffer de klarer å fordøye. Grunnen til at mange er redd for å gi fôr med for mye stivelse er på grunn av PPID eller Cushing syndrom. Det er en vanlig sykdom, der man ser at hestene ikke feller pels, og er relatert til forfangenhet. Dette er en sykdom man har blitt mer oppmerksom på de siste 20 årene. Hestene blir insulinresistente, og man er redd for å fôre med stivelse. Det finnes medisiner som for de fleste fungerer godt. Hestene må da få medisiner for å kunne fôres godt, så de ikke går ned i vekt, sier Rosenfeld.

Å gi fett er en måte for å få i hesten ekstra energi.

-Mange eldre hester mister appetitten, og de spiser ikke så mye. Da må maten de spiser være mer energirik. Fôret kan tilsettes olje, eller man kan bruke et mer fettrikt fôr, og da er det kraftfôr vi snakker om. Muslifôr egner seg best, men det er den totale energitilførselen som gjelder. Velg gjerne et muslifôr som ikke har veldig høyt fiberinnhold, siden seniorhesten ikke lenger fordøyer fiber like godt.

Når hestene blir eldre jobber fordøyelsessystemet saktere. Tarmbevegelsene går saktere, og hestene er mer utsatt for forstoppelse.


Hestene går ned i vekt og må ha mer lettfordøyelig mat når de blir eldre. (Foto: NRYF)

Følg med på hesten

Dersom hesten er gammel i antall år, men fungerer godt, trenger man ikke å gjøre store endringer.

-Man endrer ikke fôring bare på grunn av et tall. Noe må ha endret seg hos hesten. Vær oppmerksom på hesten, så man oppdager endringer tidlig. Det kan være at hesten har gått ned i vekt, pelsen ikke er så blank lenger, eller energien er mindre. Da må man være raskt ute med å endre på fôringen.

Mikrobene i tarmen produserer ikke like mye B-vitaminer når hesten blir eldre, derfor kan hestene bli litt mattere i pelsen. Da kan en seniorhest ha behov for tilskudd av B-vitaminer.

Dersom hesten er gammel i antall år, men fungerer godt, trenger man ikke å gjøre store endringer. (Foto: NRYF)

Utsatt for forstoppelser

Seniorhester kan oftere plages med forstoppelser.

-Det går tregere i fordøyelsessystemet, så man skal være litt ekstra oppmerksom på at hestene får i seg nok væske. Oppbløtt betfiber inneholder vann som ikke blir frigjort før i tykktarmen, da frigjøres vannet akkurat der hesten trenger det for å unngå forstoppelser. Det er et fint fôr å legge til da det gir ekstra væske, sier Rosenfeld.

I denne årstiden står kanskje hestene mer stille, fordøyelsessystemet blir tregere og hestene kan lettere få kolikk. Da må hestene fristes til å drikke mer.

-Vannet kan tilsettes melasse, eplejuice, salt eller annet. Det kan være greit å ha en ekstra vannbøtte, eller mer vann i kraftfôret.

Rosenfeld minner også om viktigheten av bevegelse.

-Hvis hesten er pensjonist, kan bevegelse sette fart på tarmsystemet. Det kan hjelpe å leie eller skritte hesten i 15-20 minutter, eller oppfordre flokken til å løpe litt, om de går ute. Å få opp pulsen litt hjelper på å flytte tarminnholdet. Hvis hesten trenger bevegelse, men kroppen ikke klarer, og man ikke kan hindre forstoppelse med minimum av mosjon, må man vurdere om hesten har et godt liv, mener Rosenfeld.

Det er mange eldre hester som får spesialfôr i årevis fordi de ikke lenger klarer å tygge høy.

-Hestene kan klare seg lenge på oppbløtt graspellets, men en rasjon på kun graspellets kan medføre kolikk, så det er viktig at de får i seg så mye grovfôr som mulig. Slik kan de leve lenge. Rosenfeld har selv opplevd en hest som levde til å bli 42 år.

I denne årstiden står kanskje hestene mer stille, fordøyelsessystemet blir tregere og hestene kan lettere få kolikk. Da må hestene fristes til å drikke mer. (Foto: NRYF)

Hvis hesten trenger bevegelse, men kroppen ikke klarer, og man ikke kan hindre forstoppelse med minimum av mosjon, må man vurdere om hesten har et godt liv.


Seniorhester i sporten

Mange seniorhester fungerer fortsatt godt til bruk, og noen kan enda sees på konkurransebanene.

-Det er fantastisk bra at det er hester i sporten som er over 20 år. En sportshest er en toppidrettsutøver med god fysikk. Slitasje, skader og forkalkninger er gjerne det som setter en stopp, så hvis hestene klarer å holde seg unna det, kan de holde lenge, sier Rosenfeld. Hun opplever at det er mange som tar godt vare på de eldre hestene sine.

-Mange hesteeiere er villige til å strekke seg utrolig langt for seniorhesten sin. Det er for det meste positivt, men noen ganger kan det bli for mye. Det er vanskelig for en eier å se forskjell på hesten fra dag til dag, og vite når det er nok. Det er ikke slik at en rød lampe lyser. Eierne ser det ikke alltid selv, og det er aldri av vond vilje.

Mange seniorhester fungerer fortsatt godt til bruk, og noen kan enda sees på konkurransebanene. (Foto: NRYF)

Spesielle hensyn

Det er flere ting å ta hensyn til når man har en seniorhest.

-Seniorhestene er dårligere til å regulere temperaturen, derfor bør det være lavere terskel for å legge dekken på en seniorhest, sier Rosenfeld. En hest med lite underhudsfett vil miste mer varme enn en som er i bedre hold, og det kan være nødvendig å kle ekstra godt på den i kulde og vått vær.

Man må også ta spesielle hensyn om seniorhesten går ute i flokk med flere hester.

-Seniorhesten detter ofte i rang i flokken, og kommer ikke helt til matkilden. Derfor er det viktig å holde et ekstra godt øye med dynamikken i flokken. En seniorhest har ikke optimale tenner, og trenger mer tid og ro for å spise. Det kan være lurt å ta inn seniorhesten en gang eller to om dagen for få ro rundt måltidet.

En annen ting som er viktig å tenke på er vedlikehold av muskelmassen.

-Det er gjort mye forskning på eldre mennesker. Når man passerer 35 år, går evnen til å bygge muskler ned. Sånn er det med hester også, men vi vet ikke akkurat når dette skjer. En seniorhest som blir stående og mister muskelmasse, vil ha vanskeligheter med å bygge muskler på nytt. Det er individuelt fra hest til hest, men det er viktig å holde de i gang. Hvis hestene blir stående, er det vanskelig å få muskelmasse og lungekapasitet tilbake, sier Rosenfeld.

Dette blir vanskeligere jo eldre hestene er. Eldre hester tåler å få helt fri dårligere enn da de var yngre.

-Hvis hesten er 25 år og i god form, så gi ikke hesten fri bare for å gi den fri, for da vil du slite for å få den i form igjen, råder Rosenfeld.

Det er flere hensyn å ta når hesten blir en seniorhest. (Foto: Andrew Neel/Pexels.com)

Vanskelige avgjørelser

-Gi seniorhestene TLC. Tender, love and care, sier Rosenfeld.

Hestene betyr mye for mange, og for å ta godt vare på seniorhestene kan det være vanskelig å forholde seg til tøffe valg.

-Hesten har en stor verdi i hjertene til folk. Det som er så fantastisk med hestesporten, er at man får en venn, og man lærer om omsorg. Når hesten har vært en god venn vil man strekke seg langt for å gi den en god alderdom.

Rosenfeld minner om at det også innebærer vanskelige avgjørelser.

-Det kan være best at hesten får slippe om den har daglige smerter. Hesten er et flokkdyr. Hvis den ikke klarer å løpe fra fare, så utgjør det en stressfaktor. Det er en vanskelig vurdering.

Rosenfeld råder hesteeiere til å snakke med andre, og ha en nøytral diskusjonspartner når det kommer til hestens helse, en som ikke er påvirket med hjertet. Slik kan man lettere ta de rette avgjørelsene til beste for hesten når den tiden kommer.

Når hesten har vært en god venn vil man strekke seg langt for å gi den en god alderdom. (Foto: Arthur Krijgsman/Pexels.com)

Snakk med andre, en nøytral person, når det kommer til den eldre hestens helse – en som ikke er påvirket med hjertet. Da tar man lettere de rette avgjørelsene.


Relaterte artikler