Sprangsportens kongepar

Nå står imidlertid den dobbelte gullmedaljøren fra VM Herning 2022 og rytteren som topper verdensrankingen i sprang i fokus. Etter at han også nylig vant den prestisjetunge Rolex topp ti finalen under CHI de Genève og i tillegg nå topper sammenlagtlisten i Longines FEI verdenscup, er han rytternavnet på alles lepper. Svensken er nær sagt den alle vil ha en del av. I oktober gjestet han Kingsland Oslo Horse Show, og vi fikk en prat med den beskjedne, sjeldent reflekterte og samtidig svært så slagferdige verdenseneren.

Et voldsomt driv

I en alder av 41 år har medaljegrossisten Henrik von Echermann oppnådd mer enn de fleste. Sammen med resten av spranglandslaget vant han Radiosportens Jerringpris for sportsåret 2021. Dette er det svenske folkets årlige pris for største idrettsprestasjon. Nok en gang er han nominert til den prestisjetunge prisen i 2022, men denne gangen for egne fabelaktige prestasjoner, som første svenske rytter med individuelt VM-gull noensinne. Men hva har gjort ham så god?

- Jeg har et voldsomt driv, for jeg vil bli bedre hele tiden, sier den celebre norgesgjesten. Men den dagen jeg ikke har dette drivet, da slutter jeg, fastslår han. Da bommer man nemlig på ting som man ikke må bomme på. I vår sport må man være 110% fokusert for å kunne prestere bra. Jeg har også alltid i tankene at vi taper mer enn hva vi vinner, og det gjør også at jeg som rytter ønsker å gå videre.

Engasjert lener han seg frem og fortsetter.

- Det er hardt, men samtidig er det dette jeg elsker å gjøre. Og du vet, det er mye enklere å jobbe hardt når det er gøy. Jeg liker virkelig det jeg gjør, men det tar tid å bli god. Vi holder jo på med dyr, og vi må bruke mye tid på dem. Alle som én må vi begynne på gulvet og jobbe oss oppover. For sporten vår handler ikke bare om å kunne ri godt. Den innebærer jo også så mye annet. Man må lære seg å ri en hest, og man må kunne utdanne den og lære den å kjenne. Og det som er så sjarmerende med sporten vår, er å kunne få ta hvert individ så langt det går. For meg er dette en voldsom motivasjonsfaktor, smiler han.

Å kjenne sin hest

En viktig faktor på veien til suksess er arbeidsvilje og indre motivasjon, men også å virkelig kjenne hesten sin.

- Man må kjenne sin hest for å kunne hjelpe den på best mulig måte, presiserer Henrik von Echermann. Mange undervurderer relasjonen mellom hest og rytter. Men det er jo jeg som eksakt vet hvordan bena på hesten min er, det er jeg som må sjekke boksen, og det er jeg som må vite hvordan hesten min trives best for å kunne bevare humøret og arbeidsgleden. Og det er også jeg som må kjenne utstyret mitt og vite at hodelaget sitter som det skal. Det er vel alle disse små, viktige detaljene som også gjør at jeg er blitt god, smiler han. Til enhver tid er det jeg som må stille meg selv spørsmålet om hvordan hesten min kan ha det best både fysisk og psykisk, og også den som må legge planen for den. Gjennom å optimalisere alt man gjør, får man mye tilbake, for man kan jo ikke snakke med hesten. Men at jeg nå også driver min egen stall og derfor bare jobber med de hestene jeg selv velger, betyr selvsagt også mye for at jeg er god.

Skynde seg langsomt

Og gode, det er som kjent også de øvrige rytterne på det svenske seniorlandslaget der Henrik von Eckermann fikk fast plass etter at resultatene for alvor begynte å tikke inn.

- Vi tilhører jo en generasjon ryttere som har gått hele veien, sier han. - Den eldste på laget vårt er 60 år, mens jeg med mine drøyt 40 er den yngste. Sammen har vi en enorm erfaring. Dette er en stor fordel i sporten vår. Jeg rir sammen med fantastiske ryttere, men vi har også fantastiske hester. Det vanskelige er at man må ha folk som virkelig vil dette, for hester som kan utdannes, de finnes jo. For meg er utdanning av hest nøkkelordet for å lykkes. For å kunne prestere må hestene være pigge og freshe, og de skal synes det er gøy. Men når man har en fin hest, må man også vite å sette på bremsen og skynde seg langsomt. For jo mer kvalitet, jo mindre feil får man gjøre, og dagens moderne spranghester har også mye blod som krever sin rytter.

Verdenseneren snakker seg varm, for dette brenner han virkelig for.

- Selvsagt må vi ha en bra hest for å kunne vinne, og for å oppnå kortsiktige resultater. Og det er ikke tilfeldig at de beste rytterne er der hele tiden, for dette vet de. Men samtidig vet de også at selv om de kanskje ikke sitter på en verdensstjerne når det gjelder talent, så kan det fortsatt bli en fin hest, smiler han. Men balansegangen er vanskelig, for som profesjonell rytter vil man jo vinne de store stevnene, og vi vil vel alle ha den beste sporten?

Engasjert snakker den meritterte rytteren også om fremtidens mulige kollegaer.

- Unge ryttere må begynne på bånn. De må få erfaringen og klatre i klassene. Det som er bra med femstjernersstevnene, er begrensingene for startlistene. 60 % av utøverne får plass på grunnlag av ranking, 20 % plukkes ut av forbundene, og de resterende 20% står arrangøren for. Dette gir gode muligheter for utvikling.

Fantastiske, men forskjellige

Selv har Henrik von Echermann gjennom et allerede langt liv som profesjonell, ridd mange hester og har lært mye av dette. Og noe av det viktigste er å møte de ulike hestene med forskjellige forventninger. Mens for eksempel et VM uten gull med King Edward ville ha vært en skuffelse, føltes fjerdeplassen i Grand Prix i Roma med det ni år unge stjerneskuddet Iliana som en stor seier, forteller rytteresset engasjert.

- De seneste seks årene har jeg selv hatt to fantastiske hester, men samtidig også to helt forskjellige hester, forteller han. Toveks Mary Lou hadde ikke kapasitet til å hoppe de store hindrene, men hun var kjempeforsiktig. Etter hvert fikk hun selvtillit og kunne hoppe stort, men om vi ikke hadde tatt tiden til hjelp, hadde hun sluttet å tro på seg selv. Om hesten din ikke har all verdens kapasitet, har den kanskje likevel hjertet og dermed også viljen til å bli god. Men som rytter er det også viktig å ha i tankene at den beste hesten ikke alltid er den beste hesten for deg.

Zlatan i hest

Men hva er det med King Edward som gjør ham så spesiell?

- King Edward har alle kvaliteter, langt utover det vanlige, smiler den tobente kongen av ringen. Han er utrolig forsiktig, men er samtidig også modig på en god måte. Han har motor med en kraft som er helt makeløs, men hvor den kommer fra, det vet jeg faktisk ikke. Det kan jo være dressurblodet i ham som slår inn?

At King Edward som har gjort det umulige mulig - å gjennomføre sportens to største internasjonale mesterskap på rad uten å ta én eneste bom, forteller mye om kapasitet, men også om personligheten, hjertet og viljen til denne lille, store hesten.

- Som karakter er han så cool, men likevel så bra. Han er jo en Zlatan i hest, ler verdenseneren og fortsetter. King Edward er så selvsikker og har en sånn enorm kraft. Han bare vet han er god. Jeg har aldri hatt følelsen av å sitte på en liten hest, han har bare korte ben, forklarer han smilende. Og i tillegg har han en galopp som er større enn noen annens og også en utrolig spenst, omtrent som vår store svenske høydehopper og OL-vinner, Stefan Holm. Han er veldig sunn og frisk, så vi forsøker å være forsiktig med stevnene han starter, slik at vi kan ha glede av ham lenge. Og etterpå blir han selvsagt også videre hos meg. Så en klon får du altså aldri oppleve, for det finnes bare én King Edward, og det er det som er sjarmen i det hele, smiler han igjen.

Viktige verdier

Selv har Henrik von Echermann fortsatt ridestøvlene godt plantet på jorden, alle fremganger til tross.

- Svensk ridesport er i fremgang, og vi har opplevd store internasjonale suksesser. Samtidig må vi huske at sporten vår fortsatt ikke er tennis eller fotball. Selv prøver jeg å inspirere andre til å gå den samme veien som jeg selv har gjort, men det finnes ingen kort vei. I dagens samfunn mangler mange den tålmodigheten som skal til, og i sporten vår kan vi kun pushe det til et visst nivå – ikke som du vil, men den veien hesten velger. Du må lede hesten frem til målene dine, men de kan ikke tvinges frem.

Et sunt verdisyn er utvilsomt viktig for verdenseneren.

- For meg er det viktig at det fortsatt finnes en mulighet å kunne ta seg opp i sporten ubemidlet. For visst snakker vi om hardt arbeid, men det går. Du må bare arbeide hardere enn andre, men sånn er det i livet, smiler han skjevt. Forutsetningene er ulike, men du må bare legge inn et ekstra gir, for ingenting kommer av seg selv. Og det er heldigvis ikke sant at dette ikke lar seg gjøre. Selv tenker jeg at dette gir håp for samfunnet, for tiden vi lever i. Det hjelper heller ikke å klage eller sammenlikne seg med andre. For livet er ikke rettferdig, og med en sånn innstilling har man kommet langt i livet. Til sist går vi samme vei, så vi må jo gjøre det beste ut av situasjonen, sier han ettertenksomt.

Selv føler familiemannen Henrik von Eckermann at han har fått mye på plass.

- Gjennom relasjonen til ektefellen min, Janika Sprunger, er nå mye av livet på plass, ja, smiler han. Noah på tre har også gitt oss et annet perspektiv. Livets gang har sine faser, og når man er ung, tror man at ingenting er viktigere enn rytterlivet. Man er så fokusert på sporten, men som far ser man noe annet. Det vil jo selvsagt være gøy om Noah vil ri, men jeg vil ikke føre ham inn i det. Men om han vil, støtter jeg ham, for et liv i sporten gir både fordeler og ulemper. Det viktigste er uansett at han selv finner sin egen vei, avslutter rytteren som selv har valgt å nettopp gjøre akkurat det.