Sportshester med og uten sko - et vitenskapelig prosjekt
Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og Agria er inne i sin siste fase av et omfattende forskningsprosjekt med Peder Fredricson, hvor den norske hovslageren Aksel Vibe har spilt en viktig rolle. I dag presenteres de første resultatene av prosjektet, under VM i Herning.
Det hele begynte da Peder Fredricson begynte å trene og konkurrere noen av hestene sine uten sko. - En hest i stallen hadde en skade, og ble behandlet flere ganger uten å bli bra. Jeg opplevde at jeg ikke kunne fortsette med å behandle den igjen og igjen. Så vi tok av skoene og slapp den ut i paddock i et år, for at skaden skulle få tid til å leges, forteller Peder til Agria.se. - Da hesten skulle settes i gang igjen, fikk jeg det for meg at jeg skulle prøve uten sko. Og den kom tilbake i sporten - riktignok ikke helt uten problemer - men den hoppet ganske store klasser i perioder. Det tror jeg ikke hadde gått med tradisjonelle sko. Nå går stort sett alle hestene uten sko og vi har langt færre skader på bein og høver, sier han.
Peder tok så kontakt med professor Lars Roepstorff og spurte om han kunne forklare de positive effektene på en vitenskapelig måte. Det kunne han ikke, ettersom det ikke finnes gode nok svar i eksisterende forskning. I samarbeid med veterinær Staffan Lidbeck ble så Agria Dyreforsikring kontaktet, og prosjektet så dagens lys.
Professor Lars Roepstorff er selv veterinær, og har en doktorgrad i funksjonell anatomi fra SLU. Som ekspert på underlag, er han for tiden aktuell med å ivareta og kontrollere underlaget under verdensmesterskapet i Herning.
- Vi vet jo at det er forskjell, både utifra hva vi kan se, og hva rytteren føler, forteller hovslager Aksel Vibe. Han har etablert seg som en av våre mest kjente hovslagere, som vinner av NM, Nordisk og EM for hovslagere. Han har også vært på landslaget i mange år, og har deltatt i VM i Calgary ved flere anledninger.
Nå er han en av to hovslagere i teamet som har bidratt i prosjektets tredje og siste fase. Her har det blitt gjort målinger på et antall hester på Grevlundagården som har utført samme oppgaver med og uten sko. Ved hjelp av høyhastighetskamerer analyseres hestenes bevegelser og ulike krefter i benene beregnes. Eksempelvis sammenlignes påvirkningen på spesielle ledd, gaffelbånd eller på den dype bøyesenen.
Kunnskap er veien til alt
De to første fasene omfatter en litteraturstudie for å få oversikt over hvilken forskning som allerede er gjort på området, i tillegg til dybdeintervjuer med ryttere, veterinærer, hovslagere og andre aktive om hvilke erfaringer de har. - Vi er ikke ute etter meninger eller om man er for eller imot, forteller Lars Roepstorff til Agria.se, det er den erfaringsbaserte kunnskapen som er i fokus. Metoden skal være så nøye beskrevet at andre forskere kan gjøre samme forsøk med samme resultat.
Krever enorm oppfølging
- Jeg tror ikke resultatet blir så overraskende, ler Aksel. Men det som er interessant, er hva Peder er ute etter med dette prosjektet.
Det var i fjor sommer at den svenske topprytteren tok kontakt med Mustad, en av verdens ledende produsenter av sko, søm og hovslagerutstyr hvor Aksel jobber som fagkonsulent. - Han hadde hatt noen hester barfot, men de fungerte ikke alltid optimalt uten sko i alle sammenhenger. Uten sko blir de sårbeinte ved bruken som kreves og underlaget de må gå på. Hoven gir heller ikke tilstrekkelig feste på alle slags underlag.
Ønsket var derfor å få utviklet produkter som kunne ta vare på det beste fra to verdener. Han ønsket å bevare det han ville ha fra barfot hvor du påvirker hoven lite i forhold til det som er naturlig. Når man legger på sko, påvirker det hov- og biomekanikken. I toppsporten hvor marginene kan være veldig små, vil vekten også kunne ha noe å si.
Å kombinere dette i produkter er veldig vanskelig, og Peder ville jobbe med Mustad om utvikling av nettopp dette. Aksel ble derfor sendt til Peder for å snakke med ham. - Jeg så på noen av hestene hans, og hjalp til med det. Det førte til at jeg nå er på Grevlundagården fast en gang i måneden, hvor jeg samarbeider med en annen hovslager.
Han understreker at det krever enorm oppfølging når det gjelder verking for å holde dem der de er. Det er ikke bare å rive av skoene. Peder følger selv opp i tillegg til hestepasseren, underlag blir tilpasset, det blir brukt boots («sneakers») - alt for å holde hestene uten sko.
- Peder er veldig involvert og alltid nysgjerrig. Han er konstant på jakt etter nye løsninger og har egen veterinær for å ta bilder av hovene, for å se hvilke vinkler som fungerer best. Nå vet vi blant annet mer om hvilke vinkler og mål All In fungerer best på.
Hovvinkler er individuelt for hestene
- Når det gjelder røntgen og vinkler, så er det flere som hevder at det er visse vinkler som er bedre enn andre. Det stemmer ikke, sier Aksel som er opptatt av å fremheve at bildet er langt mer sammensatt enn som så.
- Man må se på flere parametere enn bare vinklene man ser på røntgenbildene. Det kan skille mange grader på hvor ulike hester er optimalt funksjonelle. Du kan ikke se på én faktor isolert. En grundig dynamisk og statisk evaluering av hver enkelt hest over tid er avgjørende. Ikke bare av hoven, men hele hesten, bedyrer han.
Det finnes mye forskning på høver og effekt av skoing internasjonalt, men ifølge Aksel er det lagt lite vekt på å få definert hvordan hestene er skodd i forsøkene. - Når man leser forsøkene, kan det stå f.eks. kun at den er skodd med ridesko. Det jeg vil vite, er hvilken verkingsprotokoll som er brukt, hvor mange sømmer var satt i, hvilke sko var brukt, hvilken dimensjon på skoene ble brukt? Disse svarene finnes ikke i rapportene i forskningsprosjektene, og det betyr at verdien av arbeidet er mindre verdt i praksis for min yrkesgruppe, forklarer han.
Verkings- og skoingsprotokoller
Og nettopp dette er noe Peder var opptatt av, som initiativtaker til prosjektet. Hvis man skal gjøre forskning, skal det være en praktisk verdi for hestene.
I selve forsøket er alle de åtte hestene skodd av Aksel, og alt er gjort samtidig. Helt likt. De har vært to i hovslagerteamet, dermed har de kontrollert hverandre, og fulgt en beskrivelse og protokoll.
At hver hovslager skor på sin måte, er han ikke nødvendigvis enig i. – Hovslagere er bare ikke alltid like flinke til å beskrive hvordan arbeidet er gjort. Verkings- og skoingsprotokollen jeg har laget til dette studiet er basert på internationalt anerkjente definisjoner og vil være noe de fleste av mine kollegaer vil kjenne seg igjen i.
Sammen om bedre hestevelferd
I virkeligheten har alle hovslagere hatt hester som har fungert med og uten sko gjennom hestens ulike livsfaser og sesonger til alle tider. Og litteratur som går to hundre år tilbake i tid, er fortsatt aktuell i dag, mener gudbrandsdølen.
- At vi nå får mer kunnskap, og at internasjonale toppryttere prøver seg med hester uten sko, er gledelig. Men vi vet hvor arbeidskrevende dette er. Det er ekstremt, og for veldige mange - og spesielt i Norge, på grunn av forholdene vi har - er dette utrolig krevende.
-Jeg gjør det ikke selv, engang, smiler Aksel. Det er mye enklere og sikrer at de har det bra, når de har på seg sko. At vi får ny kunnskap, bidrar til å nyansere det vi allerede vet. Vi har skodd i flere tusen år, så det er få overraskelser som kommer.
Mindre polarisering og bedring av hestevelferden
En av målsetningene for prosjektet er at det skal bidra til mindre polarisering og færre subkulturer. - En tredjedel av hestene i min praksis er uten sko. Så jeg må kunne det. Og nå er jeg barfotverker for de beste hestene i verden! Da skal man vite hva man kan, og jeg er full av ydmykhet hver eneste gang.
- For en gutt fra Gudbrandsdalen er det fantastisk å ende opp på et sånt team. Jeg lærer masse, og Peder stiller store krav til hvor innovative vi skal være, for problematikken er jo at om hesten ikke fungerer 100% uten sko, så må de skos.
En stor del av det hovslagerteamet gjør, er derfor å utvikle og eksperimentere med nye skodesign som skal oppfylle kravene til hestene og sporten. Og det vil komme nye ting … men det kan han ikke si noe mer om, annet enn at det er spennende nyheter på gang.
Det er liten tvil om at Aksel er dypt engasjert i prosjektet og brenner for temaet. - Det er så godt å se hvilken genuin hesteinteresse som ligger til grunn for dette prosjektet, og hvor mye det betyr for alle de involverte at dette blir bra. Å få være i systemet til Peder som er så oppriktig godt, og hvor de jobber så hardt for at hestene skal ha det bra - det er ingen kompromisser på dyrevelferd, det jeg har sett.
Peder er svært bevisst på at han er et forbilde, som mange følger med på.
-Jeg er også bevisst mitt ansvar om å være tydelig på det vi holder på med, og det er dyrevelferd. Det er mange flinke folk med gode holdninger og kunnskap i Norge, men jeg håper det er flere som henger seg på den samme måten å tenke helhet på slik som vi har sett fra Peder, oppfordrer Aksel til slutt.
De første resultatene fra forskningsstudiet «Uskodde sportshester – for holdbarhet og ytelse» blir presentert fredag under VM i Herning.
