Noe helt spesielt
På en skala fra null til ti må jeg si hundre, for dette var fantastisk gøy, jubler Bærum Rideklubbs Hanna Cecilie Wicklund etter at ungryttergullet 2022 ble sikret i Grenland med Infinity HST denne søndagen. - Og medaljekampen, den ble uhyre spennende, akkurat som vi vil ha det i et nasjonalt sprangmesterskap.
Årets ungrytterfinale i sprang unders norgesmesterskapet innendørs i regi av Grenland Ryttersportsklubb denne søndagen ble akkurat så spennende som en slik klasse bør være. Ni ekvipasjer stod med null fra gårdagens 1. avdeling, men fra bunnen til toppen av den foreløpige resultatlisten skilte kun to riv. Og utover dagen skulle det også vise seg at Terje Olsen-Nalum og team bød på utfordringer som skilte godt i dette mesterskapet sponset av Kingsrød Trading .
Etter at den første av de to rundene i 1,40 m var gjennomført, var ni feilfrie ekvipasjer redusert til følgende fem: Martine Mariero Moe/ Dinero De Laubry fra Larvik og Sandefjord Rytterklubb, Synne Marit Eide/ Kleine Cherie fra Dikemark Rideklubb, Hanna Wicklund/ Infinity HST fra Bærum Rideklubb, Ylva Høidal/ Havanna Heart fra Fredrikstad Rideklubb. og Ada Braaten Johnsen/ Plietsch fra Drøbak Rideklubb. Her stod vi dermed tilbake med ekvipasjer som alle har gjort seg bemerket gjennom sesongen, og som alle tidligere har vist at de har visst å holde bommene oppe når det gjelder som mest.
Og de fem ekvipasjene visste også hvor skapet skulle stå i den andre runden av dagens avgjørende 2. avdeling. Samtlige klinket nemlig til og beholdt nullen i protokollene, og dermed var det duket for omhopping om årets ungryttermedaljer i INM ved nettopp disse fem.
Og for en spennende medaljekamp dette ble! Martine Marieroe Moe var først ut med Dinero De Laubry, fikk dessverre et stopp i kombinasjonen 9A - B, og var dermed ute av medaljekampen. Deretter var det Synne Marit Eide og Kleine Cherie som skulle prøve seg. Også denne duoen måtte legge inn et stopp underveis, og dermed var medaljekampen fortsatt åpen. Hanna Cecilie Wicklund og Infinity HST var neste ut, satte en klokkeren nullrunde og satte dermed de to øvrige utfordrerne under press. Fjerde utfordrer, Ylva Høidal og Havanna Heart, pådro seg også et riv ut av kombinasjonen, men kapret sølvet etter en rask runde. Siste ekvipasje ut, Ada Braaten Johnsen og Plietsch, måtte på sin side se en bom falle på hinder nummer 8 og sikret dermed bronsen i årets INM for unge ryttere.
- Om man holdt rytmen og flyten, så kom hindrene veldig fint og naturlig for hesten, men om man mistet dette, da kunne det bli vanskelig, konstaterer Bærum Rideklubbs Hanna Wicklund,som altså ble vinner av årets ungryttergull.
- Jeg er så utrolig takknemlig for den fine hesten min som alltid gjør alt for å hoppe feilfritt, fortsetter hun smilende. – Jeg var i tvil om hvilken hest jeg skulle velge, - om jeg skulle velge den jeg har ridd flere NM og ett Nordisk på fra før med bra resultater, eller om jeg skulle la Infinity prøve seg. Jeg gikk derfor etter magefølelsen og valgte Infinity, selv om han nok er en mer typisk utendørshest. Og selv om han aldri har hoppet et INM før, så visste jeg at han kom til å gjøre alt for å gå null, og det gjorde han, jubler hun.
Og rutinerte Hanna, hun var utrolig spent i forkant av den avgjørende omhoppingsrunden og visste det ville bli en hard kamp om medaljene:
- Selv om Infinity ikke hopper høyest over hindrene, så vet han akkurat hvor han har bena sine. Før omhoppingen var jeg spent, for jeg visste at jeg ikke hadde den ideelle lille raske speedhesten, men heller Infinity som er stor, og ikke alltid like smidig innendørs, forklarer hun. - Så det var egentlig vinn eller forsvinn, ler hun og legger til: - Da de to første fikk fire feil, så var det jo bare å prøve. For hesten min er desto mer forsiktig når det går fort, og det gjelder. Banen hadde mange galoppstrekninger, så det passet oss, og det holdt i mål! Utrolig gøy!
Men at Hanna og gullhesten Infinity skulle bli å finne sammen som ekvipasje i sporten på mesterskapsnivå, lå egentlig ikke i kortene:
- Det er denne hesten som gjorde at jeg kom tilbake i sporten, smiler hun. Jeg hadde sluttet å ri og skulle egentlig ikke begynne igjen, men vi hadde Infinity stående i Nederland som unghest uten at han gjorde spesielt mye. Og det var jo ikke noe stort poeng, så vi tok ham hjem under pandemien høsten 2020 for å utvikle ham og kanskje selge ham når han ble litt mer ridbar og kunne gå 1,20 m, forklarer hun. - Mamma og jeg begynte deretter å ri ham sammen, og jeg red når jeg hadde lyst. Og det som skjedde, var vel at jeg fikk mer og mer gnisten igjen etter hvert, smiler hun igjen.
Men at Infinity hadde kapasitet til å kunne gjøre det i de helt store klassene, det så ingen komme.
- Vi begynte med 1,10 m, og på ett år fikk vi ham opp i 1,30 m, noe som var mer enn jeg først hadde kapasitet til, sier Hanna. Men så stoppet det ikke, og jeg kjente at det var et eller annet spesielt med ham. Jeg kunne ha solgt ham da, men ville heller beholde ham og se hvor langt det kunne gå. Ett år senere igjen hopper vi vår første 1,50 m og har nå flere 1,45 m-plasseringer og nå sist – altsåogså INM-gull. Dette viser bare hvilken stjerne han er. Han er bare helt spesiell, gjentar hun.
Og at reisen fra å ha sluttet å ri via 1,10m og frem til dagens ungryttergull, er selvsagt også helt ubeskrivelig. Men uten et fantastisk team i ryggen, hadde tingene neppe vært de samme.
-Infinity og jeg har fått et helt unikt og uerstattelig bånd, og jeg håper jeg kan oppleve noe sånt mange ganger fremover. Men dette hadde virkelig ikke vært mulig uten det fantastiske systemet jeg har hjemme, forteller Hanna med varm røst. – Mamma og jeg jobber sammen hver dag, og vi har alltid en plan for uken, for året og for hver økt jeg rir. Alt vi gjør med hestene, har en mening. Å ha en mor med så mye erfaring til å hjelpe meg er gull, smiler gulljenta bredt. -Hun er verdens beste hestepasser, og jeg har ikke minst også en pappa som skyver all jobb til side og kjører meg Europa rundt. Og treneren min, Toril Hemmingby, er også helt gull og verdens beste trener, legger hun til. - Jeg hadde ikke klart dette uten henne! Hun pusher meg alltid til å våge å strekke med enda lenger, og er utrolig motiverende å ha som trener. Jeg er alltid glad for å ha henne med – i dag, og som alltid, avslutter Hanna Wicklund glad.
