Søvnmangel nedsetter prestasjonsevnen og øker risikoen for skader

Hester kan akkurat som menneske lide av søvnmangel. Hvis din hest presterer dårligere ved et stevne enn hva du forventer, kan faktisk søvnmangel være en årsak. Andre tegn på søvnmangel kan være overdrevent døsig hest på dagtid, at hesten sover på uvanlige tider (for den hesten) eller økt uro eller nervøsitet hos hesten.

av
Rebecca Ballestad-Mender
Søvnmangel hos hest går både utover prestasjonsevnen og kan øke risikoen for skader. (Foto: Maria Hagen)

Den dype søvnen er viktig for at hesten skal restituere seg, og den sover slik søvn kun hvis det er ro rundt den og den føler seg trygg. REM-søvnen kan ikke erstattes av noen annen type søvn. Hvis hesten ikke får sin tiltrengte REM-søvn, kan hesten gå inn i den typen søvn stående. Da kan hesten delvis eller helt kollapse før den våkner brått.
Søvnmangel må ikke forveksles med narkolepsi som er en sjelden, kronisk nevrologisk lidelse.

Forsket på hest og søvn

Årlig arrangerer organisasjonen ISES (International Society for Equitation Science) konferanser der det tas opp temaer som er viktige for hestevelferden. Søvn og søvnmangel var et av punktene på programmet under konferansen i 2018. Forsker Christine Fuchs fra Ludwig-Maximilian Universitetet i München fortalte om et forskningsprosjekt knyttet til søvn og hest. I studiet rekrutterte forskerne hesteeiere med hester som hadde vist tegn på å kollapse, og totalt 177 hesteeiere fylte ut et detaljert spørreskjema.

Forskerne besøkte 36 hester som hadde kollapset i sitt hjemmemiljø og hadde en kontrollgruppe med syv «friske» hester. Hver hest ble undersøkt av en veterinær og så observert i 24 timer. Alle forhold rundt oppstalling samt sykehistorie ble dokumentert. I løpet av perioden fikk hestene hele tiden målt forhold som hjerneaktivitet, EEG, øyebevegelser og muskelbevegelser.

Søvn og søvnmangel hos hest var et tema under ISES-konferansen 2018. (Foto: NRYF)

Smerter eller hvordan vi holder hesten er vanlige årsaker til søvnmangel

Forskerne gjorde viktige funn. Hovedårsaken til mangel på søvn i liggende stilling skyldtes forhold knyttet til hesteholdet eller smerter fra et fysisk problem. Spørreundersøkelsen viste en signifikant sammenheng mellom endringer i måten hesten ble holdt på eller dens omgivelser og hestens første kollaps. En tredjedel av de hestene de besøkte, hadde ikke nok plass i henhold til tyske retningslinjer for staller. I halvparten av tilfellene blant de 36 hestene, var kollapser direkte relatert til hendelser som endring i hesteholdet, ny stall eller en fysisk lidelse.

Søvnmangel kan gi kollaps, fysiske skader og endret adferd

Over 90 % av hestene i undersøkelsen ble skadet etter å ha kollapset. De vanligste skadene så forskerne i knær og koder (72,4 % og 68,4 %). 31 % av hestene hadde hodeskader og 18,4 % skadet hasene.

Av de 36 hestene var minste antall kollapser fire ganger i døgnet – og høyest antall hele 199 ganger. Observasjonene ga tydelige indikasjoner på at antall kollapser hang sammen med hvor lenge hesten lå nede – hestene som lå ned hadde klart færre kollapser.
Observasjonene viste også at hestene som kollapset hadde en endret søvnprofil. Deres REM-søvn var betydelig kortere enn hos hester som ikke kollapset. REM-fasene var kortere, og de kom også mens hestene stod, i over 86 % av tilfellene var hestene i en REM-fase under eller rett før de kollapset.

Noen av hestene hadde ikke bare fysiske problemer, men også adferdsmessige problemer. 25 % av hestene i spørreundersøkelsen hadde stalluvaner som veving, krybbebiting og vandring.
Blant de hestene som ble observert, viste åtte endret adferd etter at de begynte å kollapse. Noen ble slappe og lite arbeidsvillige, andre ble veldig nervøse.

Forskerne kunne videre fortelle at to år etter prosjektet, var syv av hestene avlivet grunnet skader eller adferdsproblemer som trolig hadde sin årsak i søvnmangelen

Søvnmangel kan få alvorlige følger. (Foto: Torunn Knævelsrud)

Avgjørende å se symptomene raskt

-Vi var overrasket og sjokket over at så mange hester lot til å lide av slike kollapser. Vi trodde vi ville finne 10-20 hester, sier Fuchs.

– Det er også slik at noen hester er det svært lett å hjelpe, mens noen er vanskeligere. At en hest får søvnmangel fordi den ikke får lagt seg ned har individuelle årsaker. Hesteeiere må være klar over at hestens adferd i forhold til søvn er viktig. Man må kunne se symptomene på søvnmangel raskt, og det er helt avgjørende å hindre det. Det var påtagelig at de fleste hestene lot til å få et problem ved bytte av stall. Dette vil vi se mer på i kommende studier, spesielt situasjonen der en hest flytter fra en stall til en åpen løsning. Gruppehold er åpenbart en god måte å ha hest på, men det er helt avhengig av at det er gode løsninger. Hester som har bodd mange år i en stall kan kanskje ikke håndtere denne måten å leve på.

Søvnmangel kan gå utover prestasjonen

Den tyske undersøkelsen som ble presentert under ISES konferansen i 2018 viste med all tydelighet at mangel på liggende søvn kunne føre til fysiske skader og også adferdsproblemer. En gruppe britiske forskere fra Hartpury College’s Centre for Performance in Equestrian Sports har sett nærmere på hva søvnmangel har å si for hestens prestasjon. De observerte syv hester om natten fra klokken 20 til 06 to netter på rad. De så hvor ofte og hvor lenge hestene sov liggende på brystet og hodet opp fra bakken, hvor ofte den lå flatt ut på siden med hele seg og hvor lenge de sov stående. Den tredje dagen hoppet hver hest en 80 cm bane på syv hinder to ganger mens forskerne både tok tiden og noterte feilene. Denne undersøkelsen viste at hestene lå ned på brystet i snitt 30 minutter (fra 0-67 minutter). De stod og sov i snitt 20 ganger (fra 16-33 ganger).

Disse observasjonene ble holdt opp mot prestasjonene på sprangbanen. Det viste seg at jo mindre hesten lå ned på brystet, jo dårligere var innsatsen på banen – det gikk saktere og de fikk flere feil. Hvis antall ganger hesten falt i søvn stående gikk ned, presterte hesten dårligere.

Nødvendig med mer forskning

-Siden stående søvn, og til en viss grad søvn når hesten ligger på brystet assosieres med mindre hjerneaktivitet – hvile for hjernen, så kan denne nattlige adferden muligens linkes til prestasjonene. Vi kan ikke si det samme om en link mellom det å ligge rett ut og prestasjon, dette er interessant idet denne typen adferd kan linkes til hvile for musklene – det er altså nødvendig med mer forskning på dette området. Men våre resultater kan tyde på at hesteeiere bør tenke over om deres hestehold gir hestene mulighet til å hvile og sove – har de plass nok, har de godt nok underlag. Det er nødvendig med mer forskning for å se på hvorvidt det at hesten ligger rett ut på en eller annen måte er linket til prestasjon på et høyt konkurransenivå, men uansett bør alle hester få muligheten til denne typen adferd for å hvile musklene. Hvis hesten ikke får gjort det i stallen, kan det godt være at du ser hesten ligge rett ut mens den er ute, sa Lucy Dumbell fra forskningsteamet da denne undersøkelsen ble presentert under ISES-konferansen i 2015.

Kilder:
Burla, J.B., C. Rufener, I. Bachmann, et al. 2017. Space allowance of the littered area affects lying behavior in group-housed horses. Frontiers in Veterinary Science. 4:23.

Equine Recumbent Sleep Deprivation:Effects on Mental and Physical Health by C. Fuchs1, L.C. Kiefner1, S. Reese2, M. Erhard1 and A.C. Wöhr1 – link til ISES
Sleep and Sleep Disorders in Horses Monica Aleman, MVZ, PhD, Diplomate ACVIM; D. Colette Williams, BS; and Terrell Holliday, DVM, PhD, Diplomate ACVIM

Kentucky Equine Research – link: https://ker.com/

Raabymagle, P. & Ladewig, J. 2006. Lying behavior in horses in relation to box size. Journal of Equine Veterinary Science, vol. 26, nr. 1, s. 11-17.

Werhahn, H., Hessel, E.F., Bachhausen, I. & Van den Weghe, H.F.A. 2010. Effects of different bedding materials on the behavior of horses housed in single stalls. Journal of Equine Veterinary Science, vol. 30, nr. 8, s. 425-431.

Riemann Pedersen, G., Søndergaard, E. & Ladewig, J. 2004. The influence of bedding on the time horses spend recumbent. Journal of Equine Veterinary Science, vol. 24, nr. 4, s. 153-158.