Slik unngår du frostskader
Ofte er det tær som utsettes for frostskader, men også andre steder der man har liten gjennomblødning, som lår, er utsatt. Trange ridebukser og støvler reduserer blodgjennomstrømmingen ytterligere. Frostskader kan oppstå også selv om det ikke er bitende kaldt.
Det er fort gjort å forbinde frostskader med polfarere og andre som utfordrer elementene. Men faktum er at for en normal person kan problemer allerede oppstå fra 2 plussgrader og lavere. Trange klær og støvler som ryttere gjerne ifører seg gjør ikke saken noe bedre. -Tenk på deg selv også, ikke bare hesten, er hudlegens råd.
Dette skjer ved frostskader
Ved frostskader dannes det iskrystaller i huden ifølge nettsiden nhi.no. Lokale frostskader klassifiseres etter alvorlighetsgrad. Grad 1 er overflatiske skader, da er hudoverflaten frossen. Denne skaden begynner med kløe og smerter, hudområdet blir hvitt fordi den mister blodforsyningen og etter hvert mister huden sin følesans. Ved andregrads skade er skaden i huden noe dypere – da fortsetter forfrysningen og huden blir frossen og hard. Etter litt tid dannes det blemmer, og disse kan bli harde og svarte. Det anbefales å oppsøke lege dersom det oppstår blemmer, men denne typen frostskader heler i løpet av tre til fire uker. Men, dette området kan være etter en slik skade bli ekstra følsomt både for varme og for kulde.
Ved frostskader dannes det iskrystaller i huden eller eventuelt i dypere vev.
Går skaden enda lenger, oppstår det dyp frostskade. Ved tredje- og fjerdegrads frostskade er det snakk om underhudsskader der også muskler, sener, blodårer og nerver i den skadede kroppsdelen er frosset. Først har man ingen følelse i hudområdet, så oppstår verkende, brennende smerte. Da føles det hardt, treaktig og man kan ikke bevege på huden. Fargen blir blåfiolett, med blemmer som ofte blir blodfylte. Vevsdød og vevstap kan bli følgene av slike skader, men det kan ta uker eller måneder før omfanget av skaden er klart.
Skader på føtter eller hender utgjør 90 % av alle frostskader.
Når skaden har skjedd
Gunstig oppvarming ved overflatisk frostskade er å varme opp på stedet med hud-mot-hud kontakt. Man bør beskytte frostskadet vev mot mekaniske skader, derfor skal man for eksempel unngå å gni mot frostskadet hud. Kjerringråd om å gni snø på skadet området vil forverre tilstanden.
Alvorlig/dyp frostskade må henvises til sykehus for behandling. Det gunstigste da er hurtig oppvarming i rent vann i minst 30 minutter. Temperaturen bør være 37-39 grader. Er vannet varmere, vil det kunne gi mer smerter – er vannet varmere enn 50 grader kan det gi tilleggsskade og også forverre diagnosen. Å bruke varmen fra et bål eller en hårføner kan være vanskelig ettersom det ikke er lett å vurdere temperaturen.
Dersom huden er misfarget eller dersom det frostskadede området er svært smertefullt i dagene etter frostskaden, bør man oppsøke lege.
Ved alvorlig frostskade vil oppvarming med for varmt vann kunne gi tilleggsskade og forverre diagnosen.
Kle deg rett
Å beskytte seg mot kulde er viktig. Å kle seg i flere lag med luftige og romslige klær isolerer godt. Ytterst bør man ha på seg noe vindtett. Fysisk aktivitet på et nivå der kroppstemperaturen holdes oppe er gunstig. Samtidig bør fukt fra svetting unngås. Vått tøy gir fordamping og økt varmetap.
Ridetøy er som kjent trangt og tettsittende. De fleste synes at det er ubehagelig å ha på seg mye klær når man rir. Mange blir så opptatt av det man holder på med, enten stallarbeid eller ridning, at man ikke merker at man blir kald. Man blir også varm av å være i aktivitet, men ikke nødvendigvis like varm overalt. Man kan være svett på ryggen, men likevel kald på lårene.
Kan pådra deg frostskader også når det er plussgrader
-Frostskader kan være litt vanskelig å diagnostisere, men vedvarende misfarging, kløe, hevelse, smerte og ubehag sammen med kuldeeksponering indikerer en frostskade, sier doktor Malte Hübner, spesialist i hudsykdommer, allergologi og venerologi.
Menn er mer utsatt for frostskader på hender og føtter, mens kvinner kan kjenne det mer på lår og rompe. Dette skyldes både at kvinner har mindre blodtilførsel i dette området og hormonelle forhold. I tillegg har kvinner generelt lavere blodtrykk enn menn. Barn har en større kroppsoverflate relativt sett i forhold til vekt og har derfor større risiko for forfrysninger enn voksne.
Hvilke temperaturer som skal til for at problemer skal oppstå er individuelt.
-Det må ikke være minus 10 grader for at man risikerer frostskader. Har man et sirkulasjonsproblem, er det en risiko allerede ved pluss ti grader. For de fleste er faktum at problemer kan oppstå fra omtrent 2 grader pluss og lavere.
Ta hensyn til din kropp
Hudlegens råd er som følger: - Ta hensyn til din kropp, kle deg mer tilpasset etter temperaturen. Ta bukse over ridebuksen etter at du har ridd eller bytt til noe mindre trangt. Bytt også hvis du er våt, enten om det skyldes svette eller nedbør.
Hübner har selv bakgrunn som rytter i sitt hjemland Tyskland. – Ryttere tenker jo på hesten først, og man må jo selvsagt sale av og sånn når man er ferdig med ridetreningen. Gjør det du må, men ikke mer enn det før du skifter på deg selv. Du blir fort kald når du er i mindre aktivitet, uten at du merker det. Ikke gå med ridestøvlene utenom ridningen, men bruk vinterstøvler så du ikke fryser på tærne. En trang ridebukse er ikke det mest velegnede plagget når det er kaldt - å ri med helchaps kan hjelpe på dette.
Legen fortsetter: - Staller er jo også ganske kalde, det blir ofte ikke mer enn 10 plussgrader i stallen om vinteren. Så når du skal i stallen, så kle deg for en skitur! Folk tenker nok ikke så mye på det, man er litt «skal bare bli ferdig». Det er også sånn at vi er forskjellige, ikke alle føler på dette heller, ikke alle har samme problem.
-Det er også fort sånn at man kjenner jo ikke på det egentlig, først kanskje man bare tenker at det er litt ubehag. Og hestefolk bryr seg ofte ikke så mye om litt ubehag – og så overser man det. Men når man blir varm igjen, kan det bli akutt og svært ubehagelig. Sjekk utsatte hudpartier ofte, ikke godta at du kjenner en vedvarende nummenhet.
