Slik gjør du det rette når noe går galt

Ting går iblant annerledes enn planlagt der ute på banen, mens dommeren ser på og det gjelder som mest. Hva gjør man da?

-Vi kan jo ikke forberede oss på alt som skjer, men enkelte situasjoner som oppstår på dressurbanen, kan vi påvirke til det bedre, slår Kjell Myhre, internasjonal dressur – og paradressurdommer, fast.

av
Rebecca Ballestad-Mender
Foto: NRYF

Utilsiktede situasjoner kan oppstå, nær sagt på hvilket nivå man rir. Og ofte er det de samme tingene som går igjen.

– I mange tilfeller lar det seg gjøre å berge verdifulle poeng når enkelte situasjoner oppstår, bekrefter Kjell Myhre. Som rytter gjelder det derfor å være bevisst på hva man bør gjøre, slik at man kan holde hodet kaldt.

Konferer med dommeren

Gjennom en lang dommerkarriere opplever Kjell at uheldige situasjoner som oppstår, kan skyldes at man rir feil øvelse i forhold til det som går frem av protokollen, eller at man rir feil vei. Begge tilfeller fører til at man blir trukket i poeng. Dette gir igjen uheldige utslag på totalscoren din, og om du rir feil vei mer enn to ganger, blir du eliminert.

– Å ri feil vei er noe selv den beste rytter kan gjøre. For det er fort gjort å glemme programmet, selv om man har forberedt seg grundig i forkant. Og i tillegg kan andre utilsiktete situasjoner oppstå, forteller Kjell.

Feilridning - i form av feil øvelse eller valg av feil vei - er ikke uvanlig.

-Når du rir feil, skal dommer gi signal om at det er feilridning. Da er det viktig å høre med dommeren om hvor du skal begynne, fremfor å bare tro at du vet hva du skal gjøre, legger han til.

Selv om du i de fleste tilfeller vet hvor du skal, bør du for sikkerhets skyld altså likevel alltid konferere med dommeren. Og dette gjelder uansett om du ikke husker hvor du skal, eller hvis du selv merker at du rir feil.

Å ri feil vei er noe selv den beste rytter kan gjøre. For det er fort gjort å glemme programmet, selv om man har forberedt seg grundig i forkant.


Når du rir feil, skal dommer gi signal om at det er feilridning. Da er det viktig å høre med dommeren om hvor du skal begynne, fremfor å bare tro at du vet hva du skal gjøre. (Foto: NRYF)

Unngå ekstra volte, og korriger galoppen

Underveis i ritt på konkurransebanen kan også andre uheldige situasjoner oppstå, bekrefter Kjell.

– Ofte opplever vi at hesten blir skremt, eller at den løper av gårde. I slike tilfeller kan det føles trygt eller nødvendig å legge en volte. Det man imidlertid skal ha i tankene, er at denne volten vil telle som en feilridning, og at det første forsøket vil bli bedømt. Om man klarer å redde seg inn uten å måtte legge en volte, slipper man imidlertid feilridning, poengterer han.

Om de mange tingene som kan skje underveis i en konkurransesituasjon, forteller Kjell at noe av det vanligste man ser som dommer, er at hesten fatter feil galopp.

– Når hesten fatter feil galopp, for eksempel i LC - men uavhengig av klasse, er det alltid viktig å stoppe og fatte ny galopp, presiserer han. - Da viser du evnen til å kjenne hvilken galopp hesten går i, og at du kan gjøre noe med dette. Du vil få underkjent øvelsen, men unngår samtidig bunnen av karakterskalaen. Dersom du imidlertid ikke stopper og fatter ny galopp, ender du opp med karakteren 1 for hele øvelsen, og vil i tillegg til en slik dårlig karakter også bli belastet på rytterkarakteren.

Hvis hesten blir skremt eller løper av gårde, kan det føles trygt eller nødvendig å legge en volte. Men volten vil telle som feilridning og det første forsøket vil bli bedømt. – Om man klarer å redde seg inn uten å måtte legge en volte, slipper man feilridning, sier dressurdommer Kjell. (Foto: NRYF)

Ha bevisst forhold til poeng

Dommeren kommer med flere andre konkrete eksempler, der verdifulle poeng kan berges, om man som rytter vet å gripe situasjonene an. Dette kommer selvsagt også med rutinen.

– Hvis for eksempel en hest i øket eller mellomtrav begynner å galoppere, er det også alltid viktig å korrigere. Kom tilbake til trav, og fortsett øvelsen, råder han. - For selv om du får en underkjent karakter på selve øvelsen, vil du beholde en firer om du korrigerer eller viser noe. I tillegg får du vist både avkortning og overgang, noe du ikke hadde fått vist, dersom du hadde fortsatt i galopp.

I klasser med changementer har også Kjell tilfeller å vise til.

– I MB inngår mellomgalopp på kort diagonal, etterfulgt av oppsamling og overgang til samlet kontragalopp med changement på neste. Dersom hesten bytter av seg selv på diagonalen og du ikke korrigerer, mister du både kontragaloppen og changementet. Dette vil selvsagt bli kostbart når vi både tenker enkeltpoeng og totalscore. Hvis du imidlertid deretter korrigerer og bytter tilbake, får du kontragalopp som du skal, og du får også vist changementet, presiserer han.

På MA-nivå har vi program der hesten skal gå halvpiruett og fortsette i kontragalopp rundt kortsiden med galoppbytte på kortsiden. Og om ikke øvelsen går som den skal, vil du også her kunne berge poeng, dersom du vet hva du skal gjøre.

– Her gir vi egen karakter både for kontragaloppen og changementet på kortsiden, sier Kjell . Om hesten derimot bytter ut av piruetten av seg selv, og du ikke korrigerer, vil du få en svært lav karakter, sannsynligvis 1.

Hovedbudskapet mitt er altså at du bør korrigere feil, og vise at du er bevisst, sier Kjell. (Foto: NRYF)

Kort oppsummert kan mange ting skje underveis i et ritt på konkurransebanen, og som rytter bør du derfor sette deg inn i hvor det er poeng å hente. Vær også alltid forberedt på at det kommer en øvelse etterpå. Slik kan verdifulle poeng berges, og totalscoren din bedres, uansett nivå.

– Hovedbudskapet mitt er altså at du bør korrigere feil, og vise at du er bevisst, avslutter Kjell.