Slik blir Kristine god i voltige
Spenstige øvelser og myke bevegelser. Voltigører turner på galopperende hester, og til musikk. Hvordan kan man bli god til å turne på hesteryggen? Kristine Åssveen og Lilly Weldingh gir gode råd om voltigetrening.
Kristine Åssveen er norgesmester i voltige og har deltatt i flere internasjonale konkurranser og mesterskap sammen med longør Lilly Weldingh. Nå bor de begge i Budapest, der de studerer til å bli veterinærer. De eier to hester sammen, en på åtte år Hh´s Czardas og en på 12 år Gammelgårds Touchdown. Begge er av rasen Dansk Varmblods. I tillegg til å gå voltige trenes og konkurreres hestene i dressur. De er enda litt uerfarne som voltigehester, da det har vært få muligheter til å konkurrere de siste to årene grunnet koronapandemien. De unge damene brenner for voltigesporten, har store mål for fremtiden, og forteller gjerne om hva som skal til for å bli en god voltigør.
Fokus og egentrening
-Du trenger ikke nødvendigvis å ri bra for å bli god i voltige. I utlandet kommer de fleste voltigører fra turn. I mange tilfeller gjør det at man ikke kan ri, at man tilpasser seg hesten bedre. Da kan man fokuserer på seg selv og sine oppgaver, og overlate hvordan hesten går til longøren. Men, man bør ha en generell hestekompetanse, sier Kristine.
Kristine driver mye med egentrening for å bli en dyktig voltigør.
-Jeg trener styrke og kondisjon hver dag, med hovedfokus på kjernemuskulatur og spenst. Det er også viktig med mye tøying fordi fleksibilitet er en avgjørende faktor for å uføre mange øvelser, og generell styrketrening er viktig for å forebygge skader.
Dette er vesentlige treningsoppgaver for Kristine, men de som er nyere i sporten begynner litt mer forsiktig.
Når man er nybegynner pleier man å få en innføring i styrketrening på voltigetreningene. Etter hvert som man utvikler seg som utøver og øvelsene blir mer krevende, kreves det at man er sterkere for å utføre de vanskeligere øvelsene - og for at man da skal ha utvikling i voltigen, stilles det høyere og høyere krav til egentrening.
Variert trening
Hun driver med meget forskjellig trening i løpet av en uke.
-Jeg står mye på hendene. Det er en øvelse man blant annet må kunne for å svinge seg opp til en håndstående, seir Kristine.
Det er flere øvelser som passer til en voltigør.
-Kristine trener mye spenst blant annet ved å hoppe opp og ned på spenstkasser fra bakken, eller fra kasse til kasse som stusshopp. Det blir også benløft, spark og knebøy med tyngre vekter, men med kortere og færre repetisjoner, slik at det blir eksplosivt. En voltigør skal holde ut gjennom et program som varer i ett minutt, så det blir mye fokus på eksplosiv trening. For å si det på en annen måte trenger de mer utholdenheten til en sprinter enn til en maratonløper, sier Lilly.
-Grunnøvelsene er de samme som vanlig turning, den eneste forskjellen er at hesten galopperer, smiler Kristine.
Grunnøvelsene er de samme som vanlig turning, den eneste forskjellen er at hesten galopperer
Tønnetrening
Minimum to dager i uka trener Kristine på tønne, mens det er voltigetrening på hest tre til fire dager i uka – altså maks to dager per hest.
-Den spesifikke kondisjonstreningen er best å gjøre på tønna. Da kjører jeg for eksempel gjennom mitt ett minutt lange kürprogram, etterfulgt av ett minutt hvile og deretter ny gjennomkjøring. Intervalløkten min består dermed av ti runder med ett minutt arbeid og ett minutt hvile. Denne typen utholdenhet klarer jeg ikke å opparbeide på noen annen måte. Jeg trener også kondisjon ved å løpe, fordi jeg synes det er gøy, men den beste effekten får jeg på tønne, sier Kristine.
-Jeg har flere ganger satt venner på hesten og bedt de prøve å gjøre en knestående i galopp i tre runder før de hopper av, og til tross for at dette er folk som løper birken, puster de da som om de aldri har hatt på seg joggesko før. Dette sier litt om hvor spesifikk utholdenhet som kreves for å holde på med voltige, skyter Lilly inn.
I Budapest har de kunnet ta treningen et steg videre.
-Her kan jeg trene på en mekanisk tønne, en «Movie», som er utviklet av voltigører og beveger seg som en voltigehest i galopp. Jeg merker stor forskjell. Det er mye mer slitsomt enn å trene på en vanlig tønne. Vi jobber med å få et par sånne tønner til Norge, for ikke bare vil dette spare hesten, spesielt når man trener inn nye øvelser, men det gir også mulighet for mer mengdetrening i galopp, sier Kristine.
-På en vanlig hestetrening går ikke hestene mer enn maks 15-20 minutter i galopp med voltigøren på, mens en movie kan man sette i galopp og trene på sammenhengende i timesvis om man vil. Dette er et viktig hjelpemiddel for både hest og utøver i det lange løp, spesielt når man kommer opp på et visst nivå, legger Lilly til.
Voltige kan være belastende for hesten, så de må ta hensyn.
-Våre hester går voltige maks to dager i uka, og øktene varer ikke lenger enn maks én time effektivt. Det kan være belastende for hester å gå mye på volte, spesielt siden de er så store, men med god grunntrening og varierende økter ellers i uken får man holdbare voltigehester.
Turntrening
Turning er en viktig del av voltige, og som regel er det en vanlig del av oppvarmingsrutinen. Kristine har fast turntrener hun jobber med når hun er hjemme i Norge.
-I store klubber i utlandet har man faste turntrenere. Det er nødvendig å få inn mer turn i Norge også, sier Kristine. Hun hadde aldri gått på turn selv før hun begynte med voltige, men den aktive jenta kom raskt inn i det.
-Fra man begynner med voltige er det naturligvis en gradvis utvikling av turningen på hest, basert på fysiske forutsetninger, hvor gammel man er når man starter og hva man har gjort tidligere. Det er viktig å gi utøveren tid til å utvikle seg og at øvelsene tilpasses utøverens nivå, både for deres egen sikkerhet og for å beholde hestevelferden. Selv om det er longøren som har ansvaret for å kontrollere hesten er selvsagt generell hestekunnskap og sikkerhet rundt hest en viktig del av læringskurven også for voltigører.
Longørens rolle
Det er viktig at voltigøren er bevisst selg selv, og ikke hvordan hesten går.
-Det er longørens jobb å få hesten til å gå så jevnt som mulig. Longøren må sørge for at hesten holder en jevnt god galoppkvalitet, og at man kan justere tempo ut i fra øvelsen. Det er mulig om man kjenner hverandre godt, slik som med Kristine og meg. Longørens jobb er å få hesten til å galoppere mest mulig optimalt for de ulike øvelsene, sier Lilly.
Det krever en del egentrening for å bli en dyktig voltigør, men det skremmer ikke Kristine.
-Man ville fått igjen for det som vanlig rytter også, smiler hun.
Det er longørens jobb å få hesten til å gå så jevnt som mulig
Lettere inngang til sporten
Det er også fordeler ved å drive med voltige, særlig for de yngre som er på vei inn i sporten.
-Voltige stiller ikke like mange krav til selv å skaffe seg utstyr. Tønner er som regel del av klubbeid utstyr, og man trenger ikke egen hest. Man kan være et lag på seks voltigører på én hest. Det er først når man kommer opp på et høyere nivå at man trenger mer treningstid, men det er uansett fint å være to personer per hest, mener Kristine og Lilly.
Mål for 2022
Hvilke øvelser er de vanskeligste?
-Pr nå er vår største utfordring teknisk kür. Dette er én av tre runder i CVI3* konkurranse hvor fem faste øvelser skal flettes inn i og utføres i løpet av en kür på ett minutt. Blokkene med selvvalgte øvelser mellom tekniskøvelsene teller også i bedømmingen.
Kristine og Lilly har satt sine mål for året, og håper å reise til Danmark i august.
-Målet for sesongen er å kvalifisere oss til VM i Herning i sommer.