Selvmordstanker vanlig hos norske veterinærer

Urovekkende tall

Gjennom sitt doktorgradsprosjekt NORVET ved avdeling for adferdsmedisin ved Universitetet i Oslo, vil Helene kartlegge arbeidstilfredshet, psykososiale arbeidsmiljø, forekomst av symptomer på angst og depresjon og selvmordsadferd samt hjelpsøking for psykiske problemer blant veterinærer her i landet.

Gjennom undersøkelsen har arbeidsforhold, trivsel og helse blant Norges veterinærer blitt kartlagt. Totalt har nesten 2600 veterinærer svart på det omfattende spørreskjemaet, en svarprosent på 75 %, som er uvanlig høyt for undersøkelser av denne typen.

Tallene som fremkommer i undersøkelsen er urovekkende.

-Omtrent halvparten av veterinærene med alvorlige selvmordstanker mente at arbeidsrelaterte problemer hadde størst betydning for at de hadde det så vanskelig, forteller Helene.

Undersøkelsen viser også en kjønnsforskjell.

-Nesten dobbelt så mange kvinner som menn rapporterte at slike problemer var den viktigste faktoren for selvmordstankene.

Helene fortsetter: - Andelen med selvmordfølelser og selvmordstanker blant veterinærene var høyere enn for andre yrkesgrupper som tidligere har vært undersøkt, som leger og politi. Kvinnene rapporterte noe oftere om slike følelser og tanker enn menn.

De har gjort statistiske modeller der de har kontrollert for en rekke faktorer. – Der så vi at det å være enslig, oppleve negative livshendelser og symptomer på angst og depresjon var av størst betydning for alvorlige selvmordstanker. Økonomiske problemer var den mest signifikante negative livshendelsen i forbindelse med slike tanker. Økonomi ser ut til å spille en større rolle for veterinærene enn i flere av de andre medisinske profesjonsyrkene, sier Helene.

Press fra flere kanter

En veterinær blir ofte stående i et krysspress mellom dyrevelferd, økonomi og etikk.

-Det har skjedd en stor utvikling innen veterinærmedisinen. I dag kan man gi avansert medisinsk behandling i tilfeller der man tidligere ville ha gjort en avlivning. Dagens dyreeiere vil ofte gjøre alt for sine dyr – også om det innebærer kostbar behandling. For veterinæren kan det oppleves som belastende å måtte ta hensyn til økonomi i diagnostikk og behandling.

Sammensatt årsaksbilde

Selvmord er vanligere blant veterinærer enn det er hos andre yrkesgrupper. Et norsk studium fra 2005 viser at veterinærer har den høyeste selvmordsraten. Hvorfor det er slik ble det ikke sett nærmere på i denne undersøkelsen - og dette er noe Helene tar tak i i sin forskning.

-Det er flere studier som viser en forhøyet selvmordsrate innen de medisinske profesjonsyrkene. Det er aldri bare én årsak til at noen velger å ta sitt eget liv, det er alltid flere faktorer, sier Helene. - Samtidig, når man ser at det er en større forekomst av selvmord innen enkelte yrkesgrupper, er det viktig å undersøke hva som kan være årsakene til dette. Forebyggende arbeid blir også spesielt viktig i de yrkesgruppene der man vet at selvmord forekommer hyppigere enn i andre yrker.

Helene forteller om forskjellen på det arbeidslivet som møter en nyutdannet lege og en nyutdannet veterinær.

-Legene har en turnusordning, mens de fleste veterinærer blir kastet ut i arbeidslivet med 100 % ansvar for pasientene sine fra dag én. Det finnes etter hvert flere dyreklinikker og andre ordninger som skal lette overgangen for de nyutdannede, men de fleste veterinærer må stå på egne ben. I tillegg til å ha stort ansvar alene, så opplever mange veterinærer å ha for lite praksis i studietiden.

I motsetning til leger, er det å stå alene, ofte hverdagen til en veterinær. – Fastleger eller sykehusleger har et apparat bak seg, som er der hvis det skjer en feil. Når noe går galt er det ikke legen som fronter dette utad, det er sykehusdirektøren. I tillegg kommer det at Norge er satt sammen av distrikter, veterinærene driver ofte ambulatorisk praksis. De har ingen formaliserte systemer for debriefing eller for å få hjelp. Isolasjon i yrket er en viktig faktor i forhold til trivsel og psykisk helse, sier stipendiaten.

En hverdag som veterinær innebærer ofte et høyt arbeidspress, man er mye alene, det er økonomiske bekymringer, man står overfor mange vanskelige beslutninger. Arbeidet innebærer mange følelser som man skal håndtere, både egne og andres. Innen både helsevesenet og veterinærprofesjonen jobber man med liv og helse, men for veterinærer er også avlivning en sentral del av praksisen.

- I tillegg til de emosjonelt krevende oppgavene veterinærer ofte står i, kan også avgjørelser som veterinærene tar innebære store økonomiske tap for de som driver med produksjonsdyr. Mange veterinærer har også økonomiske bekymringer på bakgrunn av at de er selvstendig næringsdrivende. Ensomhet, arbeidspress, lav lønn og å avlive dyr er en del av hverdagen, sier stipendiaten.

Sosiale medier

Helene trekker også frem sosiale medier og den endringen disse har medført for profesjonen. – De siste 10 årene har det skjedd en stor endring i hvordan vi kommuniserer. Vi har fått digitale plattformer hvor vi kan få ut alt vi måtte ønske. Før, når klagen måtte formuleres ned i et brev og legges i en postkasse, så gikk man nok en ekstra runde før man sendte det. Nå er det så enkelt, man taster ned noen følelsesladde ord, og med en gang får man støtte fra 300 Facebook-venner. Sosiale medier er ennå et nytt fenomen forskningsmessig, og vi vet ikke sikkert hvilken effekt dette har på veterinærene, sier hun.

Forskning nødvendig for endringer

Helene, som selv var ferdig utdannet veterinær i 2010, forteller om veien frem til at dette viktige forskningsprosjektet ble en realitet:

-Min første inngangsport var en personlig interesse for problematikken, dels på bakgrunn av egne erfaringer, dels som følge av selvmordsforsøk innen egen nær krets. Da jeg var ferdig veterinær, var det ingen som pratet om psykiske helse. I 2016 skrev jeg en kronikk om at vi må tørre å snakke om det i profesjonen. Like etterpå var jeg med på et lokalt foredrag der foredragsholderen snakket om psykisk helse blant helsepersonell på humansiden. Her finnes det mye forskning, og en kaffekopp med denne foredragsholderen ledet meg videre til dette doktorgradsprosjektet innen veterinærprofesjonen. Det har tatt tid før prosjektet ble en realitet, men det har hele veien blitt godt støttet opp om av profesjonen, også økonomisk, med Den norske veterinærforening som sentrale finansielle bidragsytere, i tillegg til MSD Animal Health, sier Helene. – Forskning er viktig, for ønsker vi endringer i arbeidssituasjonen for veterinærene, må vi ha kunnskap som et grunnlag for diskusjon.

Er du veterinær og trenger noen å snakke med? Du kan kontakte Kollegahjelpen i Den norske veterinærforening (https://www.vetnett.no/kollegahjelpen/), eller din fastlege.

Hjelpetelefonen hos Mental Helse er også døgnåpen (116 123).

Dagens Næringsliv innlegg: Mye selvmordstanker blant veterinærer