Ri hesten rett
Hva skal vi som ryttere arbeide med for å hjelpe hesten å bli rettstilt i sin kropp? Vi har spurt berider og trener Lillian Grepne.
Aller først, når man snakker om rette hester understreker Lillian at det ikke handler om rett som i matematikkens verden. For rett som en linjal er ikke hest, dette følger av hvordan hesten er skapt og konstruert i sin kropp. Men rettstillende arbeid er likevel et svært viktig punkt i forhold til både helse og prestasjon. - Vi ryttere har alle en plikt til å stadig arbeide med det rettstillende arbeid i hesten slik at den holder seg sunn og frisk gjennom et langt fint liv, sier Lillian.
God oppvekst er viktig
En hest er ofte skjev fra naturens side. - Akkurat hvorfor vet man ikke helt sikkert, men man antar at det har noe med hvordan fosteret ligger inni hoppen, sier Lillian. - Det er liten plass der inne, så man kan forestille seg at lang tid bøyd til en side får følger. Når føllet blir født reiser det seg fort opp på sine ustabile ben og er i løpet av kort tid mobil.
Det er viktig at føll og unghester får gode oppvekstforhold: - Føllet har stort behov for å utfolde seg fysisk og mentalt, noe som avlerne må ta hensyn til. Gjennom lek med jevnaldrende på store og gode landområder, gjerne i lett kupert terreng, trener unghesten sin kropp, blir mer likesidet og har større muligheter for å holde seg sunn og rask gjennom livet, legger Lillian til.
En rett hest sporer
Egentlig er hesten bare helt rett i en piaff, passage og i galoppbyttene, ellers har den som regel en minimal bøyning i kroppen, innleder Lillian når hun skal forklare hva en rett hest er. - Denne lille bøyningen er bare 2-3 grader. Tenk over hva 90 grader er, så skjønner man hvor lite 2-3 grader er!
I ridelæren snakker man om to typer retthet: Rett på rett linje og rett på buet spor.
-Ser man på hovavtrykkene til hesten når den blir ridd på rett linje, skal utvendig bakben ligge i sammen linje som utvendig framhovs spor. Innvendig bakben er minimalt innenfor innvendig forhovs spor dette fordi hesten framben er smalere enn hestens bakben stilling. Dette er også en av grunnene til plasseringen av speil i hjørnet på kortsiden av ridebanen. På buet spor ligger fremdeles utvendig bakben i utvendig forhovs spor, mens det innvendige bakbenet svinger inn og plasserer seg minimalt innenfor innvendig hovavtrykk. Dette henger sammen med hvordan hestens ribbe-vegger er skapt, forklarer Lillian.
Innvendig sjenkel til utvendig tøyle
Hvem har ikke hørt treneren si dette, rope dette, gjenta dette: «Innvendig sjenkel til utvendig tøyle»! Men hva betyr det egentlig?
-Dette er på en måte en forkortelse på en lengre forklaring som man ikke har tid til å gjenta hver gang oppfordringen trengs på en ridetime, sier Lillian. - Nøkkelen til å forstå det rettstillende arbeid ligger i denne beskjeden. Rytteren har tre primære hjelpere: Vekt, sjenkel og tøyle. I den klassiske ridelære skal ditt bekken til enhver tid være parallell til hestens bekken og dine skuldre skal være parallelle til hestens skuldre. I en hjørnepassering eller på volte er hestens utvendige bekken 4-5 grader fremme mens skulderen dens kan være noe mellom 20 -25 grader. Denne posisjonen hos rytteren kalles i den tyske ridelære «drehsitz». Det kan hjelpe rytteren å bedre forstå hvor bekkenet er ved å ta frem utvendig hoftekam 4 - 5 grader. Utvendig sjenkel ligger en håndsbredd tilbake og gir hesten en utvending ramme å forholde seg til og medfører at rytteren hever noe på innvendig skamben i vendingen. Innvending sjenkel er ansvarlig for bøyning og er plassert fremme ved gjorden - denne arbeider alltid sammen med innvendig tøyle som ved gjentagelse spør om stilling - bøyning til innsiden og etterfølges alltid av en ettergift med hånden. Utvendig tøyle ligger myk inntil hestens hals, den kan virke forholdene ved anledning og den angir størrelsen på radiusen du ønsker å vende.
Bittet sier mye
Et klassisk tegn på at det er en skjevhet i hesten og at den dermed ikke befinner seg helt i balanse, er at man ser mer av bittet på den ene siden av munnen enn den andre.
-Det er rytterens oppgave å plassere bittet fint rundt hestens tunge slik at den opplever velbehag, sier berideren. - Hestens hals og hode er som kjent hestens balansestang, og det er fint at vi ryttere tenker litt igjennom dette. Skjev panneakse er også et tegn på skjevhet og kan korrigeres med riktig bruk av vekt- og sjenkelhjelpere. Dette er noe som ofte dukker opp i sidebevegelser.
Rettstilt hest – et punkt på utdannelsesskalaen
I utdannelses skalaen er rettsstilling punkt 5 av 6 punkter. Det har gjennom flere år vært diskutert om dette punktet skulle vært plassert som punkt 4 slik at det kommer foran schwung. Lillian mener det kunne vært en fin ting, men at man må se hele utdannelsesskalaen som et stort tannhjul, et system som fører til den optimale samling.
-De tre første punktene er forbeholdt unghester sies det, men som berider arbeider man med det rettstillende arbeid allerede når hesten har vært under sadel i kanskje 6 ukers tid, sier Lillian. - I galoppen ser man ofte at unghesten befinner seg på to spor der bakparten kommer for langt inn i ridebanen, her er det rytterens oppgave å plassere forparten noe foran bakparten slik at hesten sporer korrekt.
Rettstilthet i dressurprogram
Leser man gjennom dressurprogrammene som er spesielt konstruert for 5- og 6-års, er det ved flere anledninger i trav halvvolte - halvvolte, volte 10 meter og 3 serpentinebuer over banen. -Disse øvelse og «Überstreichen» med innvendig hånd i 10 meters travvolte i ryttertest klasse L, gir dommeren mye informasjon om hvor langt rytteren er kommet med det rettstillende arbeidet til hesten som blir ridd.
Rettstillende øvelser
Grunnleggende trening for symmetri og retthet innbærer at man styrker muskler samt tøyer sener og bånd likt på begge sider av kroppen. Rettstillende arbeid er viktig i et helseaspekt, men det er også viktig i forhold til prestasjon.
Gjennom det rettstillende arbeidet blir selvfølgelig hesten mer schwungfull, hvilket på dressurbanen gir mer utstråling. Ekvipasjen vil få mer poeng - prosenten går opp.
For anridning til hinder har den rettstilte hesten mye større mulighet for å komme inn på rett avsprangspunkt ettersom takten og rytmen vil være bedre i hesten. Dermed er også muligheten for å basculere, det vil si runde seg, over hinderet større.
-Gode rettstillende øvelser er for eksempel overganger i gangarten galopp på rette linjer såvel som på buede linjer med helt jevn tøylekontakt, sier Lillian.
-Enkel slangelinje i trav langs sporet er en av mine favoritter for øyeblikket, smiler hun. – Det høres enkelt ut, men slik er det ikke. I skritt gir også bakdelsvendingen/skrittpiruettene mye skolering i forståelse av balanse og rettstillende arbeid. Hvis man noen gang kommer opp på Grand Prix-nivå, så er zick - zack traversen i galopp den ultimate prøven på om hesten er i optimal balanse og helt rett i sin kropp. I sprang verden er in - outs fine og hopping av små serier på sin plass med god ridning også etter hinderet.
En øvelse som er god uansett gren er versaden. - Versaden er basisøvelsen for alle sidebevegelser og er en fin øvelse for det rettstillende arbeidet av hesten. Øvelsen bør bare rides over korte distanser, cirka 30 -40 meters, slik at hesten ben ikke blir overbelastet, fastslår Lillian.
Artikkelen har tidligere stått i Hestesport
