– Pauser og pusterom gir resultater

Med niendeplass i sprang-EM har den fukse hannoveraner-vallaken Papa Roach tatt Victoria Gulliksen til nye høyder. Eller var det omvendt?

av
Mette Sattrup
I sommer stod hun for et historisk resultat med sin niendeplass i EM - møt Victoria Gulliksen. (Foto: Mette Sattrup)

Da Papa Roach, til daglig «Papi», ble alvorlig skadet på en flytransport for et par år siden, sto hestens skjebne på spill. Tid, ro og forsiktig opptrening i naturen var nøkkelen til comeback i sporten, skal vi tro 29-årigen fra Liertoppen. Hun er opptatt av å gi hestene sine pauser og pusterom. Selv jobber hun som en hest.

Hest i barnehagen

Interesse for hest har hun hatt hele livet, Victoria Gulliksen.

– Jeg hadde shetlandsponni fra jeg var to år gammel. Og hadde vi dyrenes dag i barnehagen, hadde jeg med shetlandsponnien dit. Hest har alltid vært den største interessen i livet mitt, det har alltid vært hest før hund og katt.

Da Victoria fylte sju, fikk hun en liten treerponni.

– I dag har mange tre-fire ponnier når de er ti år, men jeg ble plassert på denne ponnien som hoppet 70-80 cm og fikk bare lov til det. Mamma og pappa jobbet veldig mye. Skulle jeg ri stevne, måtte jeg ri når mamma kunne ta seg fri fra jobben på flyplassen, eller reise med venner. Pappa reiste hele tiden, underviste flere dager i uka, blant annet i Nord-Norge, og var på stevner i utlandet. Det var da Johan også begynte å konkurrere, for drøyt ti år siden, at mamma for alvor måtte trå til mer med kjøring og mer tid i stallen. Fra da tok det mye mer tid med oss.

I årene som fulgte gikk det oppover for Lier-jenta, både som ponni-, junior- og Young Rider.
– Jeg hadde fine hester. I tillegg til å ri salgshester, passet pappa alltid på at jeg hele tiden hadde en eller to hester, så jeg ikke fikk opphold i ridningen. Han har alltid vært fair sånn.

Etter hvert tok Victoria lastebillappen. Hun studerte eventmanagement ett år, men 20 år gammel tok hun et bevisst valg.

– Det er hest jeg skal gjøre for fullt.

Hun har nyttet tiden godt og lært mye av de beste.

– Jeg var heldig og kom til de beste rytterne, blant annet Edwina Tops-Alexander i Holland og William Funnell i England, og har vært på andre staller i Holland hvor jeg har kunnet se og lære, forteller hun.

The key to success

Mens pappa Geir har vært opptatt med sin karriere, har Toril Hemmingby vært Victorias hovedtrener i sprang.

– Hadde ikke Johan og jeg hatt Toril og Marit, hadde vi aldri vært der vi er i dag.

Toril sørget for grunntreningen med treninger to ganger i uken, hver tirsdag og onsdag, forteller Victoria.

– Hun fulgte oss til hvert stevne. Det var en stor trygghet. Søsteren hennes, Marit (Hemmingby Nielsen), lærte oss basic. Jeg begynte på rideskole hos henne og lærte dressur. Etter at jeg nå nylig hadde en dårlig dag i Barcelona, ringte jeg til Toril. Da tok hun seg tid til å snakke med meg en hel time før finalen. Hun ringte også til Johan og nullstilte ham etter en dårlig runde torsdagen. Hun er fortsatt med.

To søstre har vært - er - sentrale for Victoria og hennes trening, Toril Hemmingby og Marit Hemmingby Nielsen. (Foto: Mette Sattrup)

Egen stall i Belgia

Med pandemien ble mye annerledes. Victoria var hjemme første året og red mange nasjonale stevner. Men så tok hun valget og reiste til Tops i Nederland for å trene der.

Nå har hun leid sin egen stall i Belgia, og bor vekselvis der og i Norge. Belgisk kjæreste har hun også fått, eliterytteren Jordy van Massenhove, 25.

– Vi er omtrent hver annen måned i Norge og Belgia, smiler hun.

Pappa Geir og Johan har også hestene sine tidvis i Belgia.

Foreldrene synes det er litt tøft at hun flytter ut og ikke får driftet stallen hjemme som hun gjorde før.

– Men jeg følte jeg trengte tid for meg selv. Pappa og mamma skjønte det. Dessuten er det lettere å være basert i Belgia, det er nærmere alt.

Victoria ler:

– Jeg har reist så sykt mye denne sesongen, jeg har vært i Linz, Sopot, Rotterdam, Spania, Italia, også langt fra Belgia.

I dag er alle hestene her i Norge, de kom i natt, bortsett fra de som ikke er i konkurranse nå. De er igjen i Belgia.

Om hun en dag velger Belgia for godt, er hun ikke sikker på.

– Jeg liker Norge ekstremt godt, både som land, og fordi jeg har alle vennene mine og familie her. Jeg tar det litt step by step. Jeg har hus her og leilighet i Belgia, og vil være like mye begge steder. Jordy og jeg bodde fem måneder i en lastebil da vi møttes, så vi har testet forholdet vårt ordentlig, ler hun hjertelig.

Å stifte familie har hun ikke tenkt på ennå.

– Nå som Papi er i gang, vil jeg gjerne gi alt mot Paris. Jeg får ikke en slik hest hvert år. Han fortjener den sjansen.

Fritid er et fremmedord i Victorias hektiske hverdag med hest. Likevel fikk hun ønsket sitt oppfylt med en båttur i sommer. Sammen med kjæresten ble det en uke på sjøen i Frankrike.

– Vi var sammen med noen venner av familien til Jordy som hadde båt. Da kunne vi ikke gjøre så mye, var på sjøen hele tiden.

Hun ler.

– Jeg sov så mye den uken!

Victoria har leid sin egen stall i Belgia, og bor vekselvis der og i Norge. Belgisk kjæreste har hun også fått, eliterytteren Jordy van Massenhove. (Foto: Mette Sattrup)

Hestevelferd

Med mange reisedøgn og stor stevneaktivitet - hvordan ivaretar man hestene på det nivået?

– Vi må ta vare på dem, gi dem pauser. Hvis du kjører på hele tiden, ryker de jo. Det er derfor Quatro fortsatt kan hoppe når han er 15 år. Vi passer på at de ikke hopper for mye.

Men uhell kan skje, som med topphesten Papa Roach.

– Jeg kjøpte Papa Roach, til daglig «Papi», som seksåring. Han var en veldig vanskelig hest med et stritt gemytt, hadde mye «blod» og mye energi, tok mye tid. Da han var åtte år gikk det fort; Vi gjorde mye, var blant annet beste kandidat til EM i 2019 etter feilfri runde i Nations Cup i St. Gallen. Da vi fløy hjem etter Athen, hvor vi vant laghoppingen i andre divisjon av nasjonshoppingen, skjedde noe som ikke skulle skje. I transportboksen ombord i flyet var det en løs metallbit som kilte seg fast i skoen hans og kuttet senen på det ene bakbeinet.

Den første prognosen var at han var ferdig i sporten. At han ikke kunne hoppe mer, i beste fall bli en hobbyhest.

– Pappa sa ok, da er vi ferdig med ham. Men jeg hadde troen, og tenkte at om han fikk tid... I ett år gikk han bare på turer og tok det med ro. Ett år og ni måneder senere kom han tilbake til sitt første stevne etter skaden. I år har han gått feilfri Nations Cup, feilfritt i Rotterdam.. Vi gjorde det ekstremt bra i EM i Riesenbeck. Deretter fikk han en måneds pause. I dag kom vi hjem fra Barcelona, hvor han også gjorde det veldig bra. Nå har vi Oslo Horse Show neste helg. Deretter er det to World Cup-stevner i Verona. Men det ville vært egoistisk å bare kjøre på fordi han er i form. Nå trenger han en ordentlig pause, et par måneder. Han har gått fra ikke å gjøre noe til å starte ekstremt mye.

Victoria blir ettertenksom:

– Det er litt merkelig. Jeg har hatt ham lenge, vi har gjort så mye. Men etter at han ble skadet føler jeg at jeg kjenner ham enda bedre, er enda mer connected med ham. Vi gikk fra tøff tid til bra tid, så var vi her sammen. Pausen kom og vi fikk roen, og nå er han på topp der han skal være. Man skal aldri gi opp! Tid er det viktigste, og at de får pauser. Det å våge å kjenne og lytte til hesten når du ser at den er sliten, det er viktig.

HESTEVELFERD: - – Vi må ta vare på dem, gi dem pauser, fastslår Victoria. (Foto: FEI)

Bruker skogen

I Belgia er det ingen kultur for å ri sportshester på tur, forteller Victoria.

– Stallene ligger ofte i byene, mellom hovedveier, og det er få turstier i Belgia og Nederland. Vi endte opp med å dra mot kysten så vi er nær stranden og kan ri lange turer på stier i skogen. Det var et must for meg.

Hun er opptatt av at hestene må ha god kondisjon.

– I tillegg til lange travturer i skogen hadde Papi tre uker i sommer hvor han bare gikk i bakker. Kondisjon er sykt viktig, viktigere enn hopping. Da føler de seg fit og glade.

Hun er også opptatt av at hestene skal være mye ute, og har sine ute i paddock hele dagen.

– Det første jeg gjorde da jeg kom hjem fra EM var å sette Papi ut på et kjempestort jorde. I en uke hadde han blitt vasket og flettet, skulle se pen ut, ridd om morgenen, startet, det var noe hele dagen. Hver gang jeg satte meg på ham, la jeg press på. Nå må vi fokusere! Ikke slappe av nå! Det var godt for ham å være en uke ute på jordet og ikke se meg, bare være seg selv som hest. Da jeg slapp ham ut, skulle tro han var dødssliten, men nei, han løp og bukka og var helt gæren. De neste dagene bare tuslet han, da så du hvor sliten han var. Men det var en lykke. Få rullet seg i jorda, få naturlige bakterier tilbake på kroppen. Selvfølgelig skal de være fine til stevner, men mye av det vi gjør med disse hestene er på mange måter så unaturlig. De trenger det å få bare være hest, tenker jeg.

Tur er en viktig del av treningen, fastslår Victoria. (Foto: Mette Sattrup)

Viktig med rutiner

Hester er vanedyr, og forutsigbarhet gir trygghet.

– Rutiner tror jeg er ekstremt viktig for velferden til hestene. De vet når de skal få fôr, når de skal ut, og at det er kveld når lyset går av. Vi gjør det samme med alle hestene. Jeg rir dem i samme rekkefølge hver dag. Noen er stive, de må bli ridd på morgenen så de kommer i gang i kroppen. Jeg prøver å finne det som passer best for hver enkelt. Papi er litt slow om morgenen, så han går ut i paddock. Han har mye energi, og da det er bedre at han er ute og får utløp for energien, enn at jeg setter meg opp og rir på ham. Han står alltid ute til 15-16-tiden, og da rir jeg ham til sist.

Sikter mot OL

Victoria sikter høyt. VM i Danmark neste år er kvalifisering til OL i Paris.

– Herning er hovedmålet i 2022, slår Victoria fast.

Selvsagt vil hun gjerne ri World Cup-finalen, men VM er målet.

– Og så er det å matche opp mot OL i Paris. Papi er 12 år nå. Det blir hans to siste «big things» som kan gjøres.

Dette året med Papa Roach, jeg ventet nesten på at noe skulle skje, at han skulle skade seg, så da jeg kom til EM hadde jeg fullt fokus.

Å ri store mesterskap er lærerikt. Ikke minst synes hun det er mye å lære av de beste, de som tar medalje.

– Du ser når de rir, det var ikke en av dem som seiret da de kom over målstreken i grunnomgangen. De seiret da de kom i mål etter omhoppingen, og visste at nå - nå er jeg ferdig. De var ikke konge første runde. De hadde innstilt seg på at de skulle gå flere runder, det var litt det jeg mistet. Jeg var litt sånn...

Hun sukker lett.

– Første runde i EM, da var målet mitt å bli topp 12 og komme til den siste runden. For meg ble da andre runden bonus, og jeg skulle ha hoppet feilfritt. Jeg hadde nådd målet, og var nesten ferdig da jeg startet. Det er slikt man lærer av.

Victorias niendeplass er ikke bare tidenes beste norske individuelle resultat i dette mesterskapet. Hun ble også kåret til beste kvinnelige rytter under EM.

Utenfor stallen står to store hestebiler med dørene åpne. Det er stor aktivitet. Om to timer går startsignalet for Victoria på Telenor Arena. Nytt stevne, nye muligheter, for en som sikter mot OL.

Victoria sikter videre, mot nye muligheter. Som OL i 2024. (Foto: Equipephoto_/Kristian Strøm