For to år siden, da koronaviruset senket sin klamme hånd over verden, da valgte Cecilie Hatteland og hennes samboer Olivier Bujard å kjøpe en ganske våken og uerfaren hoppe med det enkle navnet Missy. To år senere utgjør Cecilie og Missy en del av det norske spranglaget til VM i Herning. – Hun har hatt en eventyrlig utvikling, begynner Cecilie eventyret om Missy.
Det meste møtte på en bråstopp der tilbake i 2020, også hestesporten. Men det skal mer til enn en pandemi for å få Cecilie til å slutte å tenke fremover. Og Cecilie tenkte også sitt om potensialet i hoppen – selv om Missy var langt fra en A4-hest.
Den brune åtte år gamle hoppen (Emilion/Heartbreaker) hos oppdretter Peter Postelmans vekket noe i Cecilie tilbake i juli 2020. Det ble et kjøp, direkte fra den belgiske oppdretteren.
-Da var hun ikke særlig ridbar, men jeg skjønte med en gang at dette var en hest med stor kapasitet og et stort potensial, forteller rytteren.
Soma-rytteren tok på seg oppgaven med å forvalte potensialet. Det var ingen lett oppgave.
-I begynnelsen hadde jeg store problemer med å komme meg opp på ryggen hennes – hun løp bare avgårde så snart jeg satte foten i stigbøylen.
Hestesport handler om tid og tålmodighet. Det ga Cecilie til hoppen, og det ga også resultater. – Med mye trening og tålmodighet gikk det lettere etter hvert. Missy er fortsatt ganske utålmodig og liker ikke å stå stille, og hun er svært lite glad for å bli bundet på stallgangen.
Men så ligger heller ikke hoppens potensiale i det å stå bundet på stallgangen. Det er på sprangbanen hun er en stjerne.
-Missy er en intelligent hest med mye energi, og hun er lett å jobbe med så lenge man følger hennes regler, sier rytteren. – Man skal ha veldig lett kontakt på tøylen og ri med lite press. Da er hun klar for å gjøre hva som helst for sin rytter.
Det er i dette eventyret ligger – hoppens vilje til å gjøre hva som helst, på sine premisser. Hennes karriere i sporten lyser det allerede av.
-Sammen har vi hatt en eventyrlig utvikling disse to årene. Vi startet 1,20 m klasser for to år siden, og i begynnelsen av dette året hoppet vi de første 1,50-1,60 m klassene, smiler Cecilie. – Vår største prestasjon var Nationscup i første divisjon i St. Gallen tidligere år. Der gjorde hun en kjempegod jobb.
Missy har rett og slett det som skal til.
-Missy har alle kvaliteter som skal til for å bli en topp spranghest: mental styrke, masse kapasitet, utholdenhet – og så er hun veldig forsiktig. Hun er et virkelig supertalent, og jeg føler meg veldig takknemlig som har fått muligheten til å ri en så flott hest, sier Cecilie.
Nå, to år etter at de ble en ekvipasje, to år etter at hoppen fløy avgårde idet Cecilie satte foten i stigbøylen, to år etter at de hoppet på LA-nivå, venter store oppgaver.
Onsdag 10. august går lagkonkurransen i sprang i gang – og de to er en del av de norske laget.
-Jeg gleder meg veldig til å ri Missy i VM. Det er langt imellom de beste hestene, så det er bare å nyte denne muligheten!
