Når vi faller av

Ingen av oss vil det, men det vil så godt som garantert skje oss alle, en eller annen gang. Hva kan vi gjøre for at dette får så lite konsekvenser som mulig – hvordan faller man av «rett»?

av
Rebecca Ballestad-Mender
Illustrasjonsfoto: NRYF

Vi har spurt Ellen Kristina Hynne, internasjonal feltrittrytter og ridelærer III, om temaet. Hun sier: - Det aller viktigste er selvsagt å forebygge – dette gjøres på mange plan. Det er også positivt at sikkerhet har kommet i stadig sterkere fokus de siste årene. Vi har fått mye godt fungerende sikkerhetsutstyr, godt hjulpet av at mye av dette er moteriktig å bruke.

Fallet – og sikkerhetsvesten

Et fall skjer gjerne fort og uventet, og det skal en del til å få øvd inn en teknikk på akkurat dette området. Ellen Kristina har gjort seg noen erfaringer. – Jeg har falt av en del, for å si det sånn. Jeg føler at man automatisk legger seg til at det er lurt å krølle seg litt sammen og ligge stille hvis hesten er urolig. Det går mest på instinkt, man klarer ikke å ta det bare på erfaring.

Små barn ruller seg gjerne instinktivt sammen, uansett hva de faller fra. Voksne har gjerne litt mindre lett for det. Voksne kan heller ramle i den fellen at vi vil analysere situasjonen og gjøre en kalkulert vurdering av hva man burde gjøre. Dette er det sjelden tid til, men om man ikke klarer å slå en elegant kråke, så er det viktig at man ikke strekker ut armer eller ben. Prøver man å ta seg for, er sjansen stor for at resultatet blir et benbrudd.

Ellen Kristina sier: - Det kan være vanskelig å planlegge fallet til minste detalj. Men min erfaring er at sikkerhetsvesten gjør at man krummer seg litt mer i fallet, er mer samlet i kroppen. Vesten blir nærmest en del av fallteknikken.

Et fall skjer gjerne fort og uventet, og det skal endel til å få øvd inn en teknikk på akkurat dette området. (Illustrasjonsfoto: NRYF)

Sekundene etter

Å rulle vekk fra hesten, for at man ikke skal få den over seg på noen måte, er ofte noe som defineres som «regel nummer to» - så hesten ikke faller over deg eller tråkker på deg. Men ting går fort, og dette er ikke sikkert at man rekker å reflektere over – enn mindre gjøre.

Hva med tøylene, spør vi Ellen Kristina. Slippe dem eller holde? Å holde i tøylene, kan gi kraftig rykk både i rytterens skulder og hestens munn, og det kan gjøre risikoen for å komme farlig nær hestens høver – og at hesten blir mer stresset.

Ellen Kristina slår fast: - Barn som faller av skal lære å slippe tøylene. Hesten klarer seg som regel bra, det er viktig å slippe for å unngå mer problemer. La hest være hest og la hest og menneske gå hver sin vei. De fleste som lærer å ri, gjør det på et inngjerdet område. Da slipper man å tenke på hesten. Når man blir flinkere, kan man bedre vurdere situasjonen og om man skal holde på tøylene.

Ellen Kristina legger til: - Man har det kanskje litt slik at man er så opptatt av at man kontrollerer hesten med tøylene. Men har du falt av, så slipp! Ofte blir hesten også bare stående, det kan være fordi hesten blir litt forbauset eller fordi den er en rutinert hest som ikke lager noe stort nummer av at man faller av.

Dette øyeblikket der hesten gjerne blir stående stille, kan gi den rutinerte rytteren tid til å områ seg, reise seg og også gripe fatt i hesten. Dette kan være lurt dersom fallet skjedde utenfor et inngjerdet område slik at den løse hesten ikke kommer til skade seg selv eller skader noen andre.

Slippe dem eller holde? Å holde i tøylene, kan gi kraftig rykk både i rytterens skulder og hestens munn, og det kan gjøre risikoen for å komme farlig nær hestens høver – og at hesten blir mer stresset. (Illustrasjonsfoto: NRYF)

Fokus på å unngå ulykker

-Å falle er selvsagt noe man til enhver pris vil unngå, men det er umulig å gjøre til 100 %. I all undervisning må det være et fokus på å legge opp undervisningen for å unngå ulykker. Riktig rytter på riktig hest er viktig. Generelt er det også viktig å ikke gå for fort frem i ridningen. Man må bruke tid på den prosessen det er å utvikle seg. Å utvikle seg handler om balanse, styrke og å takle hesten i forskjellige situasjoner, sier Ellen Kristina.

Skal man gå over til egen hest, er det viktig at man får god hjelp til å plukke rett hest. En god match er viktig for å ha et trygt utgangspunkt. Ellen Kristina har et generelt råd til: - Spør om hjelp med din ridning eller din hest før du virkelig trenger det. Man må ikke være redd for å spørre om hjelp. Det kan utgjøre stor forskjell av og til!

-Spør om hjelp med din ridning eller din hest før du virkelig trenger det. Man må ikke være redd for å spørre om hjelp. Det kan utgjøre stor forskjell av og til, sier Ellen Kristina Hynne. (Foto: NRYF)

Sikkerhet og sikkerhetsutstyr

Ellen Kristina understreker viktigheten av sikkerhetsutstyr. – Godkjent hjelm er selvsagt, og vest er fantastisk bra.

Ridelæreren takker for at motebildet gjør sitt for sikkerheten også. – Flere av dagens stigbøyler gir økt sikkerhet og er samtidig «trendy». Det er kjempepositivt, sier Ellen Kristina og legger til: – Men ganske vanlige sikkerhetsbøyler, med strikk, er også helt fine og sikre.

Ellen Kristina understreker videre at det selvsagt er viktig med rett skotøy, at alt utstyr er i god stand – både rytterens og hestens - og at hesten er komfortabel med det utstyret den har på. – Og husk å tilpasse stigbøylene riktig til den oppgaven man skal gjøre!

Ellen Kristina råder også til å følge med i produktutviklingen. – Følg med på de nye hjelpemidlene som kommer, det kan være ting man har bruk for, ting som gir økt sikkerhet.

– Godkjent hjelm er selvsagt, og vest er fantastisk bra. Mange av dagens stigbøyler gir økt sikkerhet, men de gode, gamle med strikk er også fine og sikre, sier Ellen Kristina. (Foto: NRYF)

Ri forskjellige hester

Utgangspunktet skal altså være så sikkert som mulig. – Men så er det de tingene vi ikke kan kontrollere. Det skjer uforutsette ting. Det er viktig å gjøre elevene forberedt på å takle ting. Å ri forskjellige hester gjør deg til en bedre rytter. Er du vant til bevegelsene på en hest, kan det å prøve en annen være som å begynne å ri på nytt. Hestens fasong kan også ha noe å si, man må være i mer balanse for å klare å følge en smal hest. På en bred hest sitter man bedre.

Dersom noen har falt av, vil Ellen Kristina evaluere situasjonen og forklare at det ble et fall «fordi». – Å få en forklaring føles ofte godt, det er lettere å håndtere det hvis man forstår situasjonen. Og forstår man, blir det også lettere å forebygge nye fall, sier Ellen Kristina.

Man lærer også noe av å falle av

Faktisk trenger rytterne å falle av, for å bli bedre. Hvis alt bare går som smurt, da kan man bli litt overentusiastisk, tro at ting er litt for enkelt. Da kan konsekvensen av et fall igjen bli større. Men dette er en veldig balansegang. Elevene må ikke bli redde, men forstå at hesten er et levende vesen, ikke en sykkel.

Redsel er selvsagt nettopp en vanlig reaksjon etter et fall. – Jeg synes det er helt greit å ta det litt med ro og hente seg inn litt etter et fall, bruke tid på å opparbeide seg selvtillit og mestringsfølelse igjen. Når det gjelder det der «opp på hesten igjen» - noen trenger litt tid, tid til å samle tankene, forberede seg. Det er viktig at de får bruke tiden. Men så lenge de er uskadet og det ikke er grunn til å tro at det har vært et traume mot hodet, så prøver jeg å få rytteren til å samarbeide med hesten samme dag. Det behøver ikke være ved å ri, det kan hende at det å leie eller stelle er nok. Dette er helt individuelt, sier Ellen Kristina.

Feltrittrytteren og ridelæreren slår fast: - Vi vil jo helst unngå å falle av, vi vil jo unngå skader. Men det ligger også en lærdom i det å falle av. Et fall gjør deg også litt klokere. Det gjør at du skjønner litt mer om hva hestekrefter er. At hesten er et levende dyr.

Relaterte artikler