Når hesten har belegg på

Forskjellige skadeårsaker og sammenhenger

Det er mange måter en hest kan pådra seg de skadene vi ryttere frykter. Det kan være en ujevnhet i underlaget, den kan tråkke feil enten på grunn av underlaget, på grunn av hinderet eller ganske enkelt fordi den er trøtt eller ikke i god nok kondisjon for oppgaven. Ytterligere årsaker til skader kan være manglende ferdighet hos rytteren eller feil skoing. Feil belastning over lang tid gir akkumulerte skader som hesten pådrar seg over tid.

De ulike grenene gir ulike årsaksbilder. At hesten slår i et hinder på en sprangbane eller en feltrittbane er en åpenbar skaderisiko – risikoen for dette er langt mindre på en dressurbane.

Under feltrittstevner ved britiske Burghley og Badminton har det blitt undersøkt hvor ofte feltritthestene dunker borti hinderne. Man fant at av 144 sprang over et hinder, ble det truffet av hestebein hele 147 ganger. Noen hester har naturlig nok ikke dunket borti hinderet i det hele tatt, mens andre kan ha slått i hinderet med alt fra ett til fire ben. Forskere anslår at selv om fall på en terrengbane naturlig nok gir en risiko for skader, så regner de det som dobbelt så sannsynlig for at hesten skader seg ved å slå borti et hinder.
Det er også grunn til å ikke bare fokusere på det ene, harde dunket. For eksempel har gjentatte små slag av en skodd bakhov mot senen på frambenet har også et stort skadepotensial. Mange små dunk vil over tid kunne gi en reaksjon, også selv om hesten har på belegg.

Beskytter mot slag – men støtter det også?

Med belegg kan man beskytte hesten mot slag, fra for eksempel et hinder eller fra hestens egne ben. Med et slag mot et belegg med en sterk overflate, tar belegget opp kraften og fordeler den utover sin overflate hvilket reduserer styrken i slaget. Belegg kan også beskytte mot skader som kan penetrere huden, for eksempel fra pinner eller skarpe stener.

Ofte anføres støtte for ledd og sener som en begrunnelse til at man bruker belegg og bandasje. Forskning sår imidlertid tvil om at dette er et godt argument.
Et forskningsresultat støtter teorien om at belegg kan gi en viss støtte til koden (Kicker et al., 2004), men det er usikkert hvorvidt denne støtten er nok til å forhindre skader. Kreftene som koden utsettes for i galopp eller i en landingsfase etter et hinder er store – at belegg skal kunne ta opp i seg disse kreftene og avlaste hestens bevegelsesapparat er relativt lite trolig.

Dr. Rachel Murray, forsker ved Animal Health Trust Newmarket, slår fast:
- Det finnes lite informasjon som antyder at belegg gir støtte for hestens sener og benstruktur. Hvis man bruker et belegg for å redusere fleksibiliteten i et ledd, så er det en risiko for at belastningen forflyttes fra en struktur til en annen som ikke er vant til denne typen belastning.

Hesten er sterk, men…

Hesten er stor og sterk. En rytter krever selvsagt ekstra bruk av krefter, men hestens anatomi gjør at den takler dette relativt godt.
Ekstra vekt på hestens ben krever imidlertid mer av hesten relativt sett. Mer vekt på bena enn det som er der fra naturens side gjør at hesten må bruke ekstra energi både for å svinge hestens ben frem, stoppe bevegelsen og ta det tilbake igjen. Dette skyldes at hestens ben beveger seg raskere enn kroppen, en evne hesten har utviklet gjennom millioner av år for å overleve som et byttedyr. Et dyr med store, tunge ben klarer ikke bevege seg så fort som et dyr med tynne, lette ben – naturen har dermed sørget for at dyr som trenger å flykte raskt har tynne, lette bein med lite ekstra vekt av muskler.

Når vi putter på belegg, gir vi dermed hesten også en utfordring. Det krever mer bruk av krefter, og det kan også påvirke hestens naturlige bevegelsesmønster. Beleggenes tyngde er derfor noe å tenke over. Ta med i betraktningen at belegg som blir våte, enten av vann eller av hestens egen svette, øker i vekt. Belegg med ekstra fôr er gjerne tyngre enn belegg uten. Slike belegg kan også fort bli enda tyngre ved at de holder mer på fuktighet.

Belegg kan påvirke bevegelsen

Forskningen antyder at stive eller stramme belegg kan påvirke bevegelsen i leddene. I 2004 ble det publisert en artikkel i Equine Veterinary Journal som beskrev en undersøkelse der de så på fire ulike belegg. I skritt medførte to av beleggene til at bevegelsen i koden ble mindre. I trav gjorde alle beleggene sitt til maksimal bevegelse ble redusert. Lignende resultat har også en senere undersøkelse kommet til utført ved Hartpury College. Der så man at gjennomsnittlig bevegelse i koden hos fem hester i skritt, trav og galopp var 42 grader. Med belegg ble gjennomsnittet 36 grader.
Et belegg tar man kanskje på for å støtte kodeleddet for ekstrem påkjenning, men det er også en risiko for at hesten generelt påvirkes – det at hestens naturlige bevegelsesmønster endres innebærer en mulighet for skader.

Kilder:
Protective boots for horses – The pros and cons, av dr. David Marlin
The Science behind equine boots and bandages, The horse
The effect of Equine Exercise Bandages on Distal Forelimb Temperatures During Exercise av Katie Baxter
Effect of a bandage or tendon boot on skin temperature of the metacarpus at rest and after exercise in horses, Westermann S, Windsteig V, Schramel JP, Peham C
Westermann, S., Stanek, C., Schramel, J.P., Ion, A., and Buchner, H.H.F. (in press) 2013 The effect of airflow on thermographically determined temperature of the distal forelimb of the horse. Equine Veterinary Journal.

• LES OGSÅ: Hesteben og varme

Artikkelen har tidligere stått i Hestesport