Når en dør lukkes, åpnes det gjerne en ny

At Hønnerups Force tidligere i vinter brakk benet satte et brått punktum både for en dyp relasjon og en vellykket konkurransekarriere for duoen Force og pararytter Hege Størseth. Ikke bare ga det en sorg og et stort tomrom for Hege, det innebar også at årets mål om internasjonale stevner ble punktert. Det trodde i hvert fall Hege inntil avleren av Force ga henne tøylene til en ny hest - sammen med Hønnerups Lidell vil Hege denne helgen debutere internasjonalt i Kronenberg.

av
Rebecca Ballestad-Mender
I vinter mistet pararytter Hege Størseth sin partner fra mange år på de internasjonale dressurbanene, Hønnerups Force. Men avlerne til Force ville ikke la Hege være hesteløs - de har stilt sin Hønnerups Lidell til rådighet. (Foto: Privat)

Gjennom flere år har pararytter Hege Størseth vært i Norges-eliten av pararyttere med sin velgående Hønnerups Force (Blue Hors Romanov/Midt-West Ibi-Light). Sesongen 2022 skulle være sesongen der de to skulle ri mot VM i Herning i august.

Ulykken som endret alt

-I slutten av februar dro jeg tilbake til Norge etter lange opphold i Nederland gjennom flere år, nå var planen å bo permanent i Norge, innleder Hege. Ferden gikk hjem til Trøndelag igjen. Både hest og rytter fant seg fort til rette. Force fikk fortsette det livet han elsket masse tid ute på store områder i tillegg til trening og kos.

Så skjedde ulykken.

-Jeg har innerst inne alltid tenkt at det han elsket også skulle bli hans bane, sier Hege.

Og slik gikk det. En dag satte han i for stor fart, gjorde et for stort krumspring.

-Han lekte seg ute, som han alltid pleide å gjøre. Så skled han og datt – og brakk lårbeinet.

Dyrlegens grundige undersøkelser fikk en nedslående konklusjon.

-Det var en helt minimal sjanse for at det skulle la seg fikse. Det ville også kreve et år på boks for ham. Det var ikke noe alternativ for Force.

Hege og Hønnerups Force var en del av det norske paralandslaget i en årrekke - her fra EM i Gøteborg i 2017. (Foto: NRYF)

Seks viktige dager

I samråd med dyrlegen ble beslutningen om å avlive tatt, men de fikk noen dager til sammen før Force galopperte til himmelen.

-Vi fikk seks dager sammen. Han hadde det godt da, han fikk smertestillende og var seg selv, spiste, la seg ned, sto opp – han virket helt upåvirket.

De seks dagene betød mye for Hege.

-Jeg fikk tid til å slå meg til ro med hva som skulle skje, hvordan vår reise sammen skulle ende. Det er verre å miste noen brått, så jeg er glad for denne tiden vi fikk. Jeg brukte all tid hos ham, jeg fikk tatt farvel. Det var veldig viktig for meg – han var min sjelevenn. En som han får jeg aldri igjen, det var kjærlighet ved første blikk da jeg så ham – det var han og jeg.

-Han var min sjelevenn, en som han får jeg aldri igjen - det var han og jeg, sier Hege om sin Force. (Foto: NRYF)

En som Force får jeg aldri igjen, det var kjærlighet ved første blikk da jeg så ham – det var han og jeg.

Hege Størseth

For Hege har det aldri vært noe alternativ å gi Force noen restriksjoner på det å være hest av hensyn til sjansen for å skade seg ute.

- Det var forferdelig vondt å miste ham i en ulykke slik, jeg visste jo at det var en risiko ved det at han lekte seg så mye ute. Men jeg kunne aldri ha tenkt at jeg av den grunn ville hindre ham i å leve slik at elsket ved å holde ham inne og ikke gi ham frihet ute på store områder. Jeg vil heller ha en lykkelig hest enn en hest som dør på boksen – det er en verre skjebne

Et uventet svar

En av de tingene Hege gjorde fort etter at ulykken inntraff, var å kontakte avleren av Force og fortelle hva som hadde skjedd.

-Jeg jobbet hos stutteri Hønnerup i Danmark fra 2009 til 2011, og det var der jeg fant Force. Siden da har jeg hatt nær kontakt med dem – Linda Hagedorn, Hans Marius Jørgensen og deres datter Wendie Jørgensen, forklarer rytteren.

Svaret hun fikk hadde hun ikke sett for seg.

-Det svarte at de hadde en hest til meg, en hest de ville stille til rådighet.

Dermed gikk turen til Danmark i påsken for prøveridning av sølvmedaljehoppen Hønnerups Lidell (Blue Hors Don Olymbrio/Classic).

Eierne av stutteri Hønnerup kjente Hege godt – og de kjente sin hoppe gjennom 10 år godt også. I de to så de en match – og det følte Hege også.

-Så jeg bestemte meg fort, det var en match, selv om hun er en ganske spesiell hest, hun er sensitiv, hun går heller frem enn tilbake – samtidig utrolig sosial. Hun har deltatt på to kåringer og startet LA en gang, utover det har hun fått et føll hvilket var ganske tøft for henne. Stutteriet ønsket å gi henne tid og mulighet til å komme seg, og i det jeg kunne tilby så de en mulighet.

De tenkte det ville bli en match mellom Hege og Hønnerups Lidell, eierne av stutteri Hønnerup - og det følte også Hege at det var. (Foto: Privat)

En reise Hege ikke vil glemme

ikke så reisevant, og hadde aldri før reist alene. Det ga hun ganske så tydelig uttrykk for også.

Men det var ikke det neste som skapte drama.

-Vi skulle ta henne inn i Norge på et dansk carnet. Da vi etter en lang kjøretur endelig sto på grensen, så ble det klart at vi hadde fått med oss feil carnet!

Der sto Hege, med en hest som ikke fikk komme inn i Norge.

-Jeg kjente litt til de i Strømstad Rideklubb, så vi kjørte tilbake dit – det var jo da midt på natten. Vi ventet i bilen med Lidell på hengeren til de kom til stallen på morgenkvisten, og da fikk Lidell en boks å stå på mens vi kjørte tilbake til Danmark for å bytte carnet.

Med rette papirer på plass gikk så neste forsøk på å krysse grensen til Norge langt bedre.

Brått hadde Lidell byttet ut sitt hjem gjennom 10 år i Danmark med et ridesenter i Trøndelag, fått ny rytter og byttet karriere fra avlshoppe til konkurransehest

-Det tok noen dager før hun skjønte at hun hadde fått nye mennesker, men så slo hun seg helt til ro – og i trening gikk det veldig godt, forteller Hege som nå var tilbake på Berge, stallen der Heges hesteliv tok til for 25 år siden.

Hun fortsetter:

-Normalt når man kjøper hest, går det flere måneder i hvert fall før man går ut i konkurranser, men den tiden hadde ikke vi. Lidell var i jevn trening før jeg fikk henne, kondisjonsmessig var hun i form – og det var jeg også. Så dermed tenkte jeg at vi bare kunne gå ut og teste om vi var et team også på konkurransebanen.

Ekvipasjen debuterte ved et nasjonalt stevne, og til tross for hoppens manglende rutine, viste hun kvalitet og gode takter. – Hun har ikke gjort så mye før, men for oss gjør ikke det noe. Ber jeg henne, så prøver hun sitt aller beste.

Normalt når man kjøper hest, går det flere måneder i hvert fall før man går ut i konkurranser, men den tiden hadde ikke vi, sier Hege om ekvipasjens stevnedebut nasjonalt - som ble kronet med vinnersløyfe. (Foto: Privat)

Debuterer internasjonalt

Det første stevneresultatet åpnet dørene for videre sjumilssteg. Med grunnlag i Heges solide rutine har ekvipasjen lagt ut på tur og er denne helgen en av tre norske ekvipasjer til start ved CPEDI3*stevnet i nederlandske Kronenberg.

Grad 4-rytteren Hege stiller til start i Kronenberg for å gjøre sitt beste – som hun alltid gjør.

-Dommerne kjenner meg, men hvordan de vil motta Lidell vet jeg jo ikke. De kjenner meg og Force sammen, nå må jeg vise at det ikke bare var en «one time wonder», at det ikke bare var på grunn av ham at jeg klarte å hevde meg. Han var ingen lett hest å ri han heller. Jeg håper dette slår ut bra, selv om jeg med Lidell har lukket øyne for det at jeg har sagt "aldri rød hest igjen" – nå har jeg en rød hoppe, attpåtil med Jazz i andre ledd. Men skjebnen har det med å gi deg det du trenger, ikke nødvendigvis det du vil!