Med blikket rettet frem
Iblant går drømmer i oppfyllelse – selv om de er nær ved å gå i knas. For Twiggy Aas Sander og mamma Cathrine Aas ble nemlig nedturer snudd til opptur. Nå har tolvåringen reist hjem fra Gjelsten Arena med full uttelling – etter at familiens firbente medlem mot alle odds kjempet seg tilbake til livet og leverte på topp med sin nye rytter, to stevnehelger på rad. Og mamma, hun får nok ikke hesten sin igjen.
For 12 år gamle Twiggy Josefine Aas Sander og familien for øvrig ble ikke første del av sesongen helt som planlagt. I utgangspunktet var nemlig gleden stor over at hun kanskje endelig skulle få begynne å ri litt på mamma Cathrines hest. Og stort var det utvilsomt, for hesten som de begge er så knyttet til, er nærmest som et fullgodt familiemedlem å regne.
Dystre fremtidsutsikter
Alt lå med andre ord til rette for en flott stevnesesong for både mor og datter, men brått ble Quinine, som har vært i familiens eie helt siden Twiggy stabbet rundt som toåring og Cathrine kjøpte den daværende unghesten som ledd i førtiårskrisen, dessverre syk. -Veldig, veldig brått og dramatisk syk.
- Planen var egentlig at Twiggy skulle ta over Quinine nå som hun er tolv og har blitt childrenrytter. Hun er nemlig en veldig spesiell hest i familien, men like før jul så ble altså Quinine plutselig syk med kolikk, forteller Cathrine Aas. Og lenge så det derfor ut til at det kom til å gå den gale veien. Vi ble faktisk fortalt at hun ikke kom til å overleve, forteller hun beveget om Quinine, som hun kjøpte som femåring etter at hun hadde latt riding være riding i omtrent tredve år, og selv måtte lære seg å ri på nytt.
Sterk unghest
Og mens norskfødte Quinine bokstavelig talt lå nede for telling, investerte derfor familien i unghesten Zero Blue Z. For det er klart hun skulle få fortsette å ri, tenkte mamma Cathrine.
Og sammen med Twiggy gikk det til å begynne med susende godt, både på treninger og stevner. Blant annet vant duoen den populære Vintercupen sammenlagt. Men da innendørssesongen var over, og hindermateriell og klasser ble flyttet utendørs, ble den seks år gamle unghesten rett og slett litt vanskelig og sterk for den spede tolvåringen.
- Men med utendørssesongen kom også våren, og da ordnet naturen opp, forteller Cathrine rørt. For mot alle odds kviknet nemlig Quinine til som i den reneste Pennyklubb-historien, og så ble det altså likevel til at Twiggy fikk prøve å ri på henne, mens Cathrine selv igjen ble unghestrytter.
Fantastisk debut
- Jeg har kjent Quinine siden jeg var to, men har aldri hoppet henne på bane før nå – to uker før det første stevnet mitt under Drammen Youth, forteller Twiggy. - Der debuterte jeg i 1.10 m på Gjelsten Arena og ble plassert alle tre dager som nummer tre, fire og syv. Men før dette ble det bare tid til to sprangtreninger og én banetrening, smiler hun. – Og deretter måtte jeg spørre Cathrine Jerring som jeg rir for her i Drammen, om jeg også fikk starte Norway Grand Prix-helgen i CSI1* 1.10 m.
Og det fikk hun altså.
Og plasseringsmessig gikk det faktisk enda bedre under denne andre stevnehelgen enn den første, for Twiggy og Quinine var ikke snauere enn at de kapret tre andreplasser på tre mulige dager. De ble kun slått med få hundredeler av langt eldre og mer erfarne ryttere, og bare det i seg selv er jo en seier.
-Men dermed ble det altså ikke noe stevne på meg, da, ler mamma Cathrine og fortsetter: - Men likevel er dette ekstra stas, og så var det jo absolutt ikke planlagt, heller. Men ting skjer, legger hun smilende til.
Hjem til stevneplaner
Og nå blir det Quinine på Twiggy og unghest på Catrhine, spør vi.
- Det er ikke helt avklart, men det er jo veldig gøy å tenke på at Twiggy nå kan ri Quinine helt frem til hun fyller femten og blir juniorrytter, svarer Catrine. - Men uansett hva som nå skjer, så må vi jo selvsagt først og fremst krysse fingrene for at hesten fortsatt holder seg sunn og frisk. Heldigvis er hun virkelig frisk som en fisk nå og har vært det helt siden februar, og hun har jo aldri tidligere vært syk, så det lover jo godt, legger hun til.
Og hva er så planene videre, spør vi.
-Vi har ikke rukket å legge noen videre stevneplaner, for vi hadde jo aldri sett for oss at dette skulle gå så bra, påpeker Cathrine. - Så nå skal vi rett og slett hjem og legge noen stevneplaner, forteller hun.
Men tolv år gamle Twiggy, har allerede videre planer klare. For at mamma nå skal få tilbake mirakelhesten sin, det er altså helt utelukket.
-Hun kommer aldri til å få tilbake Quinine, ler hun. – Planen min er å fortsatt ri 1.10 m, men etter hvert kan vi kanskje også prøve oss i 1.20 m, hvis det fortsetter å gå like bra. I mellomtiden gleder jeg meg til å trene og bli bedre kjent med Quinine på sprangbanen, for selv om jeg nå har hoppet litt med henne, så har hun jo alltid vært mammas hest, smiler tolvåringen.
Fullverdig familiemedlem
Og at båndene mellom Quinine, Twiggy og Cathrine er tette og sterke, levnes liten tvil. For hesten, hun har til og med fått eget menneskenavn.
-Vi kaller henne oftest for Kine Sofie Aas på tull, og det står til og med brodert på dekkenet hennes, ler Twiggy. – For vi elsker henne jo som et fullverdig familiemedlem som vi aldri kommer til å selge for en zillion penger, og derfor har hun også fått et ordentlig navn, forklarer Cathrine og ler med. – Hun er faktisk nesten som sjefen vår og får bestemme mye selv, og ja, hun bestemmer nok litt over oss, hun gjør det.
-Og når vi sier at nei, dette går jo ikke, så ordner alltid Kine opp, skyter Twiggy inn – mens blikket tar inn haugen med rosetter fra to fantastisk vellykte stevnehelger på Gjelsten Arena. - Der altså også tolv år gamle Twiggy fikk bestemme mye, men Kine Sofie Aas kanskje foreløpig aller mest.