Krysslammelse: Hva er det egentlig - og hva gjør man hvis hesten får det?
Hva kan det bety at hesten blir veldig stiv etter en treningsøkt? Kan det være krysslammelse? Hva er egentlig krysslammelse – og hva gjør man hvis hesten får det?
Av Marianne Øverlie, veterinær ved Bjerke Dyrehospital
Krysslammelse er et vidt begrep som brukes til å beskrive ulike muskellidelser hos hest. Det vanligste er at det oppstår kun en eller få ganger, gjerne under eller like etter anstrengelse.
Viktig med jevn trening
Vi ser det oftest i forbindelse med at hesten har hatt en dag eller flere dager fri før den går en treningsøkt. Dette understreker viktigheten av at hester er i jevn trening.
Det finnes også noen arvelige varianter hos visse raser som gjør at de er disponerte for repeterte tilfeller av lidelsen.
Alvorlighetsgraden kan variere fra at hesten er litt stiv etter trening til at den ikke greier å stå på bakbeina. Hesten har vondt i muskulaturen i bakparten og man kan ofte se muskelsitringer.
Andre tegn kan være at den svetter mye. Man bør forsøke å observere at hesten urinerer. I mer alvorlige tilfeller kan de ha mørkbrun urin eller at de ikke urinerer i det hele tatt. Årsaken til dette er at skade på muskulaturen gjør at muskelproteiner lekker ut i blodet. Disse proteinene skilles ut via nyrene, og hester med krysslammelse kan derfor få nyreskade hvis de blir dehydrerte.
Slik stilles diagnosen
Diagnosen stilles basert på kliniske funn og en blodprøve. I blodprøven sjekker man for CK og AST som begge indikerer muskelskade. CK stiger raskt og vil også synke raskt når hesten blir bedre. AST vil både øke og synke mye treigere. Dette gjør at man ved hjelp av blodprøvene kan følge med på om hesten er bedre, og om den er frisk til å settes i trening igjen. Blodprøvene gir oss også viktig informasjon om graden av muskelskade.
Behandling
Hvis diagnosen krysslammelse blir stilt på din hest, vil veterinæren gi den væskebehandling og smertestillende medisiner. Hvileperiode vil være avhengig av alvorlighetsgrad. For å unngå at hesten får flere tilfeller, er det viktig at fôringen tilpasses, at den er i jevn trening med god oppvarming og nedkjøling, og at den er i et stressfritt miljø. Hvis hesten får gjentatte tilfeller, vil veterinæren gjøre flere diagnostiske undersøkelser for å se om det er noe underliggende årsak til at hesten er disponert for lidelsen.