Hva skjer når vi sitter bak den loddrette sitsen?

Salens oppgave er å fordele rytterens vekt over en større flate. – Dette er den store forskjellen fra å ri barbak. Det er bra for hesten at rytterens vekt fordeles, da reduserer man risikoen for problemer, innleder forskeren.

Stemning 47
-Det er viktig at vår innstilling er å bygge opp ryttere og hester fra grunnen av, ikke bare trene for neste stevne. Rytterens kommunikasjon og rideteknikk innebærer hestevelferd, fastslår Maria Engell.

Sitsen må sentreres i alle plan; fremover, bakover og sideveis. Rytterens vekt er alltid der. Man kan sitte til en side uten at man merker det, men hesten merker det. Den belastes skjevt, og det må den kompensere for.

En rytter som lener seg bakover er ikke et uvanlig syn.

– Hvordan vi velger å posisjonere oss når vi rir, tror jeg har vel så mye med kultur og tradisjon å gjøre som logikk. Når jeg har spurt ryttere hvorfor de velger å sitte bak den loddrette sitsen, er svaret ofte at de ønsker å flytte vekten over til bakbena for å påvirke disse. Men det skjer ikke, sier Maria.

Det er tvert imot det motsatte som skjer. – Når rytteren flytter den øvre delen av kroppen sin bakover, går bekkenet frem. Det kan vi se når vi legger trykksensorer i salen. Vekten flyttes da frem mot manken. En sentrering av vekten som dette fører det til at hesten får økt trykk på manken, og denne belastningen kan være stor. Dette er ikke hesten konstruert for å tåle over lengre tid, sier Maria.

På sikt vil dette gi økt trykk mot hestens skulderblad. Hesten vil stort sett senke ryggen i dette området og mindre vekt flyttes til bakbena - og desto mer flyttes til frambena. Dette kan gi skader i alt fra framben, rygg og til og med bakben da de ikke får den bevegelsesmekanikken som er optimal.

Den lille, eller store, skjevheten man rir med har gjerne blitt en inngrodd vane som man ikke er klar over. Maria gir trøst: - Det har aldri skjedd at rytteren ikke merker en skjevhet når jeg påpeker den. Øyet mitt er dårligere til å fange opp en skjevhet enn det kroppen er til å merke den. Hvis rytteren ikke merker noen forskjell, så var den ikke der! Derimot føles det veldig rart når man begynner å endre på sin egen kropp. Hesten derimot oppleves som bedre relativt momentant siden man gir den bedre forutsetninger.

Se på helheten

Som trener er det fort å se den ene detaljen. Foten som vender ut, undersjenkelen som ligger vekk fra magen, er for lang frem eller for langt tilbake. – Selvfølgelig får slike feil følger. En undersjenkel-feil vil føre til at kneet fester seg i salen. Det igjen gir at bevegelsen i bekkenet reduseres. Da tar man ut bevegelser i brystet i stedet – og fanger den opp i armene. Det er som et trekkspill. Endrer vi i en ende av kroppen, vil det skape forandringer automatisk i den andre enden, sier Maria.

Men hun kan ikke få understreket det nok:

- Det er skummelt å se på enkeltdetaljer! Man må se helheten! En utoverrotert fot er der av en grunn. Man må finne ut hvorfor rytteren gjør dette. Man må se helheten, enhver feil får en følgefeil. Alle posisjonsavvik, om man lener seg bakover, om man roterer foten, skyver undersjenkelen en vei – alt dette er ikke et symptom alene, men en del av en sammenheng.

Mer om

Les også:

1barfot Agria
26.02.2023

Barfotstudiens viktigste konklusjoner

Hva er det som skjer i hoven når hesten går uskodd? Professor Lars Roepstorff og teamet bak barfotstudien kan konstatere fire områder som kan ha en direkte effekt på hestens holdbarhet og prestasjon. Et viktig spørsmål er om, når og hvordan det kan være hensiktsmessig å trene hesten skodd eller uskodd. Barfotstudiet er et samarbeid mellom SLU og Agria Dyreforsikring.

332072653 731216541925470 624794826346295004 n
23.02.2023

- Min opplevelse er at folk er blitt flinkere til å ta ansvar

Minnene fra det fatale utbruddet av ekvint herpesvirus i Valencia i 2021 vekkes unektelig til live når det nå er påvist EHV-1 smitte ved to stevner i Europa. Men siden da har det blitt innført strenge biosikkerhetsregler og rutiner som riktig fulgt opp skal kunne begrense følgene av utbrudd. – Jeg opplever at folk generelt er blitt flinkere til å ta ansvar og at man skjønner at dette er viktig for alle, sier NRYFs kontaktveterinær til FEI, Guri Haarr.

Tannbehandling 15 of 20
15.02.2023

Tordos tenner var ikke helt som alle andres tenner

I fjor sommer ble Tordo en av rideskolehestene ved rideskolen til Geilo Ride og Kjøreklubb. Da deres egen veterinær sjekket tennene til Tordo, var de bakerste tennene så høye at hun ikke kunne se ordentlig hvordan det egentlig sto til der inne lengst i munnen. Derfor anbefalte hun en tur Bjerke Dyrehospital og veterinær og spesialistkandidat Johanna Schneider for å få gjort en grundig sjekk med spesialutstyr. Det Johanna fant ut var ganske overraskende. . Video i artikkelen