Hva er kverke?

Slik smitter kverke

Det er bakterien Streptococcus equi subsp. equi som forårsaker kverke. Smitten spres lett gjennom direkte kontakt mellom hester. Smitte kan også skje indirekte – en smittebærende hest kan avsette smittestoff i krybber, drikkekar, bøtter, fôr, beite, vann eller på utstyr. Andre ting kan også bidra til indirekte smitte – kverke er ikke farlig for mennesker, men vi mennesker kan overføre bakterier fra hest til hest. Til og med insekter kan bidra til at smitten vandrer videre.

En utfordring ved denne sykdommen er at den syke hesten kan spre smitten lenge etter infeksjonen, i opptil seks uker. I sjeldne tilfeller kan dyr som har gjennomgått sykdommen og som later til å være friske, kunne spre smitten i månedsvis. Omtrent 10 % av hestene som kommer seg etter sykdom, fortsetter i lang tid å være en smittebærere – også selv om de virker friske.

Bakterien er i seg selv også av den seige typen – den kan overleve i 6-8 uker i stallmiljøet.

Alle hester kan rammes av sykdommen, mens eldre hester i områder der sykdommen er vanlig vil kunne ha en viss motstandskraft etter å ha gjennomgått en infeksjon. Men dette er ingen hvilepute, for hvis ikke smittepresset fjernes i dette området, vil også denne hesten kunne bli smittet på nytt igjen etter et halvt års tid og utvikle sykdommen

Symptomer og sykdomsforløp

Fra hesten er smittet til de første symptomene kommer, vil det gjerne gå fire til åtte døgn. Da kan symptomene komme brått i form av snørring, feber (over 38,5 grader celcius) og tap av lysten til å spise. I begynnelsen er snørret slimete, men ganske fort blir det til et mer tyktflytende og uklart puss. Hoste er også vanlig.

Etter to til tre døgn, går feberen ned, men så kommer den tilbake igjen – sammen med økende hevelse og voksende verkebyller i lymfeknutene. Det er spesielt kjevegreinslymfeknutene som angripes. Disse ligger mellom bakre del av underkjevene. Det hender også gjerne at ørelymfeknyten nedenfor der øret er festet og svelgelymfeknutene bak svelget blir påvirket.

Disse hevelsene er smertefulle og det blir vanskelig for hesten å svelge fôr og vann. Hevelsene kan også gjøre at luftveiene blir forsnevret slik at åndedrettet blir anstrengt – dette er grunnen til navnet på sykdommen – kverke (og «strangles» på engelsk).

Fra ti til tolv døgn ute i forløpet sprekker verkebyllene og tømmer seg gjennom huden. Dette gjør at hevelse og smerte blir mindre, og hesten begynner å spise igjen. Når byllene sprekker, medfører det at det lokalt blir en stor forekomst av smittestoff som muliggjør smitte til andre hester.

Totalt sett går det vanligvis to til tre uker for hesten å komme gjennom hele dette forløpet. Samtidig kan det forekomme infeksjoner med et mildt forløp, der hesten bare snørrer – og det kan være mer omfattende tilfeller.

Det kan bli både langvarig, dramatisk og fatalt

Det kan være flere lymfeknuter i hodet som angripes, det kan utvikles byller i huden over hele hesten, men særlig nedover halsen og bena. Sykdommen gir også hemmet lymfedrenasje hvilket kan gi store hevelser.

Hvis smittestoffet slår seg ned i luftsekkene, kan infeksjonen bli langvarig. Luftsekkene er utposinger av svelgslimhinna som finnes hos dyr av hesteslekten. Ved infeksjon her fanges pusset opp uten muligheter for avløp. En hest kan da virke tilsynelatende frisk, men i realiteten innebærer den en betydelig risiko for andre hester ettersom de kan avgi smittestoffer som trigger nye utbrudd. En tilsynelatende frisk hest kan på denne måten spre smitte i lange tider – opptil både måneder og år.

Hos noen hester sprer infeksjonen seg til andre organer, og verkebyller vil da kunne dannes hvor som helst i organismen. Symptomene i disse tilfellene varierer mye da de avhenger av spredningsgraden og hvilke organer som er inndratt. Slike tilfeller kan ende i død.

Brannfeber er en annen alvorlig komplikasjon. Det er en følgesykdom som opptrer de første ukene etter overstått infeksjon, og den skyldes en allergisk reaksjon mot streptokokker hos enkelte hester. Andre seinskader er hjertemuskelbetennelse, muskelbetennelse, blodmangel og strupepiping på grunn av nerveskader i strupehodet.

Hester med senskader vil ha nedsatt bruksverdi.

Slik stilles diagnosen

Ved mistanke om kverke, handler det om å reagere fort. Ring veterinæren, stopp trafikk av hester ut og inn til stallen og isoler den hesten som mistenkes være smittet for å redusere risikoen for rask spredning til flere.

Kverkediagnosen stilles på grunnlag av sykdomsbildet og kan bekreftes med påvisning av bakterien ved dyrking eller påvisning av bakterie-DNA fra puss fra nese eller verkebyller. Dersom man ikke har tilgjengelig puss, tas prøvene helst fra veggen av nesesvelget gjennom nesegangen. Det kan være vanskelig å bekrefte kverke tidlig i sykdomsforløpet.

Tiltak

Kverke er en liste 2-sykdom, og det er Mattilsynet som handterer situasjoner med smitte eller mistanke om smitte. Når syke dyr har fått behandling, vil bekjempelsestiltakene bestå i isolering av syke og smitteførende dyr, påvisning av smittekilder, rengjøring, desinfeksjon og karantene.

Kverkebakterien er følsom for penicillin og de fleste hester svarer godt på behandling – og heldigvis er vanligvis gode utsikter til at en syk hest skal helbredes. Veterinæren vil i det enkelte tilfelle vurdere hvilken behandling som er den beste for hesten.

Kunnskap og fokus om sykdommen, om smittevern og generell aktsomhet i forbindelse med flytting av hester og fellesbeiter er viktige forebyggende tiltak.

Kilder: Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Redwings Horse Sanctuary