Hva betyr det at hesten har sandkolikk?

Man kan sjekke om hesten får i seg sand ved å gjentatte ganger ta litt avføring blandet med vann i en stor hanske, riste den, og se om sand synker ned i fingrene på hansken. Hvis det gjør det, vet man at hesten har fått i seg sand. Hvis det ikke er sand i hansken, kan man likevel ikke utelukke at hesten har sand i tarmen. Av og til kan veterinæren høre sand når man lytter på tarmene. Ved sterk mistanke om sandkolikk kan man også ta et røntgenbilde av bukhulen. Sand er røntgentett og vises på røntgenbilder.

Behandlingsmessig er det for de fleste hestene tilstrekkelig å sonde dem med loppefrøskall (psyllium) for å hjelpe tarmene med å kvitte seg med sanden. Psyllium skal stimulere motorikken i tarmen og klumpe sammen sanden slik at den blir transportert videre og ut av hesten.

Det er noen tilfeller hvor det kan ha samlet seg så store mengder at kroppen ikke klarer å passere det ut selv og at hesten blir veldig smertefull og/eller systemisk påkjent. Man er da redd for at sanden kan bli så tung at den lager hull i tarmen. Da må hesten gjennom en kirurgisk operasjon hvor tarmen løftes ut, åpnes og sanden fjernes.

Det er ofte hester som får mat i grus- eller sandpaddocker som får sandkolikk. I noen tilfeller kan det også skyldes at hesten aktivt spiser sand eller jord. For å forhindre at hestene får i seg sand anbefaler vi å gi hesten mat i høynett, fôrhekk eller lignende når hesten står på sand eller finkornet grus, og ikke å ha hester som spiser jord/sand løse der hvor det er sand.

Loppefrøskall kan også brukes forebyggende som en kur en uke i måneden for hester som er utsatt for sandkolikk.