Høyest forekomst om våren: Dette er forfangenhet
Stemmer det at overvektige hester har større sjanse for å bli forfangne? Hva betyr det egentlig at hester får forfangenhet? Veterinær Marianne Øverlie forklarer.
Av veterinær Marianne Øverlie, Bjerke Dyrehospital
Forfangenhet er en hovlidelse som særlig ses hos ponnier og overvektige hester. Det rammer oftest frambeina, men kan ramme alle fire bein eller kun bakbein. Lidelsen ses gjennom hele året, men forekomsten er høyest om våren i forbindelse med utslipp på kraftig beite. Det har blitt forsket mye på ulike årsaker til forfangenhet, men likevel er mekanismene bak sykdommen ikke fullstendig klarlagt. Risikofaktorer for forfangenhet er endring i fôring, kraftig fôring, overvekt, kraftige infeksjoner, unormal fysisk/mekanisk belastning og kortisonbehandling. Metabolske/hormonelle lidelser som PPID (cushings) og EMS (metabolsk syndrom) har fått større fokus som en del av årsakssammenhengen de senere årene. Dette regnes nå som disponerende årsak til de fleste tilfeller av forfangenhet.
Akutt og kronisk forfangenhet
Forfangenhet kan deles inn i akutt forfangenhet og kronisk forfangenhet.
Ved akutt forfangenhet viser hesten ofte noen eller alle av de følgende symptomene: forøket digital pulsasjon til hoven, varme i hoven, hesten skifter vekt mellom frambeinene, halthet, smerte ved bruk av visiteringstang i tåa, hesten forsøker å flytte vekten over på bakbeina ved å sette bakbeina innunder seg og sette frambeina foran seg, graver ned beina i strøet i boksen og/eller ligger nede lengre enn normalt. Haltheten er ofte mest synlig i vendinger, på hardt underlag og de kan se veldig stive ut når de beveger seg.
Kronisk forfangenhet er en følgetilstand til den akutte formen. Hovbeinet har da dreiet eller sunket i hovkapselen. Man ser da en endring i hovveksten, ringene på hovveggen buer nedover i bakkant av hoven, hesten blir raskt lang i tåa og det skjer en forflytting av den hvite linjen. Hester med kronisk forfangenhet kan også få akutte tilfeller av sykdommen.
Diagnostisering og behandling
Forfangenhet kan ofte diagnostiseres kun på grunnlag av de klassiske kliniske symptomene. For å kartlegge om det har skjedd en dreining eller senkning av hovbeinet må det tas røntgenbilder. Ved sammenlikning av røntgenbilder tatt på ulike stadier av sykdomsforløpet kan man danne seg et bilde av utviklingen. Det anbefales også å ta en blodprøve for å undersøke for underliggende hormonelle forstyrrelser. Disse prøvene skal ikke tas i det akutte stadiet av sykdommen.
Det er viktig med en aggressiv behandling av akutt forfangenhet for å hindre videre utvikling av sykdommen. Eliminering av disponerende årsak og behandling av primærlidelsen vil være helt essensielt i enkelte tilfeller. Beskjæring av høver, restriktiv fôring, bokshvile på mykt underlag, smertelindring og i noen tilfeller kjøling av høver, er viktige tiltak som bør gjøres raskt. Stabile, kronisk forfangne hester behandles med korrigerende beskjæring og avlastende skoing. Behandling av forfangenhet gjøres i samarbeid mellom veterinær og hovslager.
Forebygge fremfor behandle
Overvekt er ofte sett i sammenheng med metabolske lidelser og kan derfor være en disponerende årsak til forfangenhet. Forfangenhet er veldig smertefullt for hesten og kan ha et langvarig forløp. Det er derfor viktig at lidelser som PPID/EMS oppdages og behandles slik at forfangenhet kan forebygges i stedet for å behandles.
