Historisk norsk verdenscupåpning

De første årene var Oslo Spektrum møteplass for verdenscuprytterne, mens kampen om verdifulle verdenscuppoeng deretter har vært lagt til Telenor Arena i Bærum fra 2009. I år feirer dermed verdenscupen i Oslo sitt 30-årsjubileum, og hva kunne vel passe bedre enn at klassen nettopp denne søndagen kunne skilte med et uvanlig stjernespekket startfelt med flere av den internasjonale toppsportens største navn på plass? - Og også med fire norske ryttere som alle var på hugget, og der to av disse bidro til norsk historisk verdenscupfest?

Stjernespekket startfelt

Mange sterke utfordrere var på plass for å knive om sesongens første verdifulle poeng i den vesteuropeiske ligaen denne søndagen. I det stjernespekkete startfeltet på i alt 38 møttes nemlig blant andre to tidligere serievinnere, sveitsiske Steve Guerdat og tyske Daniel Deusser, og på plass var også verdensnavn som nederlandske Harrie Smolders, brasilianske Marlon Módolo Zanotelli, nederlandske Maikel van der Vleuten og franske Kevin Staut. Disse fire er alle blant topp ti på verdensrankingen.

I tillegg tok et rekordgodt besøkt Telenor Arena begeistret imot ingen ringere enn verdenseneren og sprangsportens store navn for tiden, svenske Henrik von Echermann. Blant andre utfordrere var også flere sterke unge navn, så som Bryan Balsinger fra Sveits, Eoin Mc Mahon og Thomas Ryan fra Iralnd, Lily Atwood og Jack Whitaker fra Storbritannia, samt ikke å forglemme de fire norske ekvipasjene til start – Cecilie Hatteland med Missy, Geir Gulliksen med Equine America Grandino H, Victoria Gulliksen med Equine America Papa Roach, samt Marie Valdar Longem med Echo De Virton. Det var med andre ord duket for både stor sport og skikkelig internasjonal hestefest.

Lange bane med store hindre

Svenske Peter Lundström i spissen for Terje Olsen Nalum, Anders Hafskjold og resten av helgens banebyggerteam inviterte til en lang og teknisk krevende bane med 14 hindre og 17 sprang denne søndagen. Mens samtlige utøvere som fullførte banen red innenfor maksimaltiden, kom hinderfeilene spredt og utfordringene raskt. Her var blant annet en spesielt vanskelig distanse inn til selveste Holmenkollbakken – en høy rekk med gråmalt planke på toppen på helt flate oppheng som hinder nummer 12, og en virkelig styrkeprøve av en okser var også banens siste hinder. For ikke nok med at denne okseren var stor og krevde mye til sist, den vanskelige distansen inn resulterte også i flere riv. Som forventet måtte flere ekvipasjer også se bommer falle i dobbeltspranget 6A-B, ikke minst fordi dette hinderet kom rett ut av hjørnet med kortest mulig distanse inn.

På pressekonferansen i etterkant av premieseremonien fikk årets World Cup-bane på Telenor Arena mye skryt. Peter Lundström selv parerte godordene på både ydmykt og elegant vis:

- Det er jo rytterne som er stjernene her. Jeg bare forbereder scenen slik at de kan få utfolde seg og skinne på best mulig vis.

Og mange av rytterne, de skulle virkelig vise seg å skinne. Videre skulle årets verdenscupåpning bli en svært rettferdig konkurranse, ettersom startlistene ved FEI-stevner nå trekkes automatisk ut fra én og samme pott med startende – uten hensyn til den enkelte utøvers rankingpoeng som tidligere.

Historisk norsk jentefest

Av de 38 ekvipasjene til start, gikk ti videre til omhopping på tid og kamp om sesongens første verdifulle verdenscuppoeng. Og jubelen var stor, og stemningen stod i taket, da to av disse var norske. For dette var jo virkelig episk! To norske videre til omhopping i selveste verdenscupen!

Og jubelen, den ville egentlig ingen ende ta, da begge våre norske utøvere klinket til med nye nullrunder og plasseringer helt i toppsjiktet. Dermed ble norsk hestelykke virkelig realisert på Telenor Arena denne søndagen gjennom et historisk godt norsk verdenscupresultat, og det til overmål levert av to 30 år gamle kvinnelige utøvere i en ellers langt på vei mannsdominert verden.

Først ut av disse to var Victoria Gulliksen og hennes trofaste Equine America Papa Roach, som gjennom en rask og feilfri omhopping sikret en sterk andreplass og karrierebeste. Tangering av karrierebeste og en strøken femteplass ble det også for Marie Valdar Longem og fenomenalt scopy Echo De Virton.

På vei inn til den historiske premieutdelingen pekte en overlykkelig Marie ned på sin firbente makker, den 12 år gamle Vagabond de la Pomme-sønnen Echo og utbrøt: - Dette er helt fantastisk. Og han der, han er bare noe for seg selv!

En minst like lykkelig Victoria møtte på sin side et samlet pressekorps da det hele var over.

- Hvor er marsipankaken, innledere hun leende, vel vitende om at arrangøren av en verdenscup ofte har kake å by på ved siden av premiepenger. - Dette er den største prestasjonen min hittil, og min første feilfrie runde i verdenscupen. Tidligere har jeg gått null på hinder, men har alltid fått tidsfeil. Jeg kjenner hesten min veldig godt, og i dag kjentes han bare helt fantastisk ut. Underveis i banen fulgte jeg planen min og tok hinder for hinder, så det er først nå i etterkant at det begynner å gå opp for meg hva jeg har prestert, smiler hun og fortsetter: - Det er utrolig morsomt at Marie og jeg selv nå har vært med på å sette Norge på World Cup-kartet. Dette er bra for sporten. Og jeg er utrolig takknemlig for Kingsland Oslo Horse Show, for uten den årlige verdenscupåpningen her på Telenor Arena, hadde vi norske ryttere ikke hatt muligheter til å delta i verdenscupen, påpeker hun.

KOHS er yndlingsstevnet

I forkant av søndagens og stevnets hovedklasse hadde nok mange merket seg at Bryan Balsinger igjen stod på startlisten, men få trodde vel knapt på forhånd at den unge sveitseren skulle toppe resultatlisten i World Cup også dette året. I 2019 vant han nemlig verdenscupåpningen her i Oslo ganske så overraskende med Clouzot de Lassus, og denne gangen gjentok han bragden med 13 år gamle Dubai de Bois Pinchet. Med god hjelp fra nestor Steve Guerdat på sidelinjen ble slagplanen for omhoppingsrunden lagt, og planen, den skulle altså vise seg å holde helt hjem.

- Dette er så absolutt favorittstevnet mitt, ja, bekreftet den unge vinneren leende i etterkant. – For tre år siden startet jeg min første verdenscup her i Oslo og vant, og nå har jeg gjort det igjen. Hesten min hoppet helt fantastisk i grunnomgangen, så jeg bare holdt meg til planen videre. Den er veldig rask, og jeg er veldig, veldig stolt. Banen var veldig god, men teknisk, og alle hindrene kom fort, så jeg måtte tenke sprang for sprang. Jeg er heldig, for jeg har et godt team med eiere, sponsorer og faren min i ryggen - han var forresten den første treneren min, og er den som lærte meg å ri - og her i Oslo denne helgen har jeg både opplevd flott sport og fantastiske ryttere.

Det unge irske ryttertalentet Eoin McMahon var først ut i omhoppingen, satte også nullen og ble nummer tre med Casall-datteren Chakra, mens nederlandske Lars Kersten ble nummer fire med den 13 år gamle vallaken Emmerton.

Imponert og storfornøyd arrangør

- Oslo Horse Show har eksistert i 31 år, og Victoria og Maries prestasjoner i verdenscupen denne søndagen er helt fantastiske, påpeker KOHS-direktør Morten Aasen. - Og det er viktig med norsk suksess, legger han til. – Årets startfelt var heftig, og for å lykkes her må både ferdighetene og engasjementet være på plass, og i tillegg trengs en hest som kan være med på dette nivået. Og et er så gøy å se at så mange yngre ryttere lykkes.

Han smiler bredt og fortsetter:

- For showet vårt har nå virkelig en drøm gått i oppfyllelse. Siden 2019 har billettsalget gått opp med mer enn 50 %, og vi har derfor hatt flere publikummere nå enn før. Lørdag var faktisk belegget hele 98,8 %, mens det denne avslutningssøndagen var 78 %. Det ser kanskje ikke slik ut med mange tomme seter i hallen, men som jeg sier - man skal huske på at Telenor Arena er stort, og at folk beveger seg mye rundt. Noen kommer for å oppleve sporten, og andre er her for primært å se familieshowet, mens andre igjen er her på shopping. Og lommeboken min, den er er derfor også fornøyd, ler utrettelige Morten Aasen.

Veien til finale

Longines FEIs Jumping World Cup™ har vært viktige årlige innslag på den internasjonale stevnekalenderen helt tilbake til 1978. Serien strekker til seg toppryttere på poengjakt i et tosifret antall ulike ligaer verden over fra verdenscupåpningen i oktober til siste kvalifiseringsrunde den siste helgen i februar. Deretter arrangeres årlig finalen for de få aller beste utøverne blant de mange gode i april.

Neste etappe i den vesteuropeiske ligaen der Norge hører hjemme, blir inneværende måned først Helsinki i Finland - etterfulgt av Lyon i Frankrike. Deretter venter Verona i Italia, Stuttgart i Tyskland og til sist den spanske hovedstaden Madrid i november. I desember flytter så verdenscupsirkuset seg til neste destinasjon som er La Coruña i Spania, før britenes hovedstad London og belgiske Mechelen står som vertskap for de to siste kvalifiseringsrundene i verdenscupen på denne siden av nyåret.

I januar venter først Basel i Sveits, og videre Leipzig i Tyskland og Amsterdam i Nederland på utøverne. Februar rommer også to muligheter for kvalifisering til finalen, nemlig Bordeaux i Frankrike og til sist som aller siste mulighet - svenske Göteborg. Underveis i de i alt 130 rundene i ligaene samler rytterne poeng på verdenscuprankingen - før alles blikk til slutt vil være vendt mot finalen i begynnelsen av april. I 2023 står Omaha som arrangør for andre gang siden serieoppstart i 1978, og dette blir ellevte gang at finalen i Longines FEIs Jumping World Cup™ finner sted i USA. Men før dette, står nå først altså 13 nye muligheter for poengjakt frem mot sesongfinalen 2022/ 2023 på programmet.

Etter helgens knallgode start i Oslo har nå Victoria Gulliksen 17 World Cup-poeng og Marie Valdar Longem 12, mens vinneren av helgens verdenscupen på Telenor Arena, Bryan Balsiger, topper listene med 20 verdifulle verdenscuppoeng etter at den første av i alt 14 runder i den vesteuropeiske ligaen nå er vel gjennomført, og norsk verdenscuphistorie er skrevet i stein.

Resultater: