Hestens steg

Hesten løfter benet, tar det frem i luften, ned mot bakken, trår i bakken, spenner fra. Så følger et nytt løft, et nytt steg. Vi ser nærmere på hestens steg og hva som skjer når hesten forflytter seg fremover.

av
Rebecca Ballestad-Mender
Hva skjer egentlig når hesten tar et steg? Med helse og holdbarhet som bakgrunn ser vi nærmere på hestens steg. Foto: NRYF

Hesten er stor, vakker og rask. Fire slanke ben og relativt små høver skal bære en stor og muskuløs kropp. Millioner av år har gjort hesten til det individ den er i dag, et dyr som kan løpe fort og lett – en svært nyttig egenskap når man er et fluktdyr.

Når vi tenker på steg

Som rytter eller kusk tenker vi ganske mye på hestens steg. Vi tenker på om hesten har gode steg, om den beveger seg med luftige steg, om stegene er taktmessige, med godt løft og god bakbensaktivitet, om den vinner mark, vi tenker hvor mange steg det er frem til et hinder.
Når vi tenker på hestens steg tenker vi kanskje aller mest på kvaliteten eller hvor hensiktsmessige hestens steg er i forhold til den disiplinen vi bruker hesten til fremfor å tenke over hva som rent faktisk skjer når hesten løfter opp, setter ned og spenner fra igjen for et nytt steg.
Når hestens hov tråkker ned i bakken handler det om mye krefter. Hestens hov og underlaget påvirker hverandre på forskjellige måter i ulike faser i steget. Mange faktorer spiller en rolle her; de egenskaper underlaget har, hvordan hoven er verket, skoen, hestens eksteriør, gangart, hastighet og retning.

Forståelse av hestens steg kan gi deg nyttig input i forhold til holde hesten frisk og haltfri, og det kan gi deg input i forhold til underlag og hvilken effekt de forskjellige underlag har på hesten.

Dette er et steg

Svenska Ridsportförbundet har sammen med Sveriges Lantbruksuniversitet utarbeidet en guide til underlag. Her tas mange tema opp, deriblant underlag med vinkling hestens ben og dens steg.
I guiden defineres hestens steg: Et steg er tiden fra en hov settes i bakken til denne settes i bakken igjen for å påbegynne et nytt steg.
Steget deles videre inn i en fase der hoven har kontakt med bakken og en fase der hoven er i luften.
Den fasen der hoven er i bakken kan igjen deles i tre faser. Når man tenker på underlag – hvor man rir hesten – er det viktig å være bevisst den fasen der hesten har hoven i bakken. Det er nemlig da all kraftoverføring skjer mellom hesten og underlaget – og her er det snakk om mye krefter.

Når hoven lander

Hva skjer så underveis i de tre fasene når hoven er i bakken?
Aller først slår hoven ned i bakken. Da bremses hoven kraftig opp; hoven glir eller nærmest pløyer seg fremover og nedover i underlaget. Oppbremsningen innebærer en støteffekt som gir vibrasjoner i hov, ledd og skjelettet i den nedre delen av benet. Friksjonen i underlaget samt hardheten i overflaten påvirker denne støteffekten.

Aller først treffer altså hoven ganske enkelt bakken. Det er greit nok - men så følger hele hestens kropp etter. Det blir som en kjedekollisjon der del etter del av benet smeller i hverandre.
Hoven presses fremover i underlaget, mens øverste del av underlaget står imot. Her kommer egenskapene i banens topplag inn, jo mer det bremser hovens bevegelse, jo kraftigere blir påvirkningen på hestens ben.
Av den grunn bør underlaget by på litt gli for hesten, for å unngå at hestebena ikke skal utsettes for for store krefter.
Denne fasen, hovlanding og oppbremsing, innebærer først og fremst en skaderisiko for hoven og de nedre delene av benet.

Belastningsfasen

Neste fase er belastningsfasen. Da har hoven sluttet å gli på underlaget og hoven er helt i bakken. Hestens tyngde belaster benet ovenfra i full tyngde, og hestens kode senkes ned mot bakken og bøyesenene strekkes ut. Denne fasen virker støtdempende og har en fjærende funksjon. Denne fasen er også forklaringen på at hesten er så god til å løpe.

Når hesten er i slutten av belastningsfasen, så spenner den av mot underlaget og trykker seg fremover. For at hesten skal kunne gjøre dette, er det viktig at underlaget gir godt nok grep slik at hesten ikke sklir.
Denne fasen innebærer en skaderisiko for sener, ligament, ledd og ben.

Så skal det rulles

Det er viktig med overrulling, har man hørt. Overrulling er et begrep mange tenker på når hestens er hos hovslageren.
Overrullingen er en sentral del av hestens steg. Den er siste del av den fasen der hoven har en interaksjon med underlaget. I denne fasen slipper hoven kontakten med underlaget. Det skjer først i draktene, så ruller den over tådelen.

Idet hoven begynner å slippe, så skjer den siste kraftige uttøyningen av hestens bøyesener. På den måten kan hov og ben nærmest halvautomatisk pendle fremover i den kommende svevefasen.
Skaderisikoen i denne fasen ligger i at senefester og ligament utfordres – det gjør også hovveggen og hovbenets tådel.

Artikkelen er hentet fra tidligere tema-artikkel i Hestesport

Relaterte artikler