Hesten i kulden

Det er greit å huske at hest og menneske har ulik komfortsone. Komfortsonen er det temperaturområdet hvor hesten eller mennesket ikke trenger å regulere kroppstemperaturen. Hos et nakent mennesker er den mellom 25 og 32 grader før de begynner å fryse, mens en hest med naturlig pels tåler inntil minus 15 grader før den begynner å fryse, om man tar utgangspunkt i tilpasset fôring og ser bort fra nedbør/vind. En hest som er barbert har komfortsone inntil pluss fem grader. Derfor fryser mennesker mye fortere enn hester.

Hestens varmende mekanismer

Kjenner du til hestens egne mekanismer for å holde seg varm? Under naturlige forhold har hesten mange gode mekanismer for temperaturregulering. En av dem er pelsen. Når hesten begynner å fryse, løfter hårlaget seg. Det er piloereksjonen som gir hesten en isolerende effekt ved at kroppsvarmen fanges opp i hårlaget. Underhårene blåser seg opp og fungerer omtrent som en boblejakke. Bevegelse og muskelaktivitet gir alltid også varme. I tillegg utvikler mage-/tarmsystemet varme gjennom fordøyelsesprosessen. Derfor er en tilpasset fôring i vinterstid ekstremt viktig, da hesten forbruker energi på å holde varmen og dermed spiser mer.

Regulerer kulde bedre enn varme

Hesten kan regulere kulden mye bedre enn varmen. I overgangsperioden høst/vår er derfor temperaturen på hoveddelen av dagen den viktigste å orientere seg etter. Hesten takler et kanskje for tynt dekken på morgenen mye bedre enn et for tykt og dermed for varmt dekken på resten av dagen.

Individuelle tilpasninger

I utgangspunktet er hesten fra naturens side utstyrt med alle forutsetninger for å være ute i all slags vær med individuelle tilpassinger til klimatiske forhold. For eksempel har islandshestene tykk og lang vinterpels som gir en god beskyttelse mot regn og vind, mens araberen får tykk og kort vinterpels som gir en mindre god isolasjon mot nedbør.

Kulde i kombinasjon med regn og vind kan føre til at hesten fryser hvis den har et begrenset område å bevege seg på, eller ikke kan søke ly og le under ekstreme værforhold. Det er også av betydning hvorvidt det er snakk om en regnskur eller langvarig nedbør. En studie om hva hesten foretrekker, viste at hesten foretrekker dekken ved langvarig nedbør.

Bruk av dekken

Eldre, syke, svake eller barberte hester har problemer med å regulere kroppsvarmen. Det er derfor mulig at de trenger dekken for å holde kroppstemperaturen stabil i situasjoner hvor en frisk hest ikke har problemer uten dekken på. Dette gjelder også hester som fort blir for tynne. De kan også ha fordel av dekken i kulden så de slipper å bruke energi for å holde seg varm. Føll og unghester har en større kroppsoverflate i forhold til kroppsmasse enn voksne hester. De har derfor større varmetap og kan derfor ha utbytte av dekken i ekstrem kulde og nedbør. Samtidig har unghester godt utbytte av å være ute uten dekken for å opparbeide immunforsvaret. Piloereksjonen, reising av hårene, må trenes for å fungere slik at hesten får et godt grunnlag for god kroppsvarmeregulering resten av livet. Dette betyr også at voksne hester trenger tilvenning til å stå uten dekken, også med naturlig pels.

Når hesten er svett

En svett hest med naturlig pels trenger å komme av med varmen. Varmeregulering skjer ved piloereksjon, svetting og blodgjennomstrømmingen øker slik at kroppen kan slippe varmen. Et dekken kan hindre denne naturlige prosessen og kan føre til at hesten bruker for lang tid til å bli kvitt varmen. Et dekken som ikke er laget for å transportere fukt og varme fra hesten kan føre til at hesten blir overopphetet. Det er også stor forskjell på om hesten blir stående inne eller om de blir satt ut i regn og vind i kombinasjon med lave utetemperaturer. Hvis hesten jobber regelmessig hver dag og derfor utsettes for daglig svette, kan det være en fordel med delvis eller komplett barbering. Mye svette er ikke optimalt fordi hesten kan miste for mange elektrolytter. Ekstremt sterk og gjentatt svetting er også en belastning for hjerte og karsystem. Naturlig vinterpels og bruk av dekken må derfor sees i relasjon til daglig bruk.

Kort om termoregulering og konsekvenser ved barbering

Hestens hårlag beskytter mot varmetap, men også mot oppvarming. Hårlaget varierer fra rase til rase, samt klimaet der hesten lever, og oppstalling. Det er lyset som regulerer hårveksten, derav røyting om våren når dagene blir lengre. Kaldblodshester har ofte tjukkere pels og tjukkere hud enn varmblodshester, og islandshester og fjordinger produserer ofte underhudsfett som også isolerer mot kulde.

Varmetapet hos hester henger sammen med kroppsoverflate og kroppsmasse. En stor, kraftig hest har relativt mindre varmetap enn en mindre, tynnere hest, fordi den store hesten har relativt mindre kroppsoverflate i forhold til kroppsmassen enn en mindre hest har. Føll har også større varmetap enn voksne hester, fordi de har en større kroppsoverflate enn en utvokst hest. De har derfor større behov for bruk av dekken for å holde på varmen under kjølig vær med vind og nedbør.

I varmt vær utvider blodkarene seg. Hårlaget ligger flatt, hesten blir fortere svett og må ha mer væske. Dekkenbruk i varmt vær hindrer hesten i å bli kvitt overskuddsvarmen. Et leskur hvor hesten kan søke ly mot vær og vind, kan være et alternativ til dekken. Om sommeren gir leskuret skygge og holder insekter unna. Da opprettholder hesten muligheten til selv å regulere temperaturen ved å reise eller legge ned hårene. Den muligheten fratas ved bruk av dekken.

Ved barbering av hesten blir den fortere kvitt varmeoverskudd ved trening, og den restituerer fortere etter trening. Hvis du legger dekken på hesten rett etter trening, vil det ta lenger tid for hesten å bli av med overskuddsvarme og svette. Hester som er barbert trenger dekken vinterstid. Fordi hesten er fratatt sin naturlige evne til å regulere varmen når en er klippet, må du til enhver tid sørge for at den har det optimale dekken på.

Hva skjer hvis hesten har for tykt dekken på?

Ved bruk av for tykt dekken overstiger temperaturen under dekkenet hestens komfortsone. Hesten må bli kvitt overskuddsvarmen, men dekkenet hindrer hestens termoregulering. Den situasjonen fører først til tydelig ubehag og nedsatt velferd. Neste konsekvens er overoppheting og stress, noe som igjen kan føre til kolikksymptomer eller uvaner på grunn av stress. Det er viktig å huske at denne prosessen starter før hesten begynner å svette!

Personlige tips

Delvis barbering er for mange hester et godt kompromiss. For eksempel vil en stripe langs halsen, skulderen, magen og bakparten – der hvor hester svetter mest – føre til betydelig mindre svetting i daglig bruk. Siden hesten fortsatt har «naturlig dekken» på, trengs ingen dekken inne i stallen og mindre bruk av dekken ute. Med andre ord mer naturlig stimulering av immunsystemet, ingen gnagsår på grunn av permanent dekkenbruk, og mer av hestens naturlige atferd - som rulling og kløing rett på huden – økt velferd for både hest og rytter.

Artikkelen har tidligere stått i Hestesport

• SE OGSÅ: NRYFs Julekalender 2021