Når hesten beveger seg, utvikles det varme i senene. Samtidig viser forsøk at cellene i senene er svært følsomme for varme – noe å tenke på når man bruker belegg og bandasjer.
Hos en hest i bevegelse, vil det utvikles varme i senene grunnet at senene hele tiden belastes, strekkes og avbelastes igjen. En britisk undersøkelse har vist at temperaturen innvendig i hestens sener når den galopperer uten belegg kan komme opp i 45 grader.
At temperaturen blir så høy skyldes ikke bare at bevegelsen i senen utvikler varme, men også fordi senene ikke er så gode til å kvitte seg med varme. Det skyldes det faktum at det er relativt liten blodgjennomstrømming i senene – blod som hadde kunnet fjernet varme.
Samtidig har forsøk vist at celler i senene er svært følsomme for varme – eller for mye av det. Den britiske forskergruppen som så på varmen i sener i galopp, har også funnet i laboratorieforsøk at når cellene i hestens sener oppnådde 45 grader i 10 minutter, døde omtrent 10 % av dem. Ved 48 grader i 10 minutter, døde omtrent 80 % av dem. Det samme resultatet har også en gruppe japanske forskere kommet til. Forsøkene viste at jo høyere temperatur, jo flere celler døde. Man så også at etter slik oppvarming, slapp kroppen ut kjemiske forbindelser og hormoner som kan gi hevelse, smerte og skader i vevet.
Forskningsgrunnlaget er ikke stort, men likevel så antyder det som er av forskningsresultater at temperaturen raskt blir høy i hestens sener. Det er da nærliggende å anta at temperaturen kan bli enda høyere hvis man har bandasjer eller belegg på. En britisk undersøkelse ved Karen Baxter, understøtter dette. Blant annet friksjonen av belegget mot benet kan gi en temperaturøkning.
Westermann et al. 2014 har funnet at ved trening uten belegg, skjer det liten temperaturøkning i bena sammenlignet med ben med belegg. Denne gruppen forskere har også funnet at vind, selv svært svak vind, reduserer temperaturen i hestens framben. Det er grunn til å anta at belegg på beina kan hindre at denne formen for naturlig luftavkjøling.
Det er derfor nærliggende å trekke den konklusjon at det er viktig at man bruker belegg som har ventilerende egenskaper, at man bruker belegg kun i forbindelse med treningen og at man fjerner dem så fort man er ferdig med treningen. Rask nedkjøling av hestens bein vil også kunne være et godt tiltak.
Forskningen som foreligger er liten og behovet for ytterligere vitenskapelig grunnet kunnskap på området er stort for å finne ut fordeler og ulemper ved belegg – og hvordan man kan bruke belegg på best mulig måte.
Å være klar over det som foreligger av forskning og at man ikke bare tar tradisjoner for å være korrekte er et godt utgangspunkt for å vurdere din bruk av belegg. Vurder hvilket arbeid hesten gjør – innebærer det høyt tempo, vendinger, sprang? Vurder hvordan hesten beveger seg og tenk også igjennom klimaet – rir du i varme omgivelser?
Ser man et behov for å ri med belegg, vil hensynet til at man ønsker å gi hesten minst mulige utfordringer når det gjelder bevegelsesmønster tilsi at man velger et lett og fleksibelt belegg og et belegg som ventilerer slik at også luften kan bidra til avkjøling og at svette kan fordampe. Belegget bør heller ikke absorbere mye væske slik at det blir tungt.
Belegg har en evne til å beskytte mot slag og stikkskader, men det finnes ingen produksjonsstandard for å angi dette nærmere. Spør forhandleren nærmere om dette når du står overfor å kjøpe belegg – kanskje har de gjennomført produkttester. Rådfør deg også gjerne med erfarne ryttere.
Både for sprang- og dressurhestenes del, bør beleggene beskytte innsiden og baksiden av hestens bein, men det er en fordel om beleggene er åpne i front/utside for å bidra til at hesten kan slippe ut overskuddsvarme.
I tillegg må man sette beleggene korrekt på og ikke stramme for mye. Stramme belegg kan gnage på hesten og generelt være relativt ubehagelig slik at hesten kan velge å endre sitt bevegelsesmønster i et forsøk på å unngå dette. Resultatet kan bli smerterespons både der vi forsøker å støtte hesten og i andre steder i hestens bevegelsesapparat, med en skaderisiko på sikt.
Stramme bandasjer eller belegg kan også føre til redusert blodsirkulasjon hvilket kan gi smerte og skader i vevet.
Man må også være klar over at dersom det kommer fremmedlegemer innenfor belegget, som sand eller steiner, kan det forårsake sår og skader på hesten.
Hva man bruker hesten til og hestens individuelle egenskaper, for eksempel at hesten slår seg selv når den beveger seg, er faktorer man må ta i betraktning i forhold til behov og valg av belegg. At man har kunnskap om god trening av hesten, reflekterer over underlag og trener hesten i forhold til det kondisjonsnivået hesten er på er viktig for å forebygge skader.
Kilder:
Protective boots for horses – The pros and cons, av dr. David Marlin
The Science behind equine boots and bandages, The horse
The effect of Equine Exercise Bandages on Distal Forelimb Temperatures During Exercise av Katie Baxter
Effect of a bandage or tendon boot on skin temperature of the metacarpus at rest and after exercise in horses, Westermann S, Windsteig V, Schramel JP, Peham C
Westermann, S., Stanek, C., Schramel, J.P., Ion, A., and Buchner, H.H.F. (in press) 2013 The effect of airflow on thermographically determined temperature of the distal forelimb of the horse. Equine Veterinary Journal.
