- Beste ferieaktiviteten!

Gøy med turridning

Aurora, 11 år, fra Asker, er godt kjent på Solli. Hun rir regelmessig på gårdens islandshester hver mandag, og deltok på sommerleiren i fjor også. Den var starten på hennes ridekarriere. Det morsomste på rideleiren er at de rir så mange og lange turer, synes Aurora:

– Vi går forskjellige steder hele tida! Og så får vi tøltet masse! Det er morsomt. Dessuten lærer vi det fort, for vi har så flinke lærere, stråler hun.

Islandshest er topp, synes Aurora, og Stelpa er yndlingshesten.

Ludvik og Kasper, fra Blommenholm og Høvik, begge 10 år, er på sommerleiren for første gang. Kameratene trives godt på Solli, og helt grønne med hest er de ikke:

– I fjor var vi på Langedrag, så vi har ridd litt før. Jeg synes islandshestene er veldig fine! Jeg tøltet på Fengur i går, forteller Ludvik, og begge synes det er stas å ri i skogen, opp bakker og ned skråninger. Dagens gymkhana er intet unntak.

Duer til besvær

På gjestegården er det satt opp to romslige lavvoer. Der bor de eldste leirdeltakerne. De yngste bor i drengestua.

Ludvik liker å bo i telt, han har sovet mye i telt, nesten mer i sovepose enn i dyne, forteller han, og er glad i å være ute på tur. Men i lavvoen kan det bli litt mye støy.

Og det er ikke barna som bråker:

– Vi sover rett ved siden av duene, og de bråker fælt tidlig om morgenen, ler Ludvik.

Yndlingsretten

Maten på Solli kan guttene godt like:

– Veldig god mat så langt!

Og denne dagen skal de få yndlingsretten, taco.

Ludvik vil gjerne ha med flere gutter på rideleir:

– Hester er en fin måte å komme seg fram i naturen på. Jeg kommer til å ri mer i framtiden. Moren min rir også, legger han til.

Hest tilpasset ferdigheter

Barna kommer med forskjellige rideferdigheter, men de finner alle en hest som passer til seg. Kasper har ridd fire forskjellige:

– Jeg likte Teitur best, Katla og Koki var også fine, og så hadde jeg en som stoppet litt for mye. Alle er veldig greie, noen liker å gå fortere, andre er tregere, så alle finner noen de liker.

Han føler seg trygg på hesteryggen.

– Det er ikke skummelt å ri. En av hestene her er en av Norges største islandshester, sier Kasper med beundring i stemmen.

Mellom rideøktene er det nok av aktiviteter å finne på for den som er glad i dyr:

– Da er vi kanskje hos kaniene eller hønene, spiller tre på rad, går litt rundt, bare sitter og snakker, koser med dyrene, forteller Kasper.

Hønene har egentlig fri i dag, men får lov til å være med på bildet.

Juniorlederne finner også på leker som alle kan være med på.

Fjerde året med sommerleir

Denne sommeren er fjerde gang Liv Aaboen Nilsson inviterer til rideleir på den trivelige gjestegården øverst i Solliveien i Asker. I fjor var oppslutningen rekordstor, pandemien til tross.

– Belegget er godt i år også, men det er fortsatt noen ledige plasser for etternølerne, smiler Liv, som synes det er utrolig gøy å få lov til å være «bestemor» for alle barna.

– Det kom en i går og holdt rundt meg og sa at jeg liknet på bestemoren hennes. Det at jeg har mulighet til å gi barna den gode opplevelsen det er å være på rideleir, det synes jeg er det morsomste. Det å få være den trygge, å vite at de tar med seg disse minnene resten av livet. Jeg har selv vært på rideleir da jeg var liten, både i Norge og utlandet, og har mange flotte minner! Og så synes jeg det er utrolig gøy med rekruttering til ridesporten. Faren min jobbet med rekruttering til idrett hele livet. Jeg har det nok i blodet, smiler leirlederen.

Hun ser hvordan barna elsker å være med dyra:
– De får ikke nok av dyr. De vil gjerne bære på dem hele tiden. Men vi er litt nøye på at dyrene må få pauser. Det er nok derfor jeg har hyggelige dyr, vi tar godt vare på dem. Dessuten er er flott å kunne få lov til å lære bort alt fra manerer ved bordet, takke for maten, sitte til alle har spist, og dette med dyrene, det er vi som har temmet dem, da er det vi som har ansvaret for at de har det godt også.

Mobilfri

– Vi sier til mammaene og pappaene at vi anbefaler at barna ikke har med mobil. Har de den med, så samler vi inn alle telefonene og legger dem i et trau. Mandagen går, de leker og glemmer mobilen. På ettermiddagene kan de få låne mobilen en liten stund. Da kan de ringe hjem, men ofte glemmer de det helt. Vi har til og med noen som har glemt å få med mobilen når de reiser hjem. Det er et godt tegn, avslutter en blid Liv Aaboen Nilsson på Solli Gård i Asker, en torsdag i juni.