Har du sett spor etter denne karen?
Etter en litt stille start på julemåneden, er det klare signaler på at rampenisseaktiviteten nå er økende landet rundt. Rytterforbundet får stadig inn meldinger om rampenisseaktivitet i stallene. – For noen kan nok rampenissens rampestreker være litt utfordrende, men vår klare erfaring er at dersom man møter rampenissen med godt humør og inkluderer ham i hverdagen, så får man både en god venn og mange morsomme opplevelser, sier generalsekretær i Norges Rytterforbund, Beate Heieren Hundhammer.
Rytterforbundet blir kontaktet om stort og smått innen ryttersporten. De senere år har det blitt stadig flere henvendelser om rampenissen.
Fra fjøsnisse til Vidar
-Før var det fjøsnissen som gjorde rampestreker i norske fjøs og staller, og kanskje var dette en litt skremmende figur for det var få som turde å snakke så høyt om han. Nå ser vi imidlertid at det har blitt mer åpenhet rundt temaet, og det er bra, for da kan vi gjøre de gode tiltakene, fortsetter Beate.
Det kan også se ut som om rampenissen har endret litt karakter. Før var fjøsnissen en ekstremt sky figur som ingen så annet enn spor etter, i form av for eksempel fôr utover stallgangen, rot blant greipene eller i ekstreme tilfeller også løse hester.
Den nissen som det nå rapporteres mest om, og som også har blitt fanget av kamera i noen tilfeller, er av den mindre og mer internasjonale typen. I engelskspråklige land er denne nissen kjent som «The Elf on the Shelf», her i Norge går han som visstnok ofte under navnet Vidar. Pussig nok har utbredelsen av denne fyren økt litt i takt med salget av en lignende variant i form av en liten dukke ved forskjellige butikker rundt om i landet.
Valdres-stallen har daglige besøk
Blant de som har henvendt seg til forbundet om fenomenet rampenisse, er Valdres-stallen på Midtre Bjørgo gård, midt i Valdres. Her har de rideskole og rideleir, er besøksgård og har SFO og Inn på tunet-aktivitet. Det er mange hester på gården – og flere andre dyr også.
-Det startet 1. desember, forteller Anne Svenkerud Bjørgo. – Da begynte Nisse-Vidar å romstere hos oss. Først spiste han opp en Kvikk-lunsj som vi hadde liggende i stallen, og han drakk en hel kartong med Yt også. Det kunne se ut som om han ikke klarte det så godt uten å søle, for 2. desember fant vi masse nisse-tøy til tørk på en snor i vaskerommet i stallen.
Så begynte det å gå litt langt.
-Det var tredje desember og jeg hentet fôr i stallen for å gi hestene ute. Jeg glemte mobilen i stallen, og da jeg kom inn dit igjen var geitene løse, forteller Karoline Røyset Sveen som er ansatt ved stallen og som er den som først oppdaget Nisse-Vidar i stallen.
- Mobilen min hadde tilfeldigvis tatt et bilde som viste hvem som trolig stod bak det hele – Nisse-Vidars lue var tydelig på bildet.
Nisse-Vidar liker tydeligvis geiter godt, for dagen etter ble han observert midt mellom hornene til geita Chilli, i full fart i stallgangen.
-Han brukte henne som über, rett og slett, sukker Karoline.
Der det er hjerterom…
Selv om Nisse-Vidar har stelt det litt til for dem i Valdres-stallen, har Karoline og Anne gått inn for taktikken med å se det gode i ham. Og det virker.
-Jeg skjenner ikke på ham, og jeg har ikke tenkt til å jage ham ut. Tvert imot går jeg inn for å bli venn med ham, vise ham hvor fint livet med hester er. Rekruttering er viktig på alle plan. Det ser ut til å fungere fint, for her om dagen fant vi ridehjelmene lagt ut på gulvet, i form av et hjerte. Det var ganske søtt!
Det er helt klart at Nisse-Vidar egentlig ønsker å bidra til fellesskapet. – Vi har observert ham i ferd med å pusse hodelag, og han har tatt vekk tomme ruller med dopapir på do. Det er jo veldig fint, så vi får heller tåle at han tok feil av en ny dorull og en selvklebende bandasje, smiler Karoline.
-Jeg synes det er helt storslagent at Karoline og Nisse-Vidar har funnet tonen så godt. Karoline er en fantastisk ansatt å ha, hun er som poteten og fikser bare alt. Men det er utrolig mye å gjøre på gården her, så det at Nisse-Vidar hjelper til er bare gull verd – her er alle hender viktige, sier Anne.
Ryttergledeforalle – også for rampenisser
-Vi har ingen bestemt strategi når det gjelder rampenisser, og så lenge rampenissen ikke gjør rampestreker under konkurranser, så faller dette heller ikke innunder noe reglement. Men, jeg synes at Anne og Karoline ved Valdres-stallen løser dette helt forbilledlig, sier Beate.
Hun har noe erfaring med rampenisser selv, fra sin tid som hesteeier med hest på stallen til Hønefoss og Ringerike Rideklubb.
– Den opplevelsen var en påminnelse om hvor viktig det er å si hei til alle – også til rampenissen. Alle har et ønske om å bli sett, det betyr så mye. Jeg kan ikke si helt med sikkerhet at det var en sammenheng her, men da vi gikk inn for å inkludere rampenissen, så skjedde det litt rare ting – vår skimmel som alltid pleide å ha bæsjeflekker på seg, han var alltid ren når vi kom til stallen. Og i hele desember måned var halen hans helt fri for flis!
Generalsekretæren har derfor en klar oppfordring: - Si hei til alle, også til rampenissen. Inkluder i stedet for stenge ute. Møt alle med et smil. Ikke bare gjør du noe godt for andre, det vil gi en god følelse for deg selv også. Og så er jo mottoet vårt «ryttergledeforalle», så kanskje Nisse-Vidar har lyst til å begynne å ri?