Fredag morgen går starten på Malene Bergersen Bakkens eventyr

Fra shettis til sprang og distanse

Skru tiden noen år tilbake, og det var en liten shettis som fylte Malenes liv. Det var med et shetlandsponni reisen mot EM begynte. – Jeg begynte med en shettis hjemme, men etter hvert ble jeg litt hestelei. Da ble shettisen flyttet til en rideskole – og jeg flyttet liksom etter. Og så var det gøy igjen, forteller Malene.

Etter å ha introdusert Malene for rideskolelivet, reiste shettisen hjem igjen – men Malene fortsatte på ridekurs. Det utviklet seg videre, og Malene gikk inn for sprang. En spranghest kom inn i livet hennes, og en ponni også – Pålands Cortez, en blanding av araber og welsh. – Han var litt redd og usikker av seg, men fikk tillit etter hvert – og han trivdes med distanse.

Dermed ble det en del distanseritt for Malene – som NM for junior/unge ryttere og lag-NM, der resultatet i 2020 ble individuelt gull og bronse for lag.

Malene solgte spranghesten sin, men så skjedde det at ponnien ble syk og måtte avlives. Plutselig var Malene hesteløs.

Men ikke rådløs. Hun fikk en distansehest i trening fra Ellen Suhr Ydstebø, for å hjelpe til med å holde den i gang.

-Etter det bare ballet det på seg – og vi kjøpte Shanameh, forteller rytteren.

Veien mot EM

Etter hvert tikket resultater inn også med Shanameh – og milene ble flere.

Malene grep mulighetene: – Jeg red mine mine to første 10-mil på én uke, ler rytteren.

Selvsagt var det ikke Shanameh som var makker på begge disse to rittene. Med Shanameh reiste hun til Sverige, med fullført og godkjent ritt.

-På veien hjem fra Sverige slapp pappa av meg og mamma ved en flyplass, og så fløy vi til Paris. Der var det et distanseritt, og jeg fikk ri 10 mil på en lånt hest. Det var en utrolig opplevelse, et ordentlig stort stevne, med utrolig mange hester!

EM var blitt et mål. Neste oppgave på veien dit lød på et 12 mils ritt. I april gikk turen til Sverige igjen – der Malene og Shanameh like godt vant i Växjö.

Etter det rittet var det meningen at Malene skulle ri 12 mil hjemme i Flekkefjord i juli, men den gang ei. I stedet ble det sykehus som følge av blindtarmbetennelse.

-Da trodde jeg egentlig at EM-toget gikk for min del, sier Malene. – Men så dukket det opp et ritt i Sverige i slutten av juli.

Malene er ikke av den typen som gir seg med det første.

Igjen gikk turen til Sverige. Shanameh var blitt holdt i gang, men Malene var ikke helt seg selv etter blindtarmbetennelsen. – Jeg var usikker på om jeg skulle klare det, og jeg ble stiv under rittet. Men det var så viktig at jeg til tross for det beholdt humøret mitt – det betyr så mye for hesten, sier Malene.

Malene klarte å holde på humøret, og sammen med Shanameh sikret hun seg sin nødvendige EM-kvalifisering.

Svenske reisefølge – og en motorsykkelulykke

At Malene først ble kvalifisert og så tatt ut til å representere Norge i spanske Vic, det gjorde at flere fikk noen muligheter. – Vi har en hestebil, og under et opphold hos den svenske teamlederen i Sverige i forbindelse med rittene, så spurte de om vi kunne samkjøre hvis jeg kvalet og ble tatt ut, smiler Malene. – Dermed ble det en ordentlig hyggelig tur sammen ned til Spania!

Nå er det snart EM som gjelder for Malene. 12 mil skal tilbakelegges. Litt uheldig har hun vært i forkant. – Jeg var i en motorsykkelulykke for drøyt halvannen uke siden, jeg har en hoven og blå fot. Jeg er bedre, men ikke bra, men det har gått greit å ri. Springe derimot, det får jeg ikke til, forteller rytteren.

Godt støtteapparat

Det er en hest og en rytter som gjør jobben over alle milene i distanseritt, men like viktig del av det hele er crewet rundt. Groomene følger ekvipasjen rundt på plasser under rittet som er bestemt på forhånd, klare med vann å drikke og vann for kjøling, alt som trengs underveis – og de tar imot ekvipasjen ved vet gaten ved hver loop.

-Jeg har et utrolig godt støtteapparat rundt meg, jeg får hjelp i vetgate så jeg slipper å springe med hesten under vetsjekk. Jeg blir også så veldig skjelven i beina når jeg kommer inn der, så jeg trenger den hjelpen da, sier Malene og ler: - Det er jammen bra at det bare er hesten veterinæren sjekker og ikke meg!

Crewet rundt Malene i Spania er tidligere eier av Shanameh, Ellen Suhr Ydstebøe, som selv har solid internasjonal erfaring i distanse. Ellen kjenner jo Shanameh godt fra før – og har blitt godt kjent med Malene også. Hun er Malenes distansetrener, og de bor også bare ti minutter fra hverandre.

– Hele familien hennes er med hit til Spania, smiler Malene. – Hennes mann Vidar er en del av crewet, han er også en rutinert distanserytte. I tillegg er Fernando X Medina Guerrero med, landslagstrener og landslagsveterinær for de norske distanserytterne. Det er et supert team!

Kombinerer distanse og sprangridning

Selv om Malene lykkes godt som distanserytter, har hun fremdeles en solid ridestøvel innenfor sprangen. – Jeg har en spranghest og konkurrerer i sprang også, forteller hun – blant annet var hun med i sommerens Landsmesterskap i sprang med sin Emilia van het Eikenhof Z(Emerald van’t Ruytershof/Luxius).

-Etter det fikk hesten min en skade, så akkurat nå står hun – men jeg liker godt sprang også, fastslår rytteren.

Å være i to verdener gjør at man kan sammenligne.

-Det er så utrolig mye enklere å reise på et sprangstevne, fastslår Malene. – Det er så mye mindre som skal pakkes! I distanse er det utrolig mye, masse småting. Man må for eksempel ha med et underlag til hver av de tre etappene, så man ikke legger på noe som er kaldt eller fuktig på hestens rygg - da kan den stivne i muskulaturen.

Erfaringene og kunnskapen fra distanseridningen tar Malene med seg til sprangbanen. Hennes spranghest har så definitivt god kondisjon. – Det er ganske digg når spranghesten overhodet ikke er sliten etter en stevnehelg, og det er gøy å ha en hest som alltid har energi på stevner!

Klar for EM

Men nå er det distanse som er i Malenes fokus. Nå er hun klar for EM, sammen med sin 11 år gamle araberhoppe e. Plagiat/Elcatero. – Å ri EM er stort, men jeg tar det ganske rolig. Ser på det som et vanlig ritt.

Fredag morgen er det 42 hester som skal ri ut fra start – på én gang. Det er noe Malene kan kjenne litt på.

-Shanameh er en veldig gira hest, hun blir aldri sliten. På premieutdelingene står hun og tripper etter 12 mil! Og hun elsker å springe, så den starten, med alle hestene – da må jeg bare holde meg selv og henne så rolig som mulig. Jeg kan ikke holde for mye i henne, for da begynner hun å steile – og man kan si det sånn at jeg rir alltid med beina lengst mulig unna sidene hennes, smiler Malene.

Malene har beina på jorden for morgendagen. – Shanameh er ennå uerfaren, hun kan ikke bare springe – hun må bare skjønne at hun ikke bare kan løpe. For morgendagen har Ellen og Fernando lagt planene sammen med meg, de snakker så godt sammen, finner ut av plan og tempo. Det er så godt og trygt å få klare svar fra dem, sier mesterskapsdebutanten dagen før Dagen.