Fra rideskole til Kingsland Oslo Horse Show

Fra tilfeldighet til egen hest

Mathea er 17 år og går toppidrett VG2, der hun har sprangridning som idrett. En gang i uken har hun trening i stallen, som et samarbeid via klubben og skolen.

Det går mye i hest nå, men det har ikke bare dreid seg om disse dyrene for Mathea. Hun har mange timer i svømmebasseng bak seg også.
-Jeg var aktiv svømmer frem til slutten av 2019, det var da jeg begynte å satse ordentlig på hest, forteller Mathea.

Men hvor begynte dette med hest egentlig?

-Hvorfor jeg begynte å ri…
Mathea drar litt på det, finner ut at grunnen ligger i at moren en gang for rundt 6 år siden meldte henne på en aktivitetsleir, et sommerkurs hos Molde Rytterklubb, klubben som nylig vokste seg enda større ved sammenslåing med Hustadvika.
– Det var i grunnen helt tilfeldig, men det gjorde at jeg begynte i rideskolen hos klubben en gang i uken, sier Mathea.

Interessen vokste på henne. En gang i uken ble til to ganger i uken, sprang og dressur, det ble til skolehest på fôr.
For tre år siden kom en ny ponni til rideskolen, Shining Star. Maria, som begynte som ridelærer i 2018, tenkte at den ville være en match med Mathea.
-Jeg ble spurt om jeg ville ha den på fôr, hun tenkte den passet til meg. Og det ville jeg!
Nå var det ridning fem dager i uken, fremdeles de to faste rideskoletimene med sprang og dressur og så tre dager i tillegg. Med Shining som spennende ponni og Maria som engasjert ridelærer, begynte Mathea virkelig å fokusere på sprangridning.

Det ga resultater.

-Vi ble flinkere og flinkere, begge to, smiler Mathea. – Det gikk fra 60 cm til 1,10 m, og det gikk fint på dressurbanen også.
For Mathea nærmet ponnitiden seg slutt, og i januar 2020 tok hun og familien steget helt ut – de kjøpte egen hest.

Fortsatt en del av rideskolen

Men å kutte ut rideskolen, det verken var eller er aktuelt.
-Jeg rir fortsatt de to timene sprang og dressur i rideskolen, og jeg rir også ponnien litt fremdeles også.
Nylig vant hun Sparebanken Møre Rekruttmesterskap for lag med Shining, og deltok i KM sprang junior med Belle der resultatet ble bronse.
Svaret på spørsmålet om hva rideskolen har betydd for Mathea gir seg egentlig selv.

-Den har betydd enormt mye, den har tatt meg hele veien fra helt nybegynner og dit jeg er nå. Det har tatt meg fra skritt og trav til å ri 1,25 m – og jeg har fortsatt samme trener, sier Mathea og fortsetter. – Det sier mye om hvor gode de er på rideskolen til å tilrettelegge for sine ryttere, at de kan utvikle ryttere slik. I tillegg klarer de å få til at vi rir sammen, på ulike nivåer – det er læring for alle.

Sammen om ryttergleden

Mathea setter stor pris på tryggheten og samholdet rundt stallen og rideskolen.
-Å være der… Det er så inkluderende miljø, det er eldre og yngre sammen. Vi samarbeider rundt vår felles interesse, støtter hverandre gjennom oppturer og nedturer. Det betyr utrolig mye å være i et sånt fellesskap, fastslår rytteren.
Matheas hest står i privatstallen, men det skaper ikke noe skille mellom henne og rideskolerytterne.
-Vi har et så godt felles miljø. Når det er sprangkurs, så rir vi samlet, både privatryttere og rideskoleryttere. Og skulle min hest av en eller annen grunn ikke kunne gå, så kan jeg ri med på en rideskolehest, for de har så gode skolehester som går såpass høyt at det er mye å lære. For meg er jo det en utrolig stor fordel.

En litt annen vei

Starten på karrieren som privatrytter gikk imidlertid ikke helt som tenkt. Belle de Jour fikk en betennelse i ryggen. Ting tok tid, og ting måtte gjøres på alternative måter.
-Det har vært viktig å ha Maria i den tiden, ha en som har vært med oss hele veien, som har kunnet støtte og hjelpe oss, sier Mathea om ridelæreren sin. – Vi kom inn i en periode der det satte seg psykisk hos Belle, og vi var avhengig av Maria for å i det hele tatt få ridd. Maria har stått sammen med oss og hjulpet oss hele veien, det har vært utrolig viktig for oss i de periodene ting har vært litt mørke.

Skaden gjorde også treningen annerledes, men det ble en positiv erfaring ut av det. – Jeg kunne ikke ri, så hun måtte trenes på en annen måte. Jeg jobbet henne mye fra bakken, og det gjorde at vi ble kjent på en litt annen – og fin måte. Hun har alltid kunnet hoppe høyt, det har vært det mellom hindrene som har vært litt mer vanskelig. Men der det skjedd mye, mye har falt på plass.

Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle ri KOHS!

Mathea begynte å ri litt ved en tilfeldighet. Nesten litt tilfeldig er også den kommende deltagelsen i Kingsland Oslo Horse Show.
-Jeg meldte til cupen fordi jeg skulle ut i den høyden. At det skulle føre meg til Oslo, det tenkte jeg ikke på i det hele tatt, smiler Mathea.
Men det gikk bra, og etter hvert så Mathea og treneren at det kunne holde hele veien til deltagelse i Telenor Arena. – Vi fant ut at jeg hadde sjanse til å komme med i cupen, det var jo bare en utrolig bonus. Jeg har aldri vært der før, men jeg har alltid sett på det som noe stort, som en drøm. Men jeg har ikke tenkt på at det skulle være noe for meg!

Å være på vei mot dette er stort. – Ja, det er det. Jeg er ganske spent og både gruer og gleder meg. Det blir stort å være med på dette. Jeg har ingen forventninger, jeg drar for gode erfaringer og opplevelser.

Hun er på vei mot noe nytt, stort og spennende. Men hun er trygg. Hun har med seg ridelæreren gjennom alle år, fra de første rundene i skritt i rideskolen til 1,25 m med egen hest.
-Det er så viktig med Maria, det gir sånn trygghet, sier Mathea.
Trygghet, hele veien fra første ridetime til Kingsland Oslo Horse Show.

Mathea og Maria vil ta deg med på opplevelsen, du kan bli med på deres reise gjennom Rytterforbundets instagram! Følger du oss ikke fra før, så finner du oss som @Rytterforbundet!