For første gang i historien er det fire gutter på satsingsgruppen i dressur

Bryr seg mest om sporten

Fire er kanskje ikke et overveldende tall, men likevel – det er første gang det er fire gutter samtidig på satsingsgruppa.

Ved å sørge for noe som aldri har skjedd før, så går disse fire foran. Det synes de er helt fint, men de tenker faktisk egentlig ikke så mye over at de er i en sånn posisjon.

Når de forteller om sine valg og sine tanker, kommer det frem at de heller ikke tenker så innmari mye over at de har valgt en idrett der jenter er i soleklart flertall. Mens andre kan tenke at de har møtt på undring over, ja til og med kanskje fordommer, for sitt valg, så forteller de mest om det motsatte.

De tenker rett og slett ikke så mye over sånne ting.

Og det faller dem helt naturlig, for det de bryr seg om er hestene. De bryr seg om samspillet, mestringsfølelsen, harmonien med de store dyrene. De bryr seg om sporten.

En felles bakgrunn

Stilt overfor disse fire blir spørsmålet «hva fikk deg til å begynne å ri, og hvorfor ble det dressur?» naturlig å stille.

Dette intervjuet er på ingen måte et vitenskapelig arbeid om kjønnsfordeling innen hestesport og dressur især. Fire intervjuobjekter gir ikke akkurat så stødig grunnlag for å påstå signifikante funn.

Men det er likevel litt slående at det er en ting som går igjen i svaret på dette første spørsmålet: Allerede etablert hesteinteresse i familien er helt klart en viktig årsak til at disse gutta tok på seg ridehjelmen.

Troy begynte sin idrettskarriere på fotballbanen, men syntes aldri at det var noe særlig gøy. Så tok moren ham med til en rideskole. Der hadde Troy det gøy.

Veien til rideskolen skyldtes ingen tilfeldighet. – Mamma har drevet med hest hele livet sitt, mest med travere som hun har omskolert til dressur, forteller Troy.

Sondre har også røtter i hestesporten. Hans mor Hege Christel Torp Kristiansen har en fortid som dressurrytter på nasjonalt nivå.

Alexanders mor Grete begynte selv å ri da hun gikk i femte klasse, og hadde hatt egen hest siden hun var 18. Dermed var veien til stallen ganske kort for Alexander. – Hun tok meg med til stallen, der fikk jeg ri, og så har jeg bare fortsatt å ri etter det.

Og så er det Martin da:

- Jeg er så godt som født og oppvokst i stallen, sier han. - Vi har hatt egen stall hele livet, så jeg har vært med mamma og søsteren min i stallen fra jeg var liten. Det ble naturlig for meg å begynne å ri.

Dressuren fascinerer

Martin har utmerket også innen annen idrett, som et talent innen mangekamp, det har handlet om hekkeløp, stavhopp og spydkast.

Men det har likevel alltid vært noe spesielt med hest: -Jeg synes hester er majestetiske og fantastiske dyr, jeg er veldig fascinert av hvor mye en hest er villig til å yte for rytteren sin, sier Martin. - Jeg har alltid synes at dressur har vært en fascinerende sport på grunn av harmonien mellom hest og rytter. Jeg elsker dressur og det å kunne gå ut på dressurbanen og vise meg frem. Den følelsen av å gå ut på dressurbanen og «danse» med hesten, er uslåelig.

Med en mor med dressurbakgrunn og en søster som satset på grenen, fikk Martin raskt en interesse for det samme. - Når jeg i tillegg arvet dressurponniene til søsteren min, så falt valget fort på denne grenen.

Sondre tar over: - Jeg begynte med dressur fordi den ga den store mestringsfølelsen. Samspillet mellom hest og rytter, og at det er bedre desto lettere det ser ut, det fascinerer meg.

Troy trekker frem størrelsesforholdet menneske og hest, her i form av ponni: - Det som fascinerer meg med hest er den mestringsfølelsen man får av å håndtere et dyr med egen vilje på 300 kg.

Alexander fortsetter om hva det er som gjør at det er hest og dressur for ham: - Det som fascinerer meg med hest er hvordan de er bygd opp og hvordan de beveger seg, samarbeidet og tilliten mellom hest og rytter – harmonien, hvordan rytteren gir små signaler som hesten forstår og som den gjør om til øvelser.

Dressur – et enkelt valg

De fire er enige om en ting – det å gå for dressur var et enkelt valg.

- Ja det har vært ett enkelt valg, hest har jo vært en del av hele livet mitt, sier Martin.

- Det var ganske så enkelt å velge denne idretten etter å ha prøvd mye forskjellig grener og idretter, jeg har fått god mestringsfølelse med dressur, sier Sondre.

Alexander prøvde seg på ulike grener innen hestesporten. Han red galoppløp på Øvrevoll, han red sprang, feltritt - og dressur.

– Men så valgte jeg å satse på dressur. Det var dressur som jeg syntes var mest gøy.

Vanskelig å være gutt og ri dressur? Nei, ikke så veldig

Det er fort gjort å tenke at det kan ha vært litt utfordrende å være gutt og gå for dressur – at man har blitt møtt med fordommer hos andre. Men det er ikke det disse fire kan fortelle om.

-Jeg opplever stort sett bare gode reaksjoner av de rundt når jeg sier jeg driver med dressur, sier Martin. - Jeg har mange venner rundt meg og aldri fått en negativ reaksjon av dem. Noen av de har til og med hatt lyst til å bli med på ridetur og se hvordan det er å sitte på en hest, uavhengig om det er gutter eller jenter. Jeg føler de er nysgjerrige på hva sporten innebærer.

-Det er egentlig ikke så mye snakk om at jeg driver med hest, jeg har jo drevet med siden jeg var 8 år så det jo vært sånn i alle år, sier Troy med et skuldertrekk.

Heller ikke Sondre synes det har vært så utfordrende.

-I klassen min på barne- og ungdomsskolen var vi flere som drev med forskjellige individuelle idretter. Dette gjorde nok at det ble mer akseptert at jeg drev med hest.

Både familie og venner støtter Sondre i hans satsning på dressur: - Hele familien min er engasjert og interessert i at jeg skal forbedre meg og gjøre det bra. Vennene mine på skolen syntes også det er kult og imponerende at jeg er på det nivået jeg er, de synes det er kult med alt jeg får til.

Sondre trekker også frem at det at han har vært i så gode system har betydd mye.

- Jeg har vært heldig med å være i trygge og gode treningsopplegg, først hos Jonas Elvebakk da jeg red ponni og nå hos Tine Øye som junior. Begge to har støttet min interesse for dressurridning og hatt inspirerende og målrettede treninger. Jeg samarbeider også godt med moren min som også er engasjert, Hun er til stor hjelp i hverdagen og på stevner.

Alexander sier ganske enkelt: - Folk rundt meg ser på dressur som en vanlig idrett!

Jentedominans i stallen – det er ikke så mye som en bagatell en gang

Det er ikke til å nekte for at disse fire guttene i hver sin hjemlige stall først og fremst har jenter å forholde seg til. Men de trekker bare på skuldrene på det også. Det betyr lite, de er jo alle der i stallen på grunn av hestene, både jentene og guttene. En ubalanse mellom kjønnene når det gjelder mengde synes de ikke har noe å si for trivselen.

Sondre slår fast: - Jeg er den eneste gutten der jeg trener, men det er ikke så mye som en bagatell en gang for min del.

- Vi har ikke den største stallen så det er stort sett jenter som er i stallen og i miljøet rundt. Jeg har et par venner som har drevet med dressur i noen år tidligere, men nå er det stort sett bare jenter. Uansett så er det et super hyggelig miljø rundt meg, alle er veldig støttende og vi har et supert miljø på stallen, fortsetter Martin.

– Det er bare jenter på stallen, vi har et godt miljø på stallen. Vi avtaler og rir på tur sammen og vi heier på hverandre på stevner, smiler Alexander.

Stolte av en unik idrett

Gutta gir raskt hestesporten en liten ekstra stjerne for det at jenter og gutter konkurrerer mot hverandre.

-Det er bare positivt det at jenter og gutter både konkurrerer og trener sammen, sier Sondre.

Martin nikker: - Jeg synes det er fint og unikt med en idrett der gutter og jenter stiller likt i samme konkurranse!

Jepp, de er stolte over å være en del av en unik idrett, men igjen – Troys svar på dette spørsmålet sier på nytt noe om at disse gutta er langt mer opptatt av hestene og sporten enn det at det er både gutter og jenter i samme sport – og i ulikt antall.

For Troy sier: - Jeg har ikke tenkt så mye på at jenter og gutter konkurrerer sammen!

Mannlige forbilder – og så Mathilde da

På spørsmålet om de har noen forbilder kommer det opp noen felles navn. Her dominerer imidlertid mannlige ryttere; Patrik Kittel, Carl Hedin og Carl Hester er ryttere de alle trekker frem.

- Forbildet mitt er Carl Hedin, sier Martin. - Jeg synes han er en god rytter og jeg liker veldig godt hans hestehold - og ridestiene!

Carl Hedin er ikke bare en dyktig dressur - og sprangrytter – han er også en som setter sitt preg på sosiale medier. På instagram har han 385 000 følgere.

Martin er en av dem. - Jeg synes også at han gjør en god jobb som influenser; han fremmer viktige temaer.

Troy legger til: - Mine forbilder er Carl Hedin og Patrik Kittel, fordi begge er gutter og har kommet veldig langt innen dressur, begge to er veldig dyktige ryttere.

-Det er inspirerende å se ryttere som rir så pent, og det å følge dem på sosiale medier er lærerikt og gøy, føyer Sondre til det hele.

Alexander har en for ham lokal rytter med også på listen over forbilder. Han har sin ponni oppstallet ved Bråthen Gård, hjemstallen til Norges VM-komet Mathilde Merethe Klaesson. – Hun og Carl Hedin er mine forbilder, fordi de er gode til å ri og så behandler de hestene bra.

Men viktig at guttene viser seg frem i dressursporten

At de er fire stykker, det betyr selvsagt noe for dem. Men rytterne er minst like opptatt av signaleffekten det har utad. De tenker på den effekten det har at noen går foran. Da blir det ofte lettere å følge etter.

– Det er bra at vi er flere gutter i satsingsgruppa, for vi trenger flere gutter for å vise at vi også kan gjøre det bra, sier Alexander mens de andre nikker enig.

– Det er bra det er flere gutter der, sier Martin. – Det er viktig at også guttene får vist seg frem i den norske dressursporten, ikke bare jentene.

Sondre tror at det er inspirerende for andre unge gutter som ønsker å satse. I tillegg gir det noe av sosial verdi for dem. – Ja, for det er veldig hyggelig når vi treffes!

Alle fire kjenner til Facebook-gruppen «Gutter som rir». – Dette er en fin gruppe, det er bra det har blitt satt i gang et tiltak for gutter som driver med hest, det er et sted man kan føle en tilhørighet. Om gruppen ikke har hatt så stor betydning for mine valg, så synes det er et supert tiltak, sier Martin.

For Alexander var gruppen viktig spesielt i starten. – Jeg fikk møte andre, jeg fikk se andre gutter som red. Jeg skulle gjerne hatt mer samlinger, smiler han.

Sondre understreker betydningen av å inspirere hverandre.

-Det betyr noe for meg at vi gutter kan inspirere hverandre, og denne gruppen gjør jo nettopp det.

Målbevisste

Disse fire rytterne, de vil noe nå, og de vil noe fremover.

Sondre begynner: -Mine kortsiktige mål er å forbedre de tidligere resultatene mine og få mer erfaring. De langsiktige er landslaget og å plassere meg og ta medaljer internasjonalt.

Martin følger opp:

-Mine mål er å alltid gå ut på konkurransebanen og gjøre så godt jeg kan, og alltid jobbe mot å gjøre meg selv bedre. Jeg har et mål til neste år om å ri nordisk eller EM med den nye hesten min Tobajo Eragon. Og selvfølgelig har jeg ambisiøse mål som å komme til OL og andre store internasjonale mesterskap som alle konkurranseryttere drømmer om!

Alexander tenker også ut over Norges grenser i fremtiden. – Det langsiktige målet er å bli topp 20 i Europa – og det kortsiktige målet er å komme til Nordisk Baltisk Mesterskap neste år.

Bare dritkult med rent guttelag

Om det blir NBC, EM, topp 20 i Europa eller OL – uansett har disse fire har sørget for at noe som aldri før har skjedd i dressur nå er et faktum. Fire gutter på satsingsgruppa er rekord. Tre av disse unge rytterne rir denne helgen på konkurransebanen hos Borge Rideklubb, i lag-NM i dressur; Sondre, Troy og Alexander.

Og to av disse utgjør sammen et rent guttelag.

Troy og Alexander representerer sammen Skedsmo Rideklubbs ponnilag, og de begynte mesterskapet med intet mindre enn å ta ledelsen. Et rent guttelag også noe ganske uvanlig på en norsk dressurbane. – Jeg tror ikke det har skjedd før, sier Alexander. – Jeg har gledet meg veldig, gledet meg til å ri sammen med Troy!

Selv om disse gutta ikke tenker så mye over kjønnsbalansen i sporten, selv om de ikke har kjent så veldig på noen utfordringer ved å velge en sport preget av jenter og selv om de ikke føler noe på at de er ganske alene om å være gutter i sine hjemlige stallmiljøer, så synes de alle det er ganske topp med et rent guttelag i en jentedominert sport.

-Et rent guttelag, det er jo bare dritkult!