Føllsesongen er her: Det du må vite om det nyfødte føllet

En oppdretters tilstedeværelse under følling kan være forskjellen mellom en god start på livet og en mer strabasiøs reise. Her får du noen gode råd fra oppdretter Vegard Brekke om hva du bør tenke på under føllets første levetid.

av
Ekstern part
En av oppdretterens viktigste oppgave er å overvåke føllingen og de første timene etter at føllet har kommet til verden. (Foto: Vegard Brekke/Stutteri B)

Av Vegard Brekke, Stutteri B

Vi oppdrettere gjør en av våre viktigste oppgaver når vi overvåker føllingen og de første timene etter at det nyfødte føllet er kommet til verden.

De første timene

Idet føllet lander mykt på underlaget, ligger det mer eller mindre med fosterposen rundt seg og bakbenene fortsatt i fødselskanalen. La føllet ligge sånn, men det kan være lurt å kle av fosterposen som ligger over den. La føllet få tid til å ta seg litt inn.

Om navlestrengen er intakt mens føllet ligger bak hoppen, er dette helt fint, du trenger ikke å foreta deg noe med det. Navlestrengen ryker i så fall når føllet eller hoppen reiser seg.

Vi er alltid nøye med å være tilstede de første timene etter at føllet er kommet til verden, men man skal ikke forstyrre hoppe og føll unødvendig.

Å overvåke føllingen er en viktig del av det å være oppdretter. (Foto: Vegard Brekke/Stutteri B)

Om føllet skjelver, er dette ingen grunn til bekymring. Dette er en naturlig prosess for å få i gang blodomløpet og opprette riktig kroppstemperatur. De nyfødte kan noen ganger også nyse uten at dette er noe annet enn kroppen som starter opp livet for egen maskin.

Etter hvert vil føllet prøve å reise seg og begynne å søke etter melk.

Det er svært sjelden at det er grunnlag for å hjelpe føllet opp på benene, ei heller forsøke å vise dem pattene til mor. Det er helt vanlig at føllene forsøker å suge eller slikke på både vegger og mors andre kroppsdeler.

Etter hvert vil føllet prøve å reise seg og begynne å søke etter melk. (Foto: Vegard Brekke/Stutteri B)

Råmelk

Det er svært viktig at føllet får i seg råmelk i løpet av de første 2-3 timene og 2 liter råmelk innenfor de 12 første timene.

Det er selvsagt vanskelig å anslå hvor mye føllet får i seg når den dier. Normalt sett vil jeg si at så lenge føllet har fått diet som den vil, er alt i orden, men er du usikker kan du få din veterinær til å ta en blodprøve for å måle mengden av de viktige antistoffene fra hoppen i føllets blod.

Føllet må få i seg råmelk i løpet av de 2-3 første timene, og innenfor de 12 første timene, bør den ha fått i seg 2 liter. (Foto: NRYF)

Det er ganske vanlig at hoppene er ømme på pattene og dermed synes det er ubehagelig at føllene litt ustø prøver å finne frem til å die. Særlig førstegangsfødende har en tendens til å beskytte pattene sine så mye at føllet ikke får drukket. Om hoppen er så urolig at føllet ikke får diet kan man melke hoppen litt fra begge pattene slik at det verste trykket kommer av. Samtidig blir pattene varmet litt opp og mykere sånn at hoppen er mer klar for den lille i et nytt forsøk.

Det er svært viktig at føllet får i seg råmelk i løpet av de første 2-3 timene og 2 liter råmelk innenfor de 12 første timene.


Rens navlestrengen

Faren for infeksjon er alltid til stede for et ungt føll. I den første perioden er den mest vanlige inngangen for dette gjennom navlen til føllet.

Det er derfor viktig at man renser navlen til føllet allerede innenfor de første timene. Vi bruker Jodopax Vet til å rense navlen og Zinksalve til å holde den rensede navlen så tørr som mulig. Dette gjentas daglig de to første ukene.

Vegard Brekke bruker Jodopax Vet til å rense navlen og Zinksalve til å holde den rensede navlen så tørr som mulig. (Foto: NRYF)

Tarmbek

Det er viktig at du overvåker at føllet kvitter seg med det sorte tarmbeket og etter hvert får normal avføring.

Husk at bevegelse og melk fra hoppen er den naturlige måten å sette i gang føllets tarmsystem på. Så om du tenker at den lille kan være litt forstoppet på første levedag siden du ikke har sett så mye avføring, så ta dem med ut for å bevege seg fremfor å bruke et avføringsmiddel. Om du etter samtale med veterinær eller erfaren jordmor vurderer situasjonen til at føllet må ha hjelp med å sette i gang tarmsystemet, kan for eksempel Klyx kan brukes som avføringsmiddel.

Hvis føllet virker litt forstoppet på dens første levedag, så ta den med ut fremfor å bruke avføringsmiddel. Bevegelse og hoppens melk er den naturlige måten å sette i gang føllets tarmsystem på. (Foto: Oleg Prachuk/Pexels.com)

Det er viktig at du overvåker at føllet kvitter seg med det sorte tarmbeket og etter hvert får normal avføring.


Tidslinjen

Mer enn 9 av 10 føll blir født når det er stille i stallen, altså om natten. Det er desto viktigere at du da har klart for deg tidslinjen du skal følge opp etter føllingen siden du mest sannsynlig er ganske trøtt og påvirket av den nylige føllingen.

  1. Innenfor den første timen vil alle friske føll ha forsøkt å reise seg, og mange vil ha lykkes med det.
  2. Innenfor den andre timen vil de fleste ha funnet frem til mors patter og kommet på ustøe ben i gang med diingen.
  3. Innenfor den tredje timen vil de aller fleste føll ha reist seg, diet fra mors patter, beveget seg rundt i boksen og klart å trykke ut den første ladningen med tarmbek.

Tenker du at føllet ditt ikke klarer dette innenfor 3-5 timer, er en god måte å kjøpe seg tid og ro på å melke hoppen i en tuteflaske som du siden hånddier føllet med. Tuteflasken kjøper du enklest på din lokale dagligvarebutikk, men en forstørring av hullet i silikonsmokken er lurt.

Er du bekymret for det nyfødte føllet, så ta kontakt med veterinær eller en erfaren oppdretter for råd.

Lykke til med føllingene, og husk at de som oftest er en veldig hyggelig opplevelse for oss oppdrettere!