Er hesten litt treg?

-Ja, sier Ellen Birgitte Farbrot. Hun har utdannet åtte Grand Prix-hester, og har flere eksempler på trege hester som finner veien fremover på dressurbanen. En av dem ble norgesmester.

Hvorfor er hesten treg?

Dersom hesten er treg og svarer dårlig frem, så må man sjekke at hesten er frisk. Deretter er det grep man kan ta.

-Man må først finne ut hvorfor hesten er treg, sier Farbrot. Er hesten lei, har den ikke lært å gå frem for bena, er det en dårlig vane, eller er den sjenkeldød? Det kan være forskjellige grunner til at hesten ikke går frem, men det finnes gode løsninger.

-Hovedsaken er å ri tempovekslinger. Ofte rir rytterne i samme tempo hele tiden, og er låst fast i at man først skritter, deretter trav og galopp, som i et dressurprogram. I stedet må man variere tempo og trening, og vite hva problemet er. Er hesten sløv, eller må man ha tydeligere hjelpere?

Det er viktig å vite hva man trener på.

-Man kan ikke både trene øvelser og at hesten skal bli kvikkere. Først må hesten bli kvikkere, så kan man trene øvelser. Man må ikke hoppe over det grunnleggende, sier Farbrot.

Det kan være tilfeller der det feiler hesten noe, eller at hesten ikke liker treningen fordi det er for ensformig hvis hesten kun trenes på banen.

-Det gjelder å tenke utenfor boksen. Farbrot har selv erfaring med trege hester som hun tok med ut i skogen. Der var det ikke noe problem, og ute kom en naturlig fremdrift.

-Man kan ri øvelser på skogsveier. Det tok litt lengre tid, men man kan trene selv om det ikke er i ridehus eller på en ridebane.

Vær konsekvent

Farbrot minner om at rytteren må være besluttsom og nøyaktig med treningen. Ved å ofte variere tempo i gangartene, blir hesten mer oppmerksom.

-Man må være konsekvent. Dersom jeg rir hesten frem, så må den få lov til å gå. Hvis hesten går frem i et for høyt tempo, så må jeg la den gå en halv runde før jeg tar den ned igjen. Det er viktig å rose hesten når den svarer frem, og ikke å straffe hesten om den svarer litt for mye.

Ofte er en hest som er sløv med bena, sterk i hånden. Da er det gassen som ikke funker så bra.

-Hesten må gå frem, men du må vite hva du vil. Du må gi hesten mulighet til å svare. Har du bedt hesten om å gå frem, så la den gå selv om det blir større tempo enn du hadde tenkt. Prøv heller med litt mindre hjelpere neste gang. Hvis en hest slår over fra trav til galopp, kan det være at hesten forsvarer seg, at det blir tungt og for vanskelig. Derfor er det viktig å vite hva som skjer.

Kontroll på tempo

Farbrot er konsekvent på at hesten skal gå frem for bena, og være oppmerksom på henne som rytter. I den forbindelse har hun også oppdaget en utvikling hos noen ryttere.

-Jeg har sett noe jeg kaller for sms-skritt. Det er ryttere som ser på telefonen sin mens de varmer opp eller skritter av. Da merker de ikke at hesten går saktere og saktere. Hvis hesten fra start vet den kan bestemme tempo selv, så blir treningen vanskelig. Man må være konsekvent, mener Farbrot.

Fremdrift er viktig for fremgang.

-Uten fremdrift kan du ikke ri øvelser. Har du kontroll over tempo kan du ri alle øvelser.

Hjemme rir Farbrot alltid med ponnisporer og dressurpisk.

-Pisken er kun for å forsterke hjelperne. Hvis vi tenker på hestens natur og hvordan den reagerer på en flue, så gir det ikke mening at man må sparke hesten med sjenkelen. Da må det være noe galt med programmeringen. Hvis du hele tiden trykker, så trykker hesten tilbake. Du må ta bena vekk.

Ri med motor

Oppover i klassene blir øvelsene mer og mer krevende, da er det viktig at hestens motor fungerer.

-Jeg liker å ri med følelsen av at jeg har masse hestekrefter. Da må jeg trene tempovekslinger. For å kunne ri frem så må jeg ha en motor, sier Farbrot. Hun minner også om en feil man fort kan gjøre.

-Dersom man sitter ned i trav kan man ofte ri litt under tempo fordi det er litt mer behagelig å sitte på. Jeg rir nok lettridning lengre enn andre. Jeg bruker mye lettridning før jeg setter meg ned for å kreve samling.

Farbrot har mye erfaring med å ri inn unge hester, og hun underviser mange ulike ryttere og hester. Det har gjort henne mer bevisst på hjelperne.

-Jeg prøver å være klokere, og være tydelig og konsekvent med hjelperne. Hvis jeg rir en travers, og hesten slutter å gå frem, så slutter jeg å ri travers, og rir frem.

Rytteren må være tilstede i øyeblikket, og ikke tenke for langt frem.

-Hjelperne skal ha sin betydning. Ikke tenk før du handler, men vær til stede og vit hva du vil.

På dressurbanen skal rytteren kunne vise hesten fra sin beste side.

-Det er lett å ri gode øvelser hvis hesten går frem. Det er ikke noe fint å se på for dommerne hvis det er en evig kamp. Dressur handler om at det skal se ut som hesten gjør alt av seg selv, uten at rytteren gjør noe som helst.

Frem til gull

Treningen nytter. Det har Farbrot selv erfart tidligere i karrieren. Da vant hun tre NM-gull med CC Royal, men veien mot suksess var tung.

-CC Royal er et veldig godt eksempel. Han var en bølle og tulla fælt. Da gikk det mye på kompromiss under treningen, forteller Farbrot. Hun var litt forsiktig under trening, hesten ble sløv og hun måtte bruke mye bein. Det ble tungt. Men så fikk hun hjelp av en dansk trener, og løsningen var tempovekslinger.

-Jeg kunne ikke ri 20 meter uten å endre tempo. Royal gikk da St. Georg. Det ville ikke vært mulig å ri Grand Prix på den tiden. Jeg gikk i stedet tilbake og trente tempovekslinger. Det handler om å få kontroll over gangartene. Det var en øyeåpner for meg. Da jeg fikk kontroll, gikk det en halv sesong til vi startet Grand Prix. Det hadde jeg aldri fått til om jeg ikke hadde fått han frem for beina, avslutter Farbrot.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hestesport.