Den glade hesten gir det lille ekstra

-Jeg går alltid igjennom hvordan jeg tenker, hvordan jeg kan legge opp til at hesten blir en glad hest, Prinsippet gjelder alle hester, men med hver enkelt hest må man tenke hvordan kan man gjøre denne hesten glad. Hva er det som fungerer for denne hesten, innleder Oda.

Sammen med Marie fastslår Oda: - Er hesten glad, så vil den gi det lille ekstra i ringen. Det gjelder de fleste hester. Det det handler om er å sette det i system.

Ha hesten innenfor rammen

Så er det det å sette ting inn i et system. Rir man én hest, er det ikke så lett å se at det handler om et system. Sitter man ofte på flere hester, kommer dette tydeligere frem. Men én hest eller 10 – det dreier seg om et system.

-Hesten skal være i rammen, liksom innenfor fire vegger. Den skal ikke være bak sjenkel, ikke tung i hånden, ikke falle ut i skulderen, sier Oda.

- Med det grunnleggende arbeidet kommer hesten inn i rammen – og det samme grunnleggende arbeidet gjelder alle typer hest. En spent hest vil slappe av slik at man kan ri den, en lat hest vil gå frem – og man reduserer risikoen for at man opplever at man ikke har noen brems på stevnet. I rammen vil hesten være komfortabel, sier Oda.

Rytme, løsgjorthet og variasjon

Rytmen er viktig.

-Har man en god rytme, da vet man at man kan ta hesten tilbake og man vet man kan sende den frem, i samme rytme.

En hest som er i rammen, avslappet og i rytme – da får man en løsgjort hest.

– Du kommer nærmere hesten, den får selvtillit og den vil stole på deg. Når du har den i rammen, så vil den likevel stole på deg når du gjør en feil – og feil, det gjør man!

Variasjon, variasjon, variasjon. Ja, det er viktig.

-Varier i alt det du gjør! Veier, tempo. Er noe lett i et tempo, så prøv i et annet. Prøv hele tiden hvor langt du kan komme.

Marie understreker: - Alt dette grunnleggende, det er ganske likt på alle hester. Når man kommer inn i systemet, ser man at det går igjen i alle hestene.

Vær en bevisst rytter

I hverdagen er det viktig å være en bevisst rytter. Bevisst på det som er det grunnleggende, bevisst på hva du skal jobbe med, utvikle i dag – bevisst på hva du har utviklet i dag og hva vil du utvikle neste gang?

Tenk at du alltid skal et trinn videre, men alltid ut fra det grunnleggende arbeidet.

Et annet viktig moment duoen trekker frem er selvinnsikt.

-Du skal tenke «hva må jeg trene på?» Dette er ditt «problem», ikke hestens. Har man én hest å ri, så kan man fort tro at det er hesten som er problemet, men mest sannsynlig er det deg. Derfor må man være så bevisst på seg selv, ha selvinnsikt og tenke hva kan jeg gjøre bedre – ta til deg kunnskap, spør om hjelp, se hvordan andre løser det. Gjør det beste ut av det du har, gjør det beste i hverdagen med den hesten du rir.

Tenk over hvorfor du rir

Når du rir, tenk hvorfor du rir, sier de to rytterne.

Oda forteller om en gang hun prøvered for en jobb. Hun fikk en ukjent hest å ri. En erfaren berider som red samtidig, spurte Oda et enkelt spørsmål:

-Hva vil du med den hesten?

Oda ble litt stum. Det spørsmålet hadde hun ikke stilt seg selv.

-Det er ikke bare å sette seg opp, se på klokken og ri i en time, så er dagens jobb gjort. Det er hva man vil og hvordan man gjør det.

Beriderens spurte videre om målet med ridningen av akkurat den hesten:

-Hvordan vil du komme deg dit? Hvordan vil du at hesten skal hoppe?

Oda sier: - Det som kommer inn som et skille er der når rytteren rir målrettet, er bevisst om å forbedre hesten hver dag. Vær streng med deg selv, vær bevisst – tenk hvorfor du rir hesten. Sett deg mål for hver økt, for hver dag og uke. Vær fokusert, og kjenn etter – har du en dårlig dag, så ri en tur i stedet. Ikke la det gå ut over hesten, ikke la det forringe verdien av treningen. Vi skal være takknemlige for at vi får lov til å sitte på ryggen til disse flotte dyrene. Vi skal ha respekt for dem – alltid ville at de skal være happy!

Det å være bevisst og målrettet har ringvirkninger. – God arbeidsmoral smitter over på hesten, smiler Marie.

Det er ingen rask vei til målet

Tålmodighet er en annen viktig egenskap hos en rytter. – Veien er ofte lang. Sånn er det bare. Ta deg tid, jobb til det løsner. Ikke forser noe, det er ikke noen rask vei til målet. Gi hesten gode opplevelser hele tiden. Rund av hver trening med noe som er lett for hesten. Er venstre galoppen vanskelig, så ikke la den være det siste du gjør for dagen. Ri den til den er grei nok, så ta høyre galopp og slutt når den er fin.

Oda legger til om selvinnsikt: – Vær ærlig med deg selv. Ikke alle hester er laget for de store klassene. Og ikke alle ryttere er det heller. Tenk «hva kan jeg gjøre med denne hesten» - tenker du ikke det, så varer den ikke lenge.

Ikke vær redd for å ta noen trinn tilbake. – Gå ned i klasse, gå tilbake. La hesten være på det nivået den er. Ikke gå lenger enn det hesten – og du – kan. Hestene skal holde lenge, hopper den over evne, så kanskje den klarer å komme over hinder, men det er fare for at den hopper på en måte som sliter mer på den.

Vanlig rutine for Oda og Marie er å ri bakkearbeid fire-fem dager i uken og ut i skogen 1-2 ganger. – Alltid fokuser på å holde hestens innstilling positiv, ri den slik at den alltid er glad – finn hva som fungerer for akkurat den hesten.

Hoppe gjør de en gang i uken. – Det handler ikke om å hoppe stort, vi har fokus på det grunnleggende, ha hesten i rammen, mellom hjelperne. Som regel er det ikke det å hoppe store hinder som er problemet, men det som er imellom hinderne som er utfordringen.

-Vi er heldige her, vi har alltid en bane stående, og det er enkelt å reise ut for å trene på baner andre steder.

Gymnastikkhopping er også god trening, men det er viktig å se hele bildet. – Vi gjør mindre av det når hestene går stevner, man må ikke la hestene gå for mye.

Longering med to liner, dobbellonge, er en god alternativ trening sier Oda.

– Da får man jobbet hesten bedre enn med bare en line. Det er en fin måte å få hesten til å akseptere hjelperne på, lettere å få den frem bakfra og inn i hånden. Den litt mer heite hesten, blir avslappet, er hennes erfaring.

Den viktige hvilen

Hvile er også en viktig del av treningen, det er viktig for hesten både fysisk og mentalt.

– En unghest kan roe seg mer ned med noen helt rolige dager. La hesten få tenke litt også! Yngre hester kan få mer fri, sier Oda og fortsetter:

- Etter mesterskap får alle våre femåringer gå på beite i tre måneder. De trenger pause. De trenger tid for å vokse i hode og kropp, vi ser for eksempel at en spooky unghest ofte blir mindre spooky etter friperiode.

Stevneperiodene

Rutinen til disse to rytterne når hestene har hatt en internasjonal stevnehelg er to dager fri etterpå – fri i form av paddock, skrittemaskin; fri betyr ikke å stå stille i boksen.

Når hestene er med på tourer, stevner som går over flere uker, så får hestene fri en dag før de jobbes lett, så er de på jobb igjen.

– Ikke hopp mellom stevnedagene med mindre man må rette på noe som har gått galt på stevnet.

Hestene må forberedes godt på perioder med flere stevnehelger etter hverandre. – Vi har et fast system som vi følger lenge i forkant slik at hesten er vant til å gå, slik at den ikke blir støl eller ikke klarer å håndtere det. Vi har hestene ute tre ganger om dagen, i paddock, i walker, rir dem. Vi er også nøye med å skritte hestene ordentlig før og etter, og vi kjøler beina.

Talent kontra innstilling

Mange unge ryttere drømmer om en gylden fremtid i sporten. Men hva trengs – hvor mye teller talent kontra innstilling?

Oda slår fast:

- Jeg er ikke her på grunn av talent, men fordi jeg har jobbet hardt, fra bunnen av. Jeg har hoppet alle typer hester, fjordinger, travere. Allsidig erfaring er viktig. Får man en hest som kan det hele, som har hoppet stort og som man selv får ri stort med, da får man gjerne innstillingen «jeg skal vise verden». Disse rytterne blir fort borte. Er du villig til å jobbe derimot, og kanskje har en liten teskje med talent i tillegg, da åpner dørene seg - dørene inn til en hard bransje, for er det en ting som er sikkert, så er det det at innen denne sporten er det ingenting som er enkelt.