En fantastisk opplevelse å være frivillig i Herning

Frivillige fra hele verden

Kristine ankom mesterskapet mandagen før hele mesterskapet startet. Der møtte hun hundrevis av andre fra alle verdenshjørner. – Her var det alle mulige mennesker, fra hele verden – USA, Australia, Brasil, Afrika, og selvsagt mange fra Danmark. Det var ganske imponerende at de kom ens ærend fra andre siden av kloden for å jobbe som frivillig, forteller hun.

– Man måtte være over 18 år – det var kriteriet for å få bli med, ellers var det alle typer mennesker her – unge, voksne, eldre – menn og kvinner. Jeg vil nok si at det var flest kvinner, kanskje sånn rundt to tredjedeler.

De frivillige ble delt opp i ulike team, med forskjellige oppgaver. Det var mulighet til å være der i perioder eller hele tiden. Kristine var frivillig den første uken – resten av mesterskapet følger hun som publikummer.

Første punkt var livredningskurs

Oppholdet i Herning begynte med opplæring og kurs. – Vi hadde et livredningskurs, lærte HLR og vi lærte hvordan vi bruker hjertestarter. Vi hadde også kurs i hvordan man håndterer det dersom hest og rytter faller om på banen. Det står en dyreambulanse ved hver bane, med matte og vinsj. Skjer det et eller annet med en hest, skal den ut med henger – dette ble vi drillet på i forkant, forteller Kristine.

Det er en hard realitet at man også må ha med seg at slike ting kan bli nødvendig, en skarp kontrast til gleden over de fantastiske ekvipasjene og sporten.

For Kristine ble akkurat denne biten litt sterk. – Jeg fikk en liten reaksjon på det med dyreambulansen. Jeg mistet min hest ved en ulykke i vinter, han brakk benet. Derfor ble det litt voldsomt for meg, det var en reality check. Men livet er jo ikke bare en dans på roser.

Plukking av møkk var en drømmejobb

Kristine var med i det som ble kalt «Operation Crew», det største crewet med frivillige.

-Vi fikk mange forskjellige oppgaver. Ettersom jeg var der fra mandagen før det startet, så jeg var med på å sette opp teltene på campingen. Så kom hestene fra tirsdagen av, jeg plukket møkk og stoppet trafikken ved hovedinngangen. Når hestene skulle få trene i arenaen, såkalt «familiarization», da måtte vi stå i oppgangen, vi stod ved kameraene – alt for at hestene skulle oppleve det som realistisk. Jeg var også med på å bygge railen til dressuren – og det var en stor oppgave! Vi var 50 stykk som jobbet med det – og det tok flere timer! Alt skulle være helt korrekt; vinkler, blomster – det er en kjempejobb å sette opp dressurrailen, forteller Kristine.

-Andre oppgaver jeg hadde var billettsjekk og visitering av publikum, jeg plukket møkk ved oppvarmingen, jeg var portåpner i dressuren, jeg var i vaskeriet som var satt opp for de frivillige.

Plukke møkk var faktisk en drømmejobb. – Det var fantastisk gøy! Da fikk jeg følge oppvarmingen, jeg så rytterne, hvordan de jobbet hestene, jeg så stewardene og den innsatsen de gjorde. Det var utrolig gøy og inspirerende – og imponerende!

Et annet crew med en viktig oppgave var «Stable Crew».

-Det er superstrengt vakthold her 24/7. Veldig få har akkreditering inn i stallene, og det sjekkes ekstremt nøye – og det er kameraer i alle staller. De som jobber i stallene har nattevakt, det hadde ikke jeg.

En opplevelse å stå ved oppvarmingen

Det er mange som sier at det er stygg ridning der. Men jeg sto der, i timesvis – og så bare god ridning, god horsemanship, gode ekvipasjer – og alle smilte og var hyggelige. Noen var skuffet over egen prestasjon, det er jo forståelig – men de smilte først!

Kristine var også med i voltigearenaen, og det gjorde inntrykk.

-Jeg kjenner jo til grenen, men jeg har aldri sett den på denne måten før. Jeg ble utrolig imponert – over utøverne og støtteapparatet deres. Da jeg så lagkonkurransen, ja, da gråt jeg – det var så vakkert! Det var sånn team spirit, de hjalp hverandre – det var en opplevelse.

Innkvartert i en messehall

De frivillige ble innkvartert i en av de store messehallene. – Det var delt inn i to-mannsrom, der det var to senger og to låsbare skap. Jeg var alene i mitt «rom», jeg fikk inntrykk av at det i første rekke var de som var sammen med kjente som delte rom. På utsiden var det dusj- og toalettvogner tilgjengelig – det var helt kurant, forteller Kristine

I forbindelse med overnattingen ble det også noen nattevakter. – Vi hadde nattevakt, i tilfelle brann – type fra 2 til 5 om natten, eller 5 til 7.

Uten mat og drikke duger ingen helter – og her ble det frivillige godt tatt vare på.

-Vi hadde en egen restaurant der vi fikk tre måltider hver dag, i tillegg så var det et eget sosialt sted der vi fikk kveldsmat – en egen lounge der vi kunne slappe av og hygge oss.

Inkluderende

Kristine forteller om en varm, inkluderende atmosfære, helt fra arrangøren, til andre frivillige – også de som kom til mesterskapet som en allerede etablert «frivillig-gjeng» fra den årlige hingstekåringen til Dansk Varmblod.

-Selv om de var rutinerte og kjente hverandre, var de bare så åpne overfor alle andre. Og så var det rytterne – de så oss, de var takknemlige. Da de red ut etter sitt program, så roste vi dem – og de svarte oss. De var så ydmyke og hyggelige – og på så utrolig høyt sportslig nivå!

Hun poengterer også det fokuset som arrangøren har på groomene.

-De har en egen groom lounge, de får tre gode måltider hver dag, de har et eget område de kan være på og slappe av. De blir satt pris på – det er virkelig «ChampionsAsOne». Det er så viktig, for uten groomen så hadde ikke rytteren klart å prestere – de gjør at rytteren får være i sin boble, de tar seg av alt – av hesten, av rytteren – legger grunnlaget for at ekvipasjen kan prestere.

Still opp som frivillig sier Kristine

Kristine gikk av vakt etter den første uken. Da kom hennes mor – som Kristine leende forteller at hun fikk til å begynne å ri da hun var 50 og som nå har egen hest; sammen deler de hesteinteressen – ned for at de sammen skulle oppleve resten av mesterskapet fra tilskuersiden.

Men de dagene der som frivillig, de vil hun aldri glemme. Det var intense dager, men fantastiske dager.

– Hele opplevelsen – altså, jeg gikk bare rundt med et stort smil! Det var kjempegøy! Jeg ble jo selvsagt veldig sliten, det var tidlig opp og sent i seng, det var noe å gjøre hele tiden – selv om vi hadde fritid også. Men det skjedde noe hele tiden, så det var intenst – men det var bare fantastisk gøy, og jeg ville gjort det om igjen på øyeblikket, smiler Kristine.

Kristine bestemte seg umiddelbart for at hun ville melde seg som frivillig til VM da hun så at arrangøren søkte etter dette. – Da var jeg rask til å melde meg! Og nå er jeg ikke i tvil om at målet er å bidra i Frankrike, når OL er i Paris i 2024. Det er så fantastisk gøy å bidra, å være en del av det hele!

Kristine har en klar oppfordring til alle: - Vi trenger frivillige, så still opp. Still opp for din klubb, still opp på klubbstevnet, D-stevnet, Elitestevnet. Og det er ikke så lenge til Kingsland Oslo Horse Show – meld deg – bidra du også! Ikke bare sørger du for at sporten kan gå, du får en fantastisk opplevelse på kjøpet!