Egnethet og variert trening

Mounted Games preges av glede, samhold og inkludering og handler også om høy fart, stor grad av presisjon og jubel, både blant utøverne selv og publikum. Men hva er en egnet Games-ponni, og har utøverne Lotta Daler og Andreas Berger treningstips å komme med?

av
Sille Kasin
Andreas Berger legger mye variert trening i Games-ponniene sine. George har både kondisjonen og farten inne og viljen på plass. Foto og ponnieier: Ingrid Wennersten

Enten du er Mounted Games-rytter på toppnivå eller mest er med for moro skyld, bør du ha en ponni som ønsker å spille på lag. For vel er trening viktig, men å ha en egnet ponni kan gjøre en stor forskjell i en sport der smidighet, lydighet, fart og vinnervilje kombinert med konkurranseglede er kvaliteter man ser etter. Men en komplett Games-ponni får man likevel til sist ikke uten målrettet trening, og som utøver må man også vise treningsvilje.

En egnet ponni

– For det første må ponnien være en ponni – eller en liten hest med mankehøyde opp til 152 cm med sko, forteller Lotta og Andreas. Og den må være smidig og naturlig rask og lett i kroppen. Ponnien må jo kunne bøye seg i sidene og snu på en femøring, og også kunne stoppe fort og raskt komme opp i fart igjen.

MG er en fartsfylt og intens sport, og ponnien må derfor også ha den rette innstillingen, slik at den er bekvem i alle situasjoner og i møte med forskjellig utstyr, så som flagg, kjegler, baller og flasker. Den må også kunne takle at adrenalinet bruser og likevel fortsatt ha hodet på rett plass.

Både Lotta og Andreas er enige om at det viktigste er at ponnien er kald i hodet og har den rette innstillingen.

- Sporten vår krever hester som er trygge på seg selv, og som har selvtillit, slik at de kan takle konkurransesituasjoner der også publikum gjør en hel del av seg. Og det kan være travelt på en konkurransebane – med opptil åtte lag på banen på én og samme gang, og med fem utøvere på hvert av lagene.

I store nasjoner som Storbritannia og Irland har man målrettet avl av Games-ponnier. I Norge er miljøet ikke stort nok til dette, selv om stadig flere nå kjøper ponnier som spesifikt er avlet til formålet.

– Mange individer fungerer veldig bra i MG uten at de er avlet for det, sier Andreas. Men at ponnien løper fort, betyr nødvendigvis ikke at den er egnet. Den må være velbygget, stødig og kunne sette bena under seg. En Games-rytter ser ofte etter mye av det samme i en hest som andre ryttere, etter ting som er felles for alle grener. - Og i tillegg må ponnien selvsagt være godt grunntrent, lydig og lærevillig, skyter Lotta inn.

Lotta Dalers nordlandshest Sirius bekrefter at en Games-ponni ikke behøver å være spesielt avlet for formålet. Sammen er duoen ofte i en klasse for seg. Foto: Justiine Braud

Tips for firbente

Men om egnethet er det viktigste, er også trening av Games-ponnien et viktig aspekt. Og man må variere treningen, fordi ponnien skal bevare kondisjonen og hurtigheten over tid, samtidig som den skal ha eksplosiviteten. Og i tillegg gir variert trening som kjent hesteglede.

– For meg er grunnarbeidet hjemme viktig, og variert trening er hovedfokuset mitt, forteller Lotta. Jeg gjør mye løsgjørende arbeid og er veldig bevisst på å ri hesten min rett, for på konkurransebanen blir det mange høyresvinger. Jeg bruker også mye tid på oppvarming for å forebygge skader.

– Jeg satser hovedsakelig også på veldig variert trening, sier Andreas. Dette har jeg bevisst bygget treningsfilosofien min på. Kondisjonstrening av ponnien er ekstremt viktig. Banen vi rir på, er jo som regel 100 m, og avhengig om vi rir individuelt, par eller på lag, skal vi opp og ned igjen mellom åtte og ti race i tre heat, pluss finale - fordelt på to dager. For å opparbeide kondisjonen og styrken som skal til, jogger jeg mye i skog og mark, enten ved siden av hesten eller også i godt mellomtrav, både i bakker og på flatmark. Jeg liker å sammenlikne noe av treningen vi gjør, med feltritt. Treningen vår består jo mye av tradisjonelt bakkearbeid med og uten bommer, og også terrengtrening der ponnien må bruke hele kroppen.

Jeg gjør mye løsgjørende arbeid og er veldig bevisst på å ri hesten min rett, for på konkurransebanen blir det mange høyresvinger -Lotta Daler


Tips til tobente

I en sport der farten og intensiteten er høy, hjelper det lite at ponnien er i storform hvis du som rytter ikke fysisk holder mål. For MG-rytteren er i høyeste grad idrettsutøver, der variert og målrettet trening må til for å bedre både kondisjon, balanse og kroppskontroll.

– Generelt må man være i god form, slik at man ikke blir sliten ute på banen, for der skjer det jo så mye, fastslår Lotta. Selv har jeg alltid vært aktiv i andre idretter, og har opparbeidet god koordinasjon spesielt gjennom ballsport. Jeg var lenge aktiv i håndball, og har nok fått mye av det som trengs derfra. Jeg jobber fortsatt mye med ball mot vegg. Selv tok jeg lenge grunnkondisjonen for gitt, men har erfart at man må følge opp med annen type trening. En Games-rytter må være ganske sterk, og styrke er viktigere enn spenst. Men aller viktigst er nok kondisjon.

– Jeg er ikke typen som trives på treningssenter, så jeg trener mye utendørs, forteller Andreas. Jeg jogger mye i skogen og legger også inn intervalløkter. Innenfor vår sport handler det aller mest om kondisjon, vil også jeg si. Men det viktigste er at man trener på en måte man selv liker.

De rene organiserte Games-treningene er ofte todelte – med teknikktrening både for ponniens og rytterens del. Og nettopp dette er vel ikke overraskende, tatt i betraktning at den gjensidige tilliten mellom hest og rytter virkelig er et must i en gren som denne?

Innenfor vår sport handler det aller mest om kondisjon -Andreas Berger


Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hestesport.