Kristin Isaksen fra Kirkenes har nylig sanket premier i en av Finnmark rytterkrets’ dressurcupstevner sammen med sin hest, Fairly’s Wilma. Lange avstander stopper ikke denne duoen – men det krever sitt også utenom ridningen. – Man må planlegge og man sørge for at hesten er i god form, sier Kristin om reisen hun tok tvers igjennom Finnmark for påfyll av rytterglede og matching av ambisjoner.
Kristin Isaksen er en av rytterne som flere ganger har lagt ut på lengre reiser for å være en del av dressurcupen som kretsen har satt i gang for å motivere til utvikling og reise mellom arrangørklubbene. Den turen Kristin akkurat har vært på er på 570 kilometer – én vei.
-Det er en reise på omtrent ni timer, med ett stopp, sier rutinerte Kristin.
Å reise krever sitt av hesten. Kristin påpeker det som er grunnleggende viktig – hensynet til hestevelferden.
– Dette krever planlegging og en hest som er i god form. Man må være nøye, en reise innebærer et stress for hesten. Hesten må være i god form og godt hold, og den må kunne takle det å reise. Jeg planlegger flere måneder i forkant, og jeg ser det an når reisen står for døren.
Kristin har reist flere ganger med sin nå 18 år gamle hoppe e. Weltjunge/Michellino. – Min hest tar det å reise godt, det vet jeg. Men jeg gjør alltid forberedelser og følger med.
Kristin og Wilma har vært en duo i snart syv år. Det har vært syv veldig gode år.
– Da jeg kjøpte henne, kunne hun ikke så mye. Vi begynte med LB, og så har vi klatret gradvis oppover i klassene. Nå går hun MB, og vi vurderer å debutere i MA, forteller rytteren. – Hun er en drømmehest, jeg er så glad for at jeg kjøpte henne. Hun er et arbeidsjern, gjør sitt beste hele tiden – og så er hun så utrolig snill! Grei med veterinær, hovslager, grei å laste, transportere – dette er min «once in a lifetime»!
Kristin har et godt team rundt seg. – Dag Smith-Meyer er den jeg har ridd mest for, men jeg trener også for Ann Cathrin Lübbe og Mathilde Merethe Klaesson – og så har jeg fått god hjelp av Lillian Grepne. De hjelper meg på forskjellige måter, de ser på forskjellige ting – sier ting litt forskjellig. Det er veldig lærerikt og interessant – det er gøy med forskjellige trenere!
På stevnene får Kristin testet seg selv og all den gode bagasjen hun har med seg fra sine trenere. Men å være med i cupen er mye mer enn bare det sportslige.
-Man blir godt kjent med alle som holder på med hest i hele Finnmark. Man skaper bekjentskap og vennskap. Det er veldig koselig, og vi er ikke så konkurranseinnstilt at vi ikke kan heie på hverandre, smiler Kristin.
Tvert imot:
-Jeg opplever at vi tar vare på hverandre, både ryttere og de rundt. Man stiller opp, hjelper til – det føles veldig inkluderende. Vi konkurrerer ja, men det stopper ikke at vi er et fellesskap.
Idrett som dette er idrett på sitt beste.
