De vanligste skadene

Hvilke erfaringer og tanker gjør veterinærene seg om skader på hest – og ikke minst om deres eiere? Vi har spurt et knippe hesteveterinærer.

av
Rebecca Ballestad-Mender
Halthet nedenfor albue og bakkne/hase, halthet som skyldes leddproblemer og senebetennelse oppgis som den vanligste skaden de ser når Hestesport møter styret i Hestepraktiserende Veterinærers Forening.

Det er styremøte i Hestepraktiserende Veterinærers Forening (HVF), og Hestesport har blitt invitert til en prat. De påpeker at det et er viktig at alle som er involvert i hestesporten, tilegner seg kunnskap. -Den sportslige utviklingen har gått fortere enn kunnskapsnivået. Den gamle, kloke hestekaren som sa hvordan ting skulle gjøres og som folk lyttet til, er ikke der lenger. Det viktigste man kan gjøre om rytter, forelder og hesteeier er å tilegne kunnskap. Det er av avgjørende betydning både for hestevelferden og ryttergleden, sier veterinærene.

Styret i HVF fra venstre: Ragnhild Sølberg, Jan Olav Berget, Nina Merete Flåskjer, Helle K. Bendiksen og Mette Hansson.

De vanligste skadene

-Hva er de vanligste skadene dere ser?
Svaret kommer unisont: -Halthet nedenfor albue og bakkne/hase, halthet som skyldes leddproblemer og senebetennelse.

Veterinærene forteller videre at rytteren ofte har fokus høyere opp enn det som statistikken faktisk tilsier.
-Rytter sier ofte til oss at det sitter i skulder eller bekken, men statistisk sett sitter problemet i de nedre deler av hestens ben, sier Jan Olav Berget, leder i HVF og til daglig veterinær ved Sørlandets Dyreklinikk.

Rytteren spør selvsagt hvorfor skaden er akkurat der den er. Det spørsmålet er alt annet enn lett å svare på.
-Å si hvorfor er veldig vanskelig. Det beste vi egentlig kan gkære er kartlegge mulige årsaker og forsøke å finne fram til endringer som den aktuelle hesten kan gjøre for å forebygge nye tilfeller av halthet.

Kontakt veterinæren først

De seks veterinærene har samme bekymringsverdige erfaring.
-Mange velger å konsultere ulike behandlere før de kontakter dyrlegen. Ikke alltid har disse behandlerne kompetanse til å se at hesten har et problem som andre må utrede, forteller de.
Veterinærutdanningen er 6-årig, den består av en bred basisutdanning der man etter hvert velger retning og får særkompetanse.
-Det er stor forskjell på dette og et helgekurs i massasje. Etter et helgekurs ser man etter det man lærte på kurset. Som veterinær ser man helheten – og man vet at det er svært komplisert, sier Jon Olav Berget.

At man ikke kontakter veterinæren først, kan få flere følger.
-Jo lenger hesten har gått med et problem, jo vanskeligere blir det å utrede den. Hvis veterinæren er nummer åtte i rekken, er hesten ikke nødvendigvis den samme pasienten som en behandler støtte på som første instans. Veterinæren bør være den første man oppsøker. En grundig utredning er det viktigste for å løse et problem. Så kan man samarbeide med andre, i rehabiliteringen er det mye å hente ved å samarbeide med fagpersoner innenfor for eksempel fysioterapi.

Veterinæren understreker: - Det er viktig at alle som er engasjert innen hest og behandling av hest forstår hverandres kompetanse!

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hestesport

Relaterte artikler