C'est Moi - en nederlandsk powerbank

Han gjør gjerne mye ut av seg, legger inn bukk og sprett.

Så setter Cathrine ham på oppgaven. Fra første hinder er han på. Fokusert, modig og forsiktig, lyttende til sin rytter hele veien.

-Han er super modig og super forsiktig, den kombinasjonen gjør ham til en fantastisk spranghest, fastslår hans 25 år gamle rytter fra Bærum Rideklubb.

Null på null på null

Da Cathrine satte kursen mot INM for seniorer på Vallermyrene midt i november, var det ikke uten litt ambisjoner.

-Vi kom dit med et håp om å gjøre det bra, han har vært ekstremt stabil lenge, innleder Cathrine om sin 14 åring e. Verdi/Animo.

Hun fortsetter: - Jeg hadde et håp om å komme høyt, men forventet ikke seier. Jeg mener, det skal jo ris først!

Planen var å bare gjøre som de pleier. – For han har vært så fin, så lenge. Ingen grunn til å endre noe da.

Som planlagt, så gjort.

-Især søndag var det absolutt teknisk vanskelig, med det skal det også være. Det var hinder som kom fort, og det ble en del feil. Jeg visste at hesten min kunne gå null, men det var allikevel fantastisk å prestere sånt i et mesterskap.

Når man rir feilfritt, runde etter runde, er kunsten å holde roen.

Det klarte Cathrine og C’est Moi sammen.

- Jeg var ikke nervøs, for han ga meg bare sånn god feeling hele helgen. Når han er i den formen, da kan han hoppe hus! Den følelsen, når vi flyr over hinderne – det er helt vilt!

Nederland - Litauen - Danmark - og så Norge

Cathrines store, brune vallak levde sine tre første år i sitt fødeland Nederland. Deretter ble det Litauen. På slutten av hans 7-års sesong ble han kjøpt til RC Horses i Danmark. I 2015 red danske Martin Dinesen ved AEG.

– Da var han fremdeles hingst. Faren min så ham der, og han kom hjem og fortalte om en gal «monsterhingst», ler Cathrine.

Så ville det seg slik at Cathrine dro til Danmark for å se seg om etter en hest tidlig på sommeren 2015. – Jeg prøvde 11 hester, og skulle egentlig ikke prøve ham.

Men det gjorde hun, og da gikk det som det måtte gå. Cathrine og C’est Moi, som nå var blitt vallak - det ble de to.

De trøblet litt først, blant annet med klassikeren «sal som ikke passet». Men så gikk det bedre.

Cathrine smiler: - Vi red AEG 2016, han gikk som en kule. Jur Vrieling kom flere ganger og spurte om å få kjøpe ham! Det var ganske sjukt!

April 2016 gikk de to sin første 2* Grand Prix. Så gikk ferden videre innen klassen for unge ryttere. De tok gull i Nordisk for lag, ble nummer fire i Grand Prix, det ble deltagelse i EM. Sammen har de gått gradene opp til seniornivå.

Slik trener hun

-Han er ekstremt stabil, det er en styrke han har, sier Cathrine. – Han har prestert, hver eneste sesong vi har hatt sammen.

Rytteren har sin treningsmåte. – Jeg rir mye tur, travtur, jeg gjør mye bakkearbeid på tur – jeg vil holde ham frisk og glad på alle måter. Han elsker å jobbe, og det vil jeg ikke ødelegge – å trene på tur holder humøret oppe. Han skal være glad hver gang han går inn i ridehuset. Jeg er også nøye med hvilke stevner jeg rir, jeg setter opp sesongen ut fra hva han må gå, rir ikke de stevnene han ikke trenger. Jeg vil spare ham, heller satse på færre, større stevner enn mange mindre.

En hest med attitude

På stallen er C’est Moi som et storvokst lam. – Han er tvers igjennom rolig og snill, helt som en rideskolehest, forteller Cathrine.

Men når det skal ris, og især når hindrene blir av litt høyde, da kommer hans indre frem.

- Han har ekstremt mye attitude. Han er glad i å vise seg frem!

At bukking er en måte han har vist seg frem på, har krevd sitt av rytteren.

- Jeg har brukt mye tid på ham, mye dressurtimer. Man skulle ikke komme og pirka ham på rompa og kreve noe på bakken liksom. Jeg brukte vel to år på å komme gjennom det verste.

Med en hest med bukking på menyen har Cathrine vært sin egen flaks.

-Det har vært flaks at jeg ikke har vært redd, han hadde tatt rotta på meg ellers – for han ga seg ikke. Det har vært type bukking i 15 minutter liksom. Men jeg har nesten ikke falt av, jeg har blitt rimelig god til å sitte fast, smiler hun.

Han som har formet meg

Vallaken har selvtilliten på plass, men det går ikke ham helt til hodet. Han har plass til Cathrine der inne også.

- Han er veldig klar over at han er en god hest, men likevel så er han ikke cocky og tenker at han selv kan fikse alt. Han hører på meg. Jeg behøver bare tenke en ting, så gjør han det.

C’est Moi har ikke helt, men nesten, lagt bukkingen på hyllen. Men skulle han helt slutte å bukke, så ville Cathrine bli bekymret. Det er liksom en del av hans måte å være på også.

Cathrines C’est Moi er stor, brun og litt mye. Men akkurat passe, akkurat riktig for sin rytter.

Hun er takknemlig for hvert bukk, for hver dag, for hvert stevne med ham.

-Det er han som har formet meg til å bli den rytteren jeg er i dag, sier Cathrine om C’est Moi.