Det er ingen enkel sak å være veterinær. Det skyldes ikke bare at veterinærmedisin er et komplisert fagfelt. En veterinær på jobb møter på mange meninger og ideologier, man finner hele kunnskapsspekteret fra mye kunnskap til lite. Det at flere setter sin lit til Dr. Google gjør det heller ikke noe lettere. -Enhver må ta sitt ansvar for en hest, enten man er rytter, forelder eller trener. Det handler om hestevelferd, sier hesteveterinær Jan Olav Berget.
-Å komme inn som rådgiver er iblant vanskelig for det finnes så mange meninger og ideologier. Man må være litt inside i sporten, snakke språket, innleder Jan Olav som til daglig er hesteveterinær ved Sørlandets Dyreklinikk, avdeling Farsund – og han er også leder i Hestepraktiserende Veterinærers Forening.
Veterinærene ser en positiv trend i det at stadig flere er opptatt av teamet rundt hesten, den helhetlige effekten av veterinær, hovslager, behandler, saltilpasser i tillegg til trener og rytter.
– Dette er vi glade for å se. Samtidig skremmes vi over det at noen er opptatt av karenstiden for å rekke neste stevne. Det fokuset gir ikke noe varig resultat.
I sitt daglige arbeid møter veterinærene på mange hesteeiere.
-Vi møter mange, og vi ser et veldig varierende kunnskapsnivå. Noen er veldig opptatt av å tilegne seg kunnskap og så er det andre som bare aldri går inn i det. Vi blir iblant forbauset over nivået også blant mer toppryttere. I enkelte situasjoner kunne man ønske seg litt mer tillit og respekt i forhold til de råd vi gir – og at folk er mer opptatt av hvor de henter informasjon fra.
For veterinærenes største konkurrent når det gjelder informasjon er digital.
-Vi konkurrerer mot Dr. Google, fastslår Jan Olav. – Det er et problem at det er stor tilgang på ikke-kvalitetssikret informasjon. Veterinærene gir råd som er forankret i kunnskap og har vitenskapelige belegg for det de sier. Veterinæren innhenter også informasjon slik at man ikke sier noe man ikke har belegg for.
Dette med kunnskap er en akilleshæl.
-Den sportslige utviklingen har gått fortere enn kunnskapsnivået. Den gamle, kloke hestekaren som sa hvordan ting skulle gjøres og som folk lyttet til, er ikke der lenger. Det finnes heldigvis mange som er dypt engasjert for hesten og dens velferd og som er kunnskapsrike. Samtidig vil vi si at det har vært en bekymringsverdig utvikling de siste 15 årene når det gjelder hestehold og kunnskapsnivå. Hesten er blitt et verktøy for å oppnå noe. Folk er kravstore uten at kompetansen er der. Dette er en trend som vi trenger å snu om på!
-Lite kunnskap går fort ut over hestevelferden. Alle som har hest har et stort ansvar. Dette ansvaret på man ta, enten man er rytter eller forelder, understreker Jan Olav.
Det er hestevelferden som går foran alt. Men dette med kunnskap har også en annen side. Kunnskap har også en betydning for ryttergleden.
-Det handler også om gleden ved å drive med hest. Rosetter og resultater er et tynt grunnlag for en varig glede. Hvis det bare er premiene og dyre hestebiler som teller, blir det fort kjedelig når rytteren vokser ut ponnien eller juniorhesten. Hvis ryttergleden ikke har noe særlig annet grunnlag enn resultater, blir det fort stopp i rytterkarrieren. Har man derimot lagt et grunnlag for at man kjenner en stor glede ved at hesten man rir er frisk, tilfreds og glad, at man oppfyller alle dens behov og tar vare på hestevelferden fordi man har kunnskap, da blir gleden varig.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hestesport
