Alle hester må kunne identifiseres

Myndighetene krever at alle hester i Norge har en unik identitet og kan identifiseres. Det betyr at hesten må ha dokumenter som gjør at den kan kjennes igjen og skilles fra alle andre hester. Til dette brukes hestepass og chipmerking.

Vet sjekk 9
Hestepasset brukes til å identifisere hesten. (Foto: NRYF)

Sikker identitet er særlig viktig hvis hesten reiser inn eller ut av landet, hvis den får en smittsom sykdom, og hvis den skal slaktes. Det handler bl.a. om smittesporing og mattrygghet. Ved slakt er det også viktig å vite hvilke medisiner hesten har fått, og når. De aller fleste medisiner har en såkalt tilbakeholdelsestid. Det betyr at hesten ikke kan slaktes og gå til fôr eller folkemat før alle rester av medisiner er ute av kroppen. For noen medisiner vet man ikke hvor lang tid det tar, og noen medisiner etterlater rester i hestekroppen i mange år. Derfor er det viktig at veterinæren vet helt sikkert hvilken hest han behandler, og at informasjon om behandling følger med hesten til slakteriet. Dersom hesten har fått medisiner som gjør den uegnet til slakt, skal veterinæren skrive det i passet. Eieren kan også selv velge om hesten skal «ut av matkjeden» - dvs aldri gå til slakt. Det skal også stå i passet, og hesten kan da få alle typer behandling uten at dette er et problem. Men hester som ikke kan slaktes til mat, må gå til destruksjon. Dette koster naturlig nok penger.

Det er også veldig mange andre situasjoner der hestens identitet er viktig. Konkurranser, avl, salg og kjøp og forsikring er viktige eksempler.

Myndighetenes krav

Norge må følge EUs krav om identifisering av hest. Kravene innebærer i dag at hesten må ha et ferdig utfylt hestepass som er utstedt av en godkjent organisasjon, og være chipmerket. Passet skal lages før hesten er ½ år, eller før nyttårsskiftet det året den blir født. Passet skal skrives av veterinær, som også skal sette inn chipen. Passet skal så sendes til den organisasjonen som skal registrere passet.

Reglene om pass og chipmerking er blitt endret flere ganger opp gjennom årene. Hesten skal oppfylle de kravene som gjaldt da den ble født:

  • I 1993 ble det krav om hestepass.
  • 29. januar 2010 ble det krav om registrering av identifikasjonsopplysninger hos passutsteder, chipmerking og et såkalt UELN (unikt registreringsnummer).
  • 1. juni 2017 ble det krav om at passutsteder skal rapportere identifikasjonsopplysningene til Nasjonalt hesteregister, og at hester som blir innført til Norge, skal innføres i tilleggsregisteret hos en norsk passutsteder.

Eksempler: En hest født før 1993 trenger ikke hestepass. En hest født mellom 1993 og 29. januar 2010 skal ha hestepass, men trenger ikke være registrert hos passutsteder, ha chip og UELN. En hest født etter 29. januar 2010 skal ha hestepass, ha chip, ha UELN-nummer, samt være registrert hos passutsteder og Nasjonalt hesteregister.

Det kan oppleves som krevende og holde oversikt over alle reglene. Men dersom hesten din har et godkjent pass, kan du gå ut ifra at myndighetenes krav er oppfylt. Likevel ser vi av og til pass med veldig dårlig tegning og beskrivelse på ID-sidene. Dette må på plass dersom NRYF skal godta passet i forbindelse med stevner. Snakk med veterinæren din dersom du lurer på om det er godt nok.

Informasjon om myndighetenes krav til hestepass og chipmerking finner du på hjemmesidene til Mattilsynet.

Mattilsynet om hestepass og helsekort

Mattilsynet om tilleggsregistrering

Passet må fylles ut ordentlig

ID-sidene i passet består av tekst og beskrivelse av hesten. De viktige tingene er farge, kjønn, fødselsår, rase/brukstype, hvite avtegn og virvler. Tydelige brennmerker, frysemerker, arr og andre spesielle tegn skal også med. Når man ser nøye etter og tar med alt dette, er knapt to hester i hele verden helt like! Selv fjordinger har mange særtrekk som skiller den ene hesten fra den andre. Et godt utfylt pass regnes derfor å gi en god identifisering av hesten.

Likevel har man funnet ut at chip-merking gir enda mer sikkerhet. Men det forutsetter at chipen er satt inn riktig, på riktig hest og er lesbar, og at man har avleserutstyr. Det siste har man ofte ikke f.eks. på vanlige stevner. Derfor er chipen et tillegg til tegning og beskrivelse på ID-sidene i passet, ikke en erstatning.

Brennmerker og frysemerker

Noen lurer på om brennmerker, frysemerker eller tatovering (lepper og tunge) kan erstatte chip. Det kan de ikke. De fleste brennmerker gir bare generell informasjon om rasen, mens noen brenn- og frysemerker også gir informasjon om avstamming og individ. Slike merker kan imidlertid endres og regnes ikke som sikre. I Norge er dessuten både brennmerking og frysemerking av hest forbudt, fordi merkingen gjør vondt for føllet. Det gjør nok litt vondt å sette inn chip også, men det er raskt gjort med en grov nål.

Brennmerke 1 of 1
Brennmerker kan ikke erstatte chip - og i Norge er det forbudt å brennmerke hester. (Foto: NRYF)

Hva krever NRYF

Den internasjonale ryttersportsorganisasjonen FEI krever at alle hester må ha et godkjent pass. Norges Rytterforbund krever derfor at alle hester skal ha pass (uansett når de er født) for å starte i konkurranse, men krever ikke chip. Bestemmelsene står i KR I § 132.2. I tillegg til å være et ID-dokument, skal passet også ha informasjon om eier, avstamming (hvis kjent), vaksinasjon, legemidler (se ovenfor) og ponnimåling. (Eier og ponnimåling kan stå i et eget vedlegg.) Det er også plass til blant annet å dokumentere ID-kontroll og dopingprøver.

Når en hest skal starte i en konkurranse, er det viktig av flere grunner at hesten kan identifiseres. Arrangøren og dommeren må være sikker på hvilken hest det er som starter. Veterinæren må vite hvilken hest som blir godkjent i veterinærkontrollen. Antidoping Norge må vite hvilken hest de tar dopingprøve av. Vaksinasjonsattesten må kunne knyttes til riktig hest. Konkurranseresultatene må kunne registreres på riktig hest.

Sekreteriat 8
Hestens pass blir kontrollert ved stevner. (Foto: NRYF)

Ta godt vare på passet

Hestepasset er et «verdipapir» og skal alltid være sammen med hesten. Så ta godt vare på det! Husk å ha det med når veterinæren skal behandle eller vaksinere hesten, og alltid når du deltar på stevner. Dersom du mister passet, er det mulig å få et erstatningspass. Ta kontakt med passutstederen der hesten din er registrert. Hvis hesten din dør eller blir slaktet, skal passet leveres inn til passutstederen. Du kan få det tilbake som et minne etter at det er ugyldiggjort.