Det vi ønsker er at hesten skal bære seg selv

Trav er en totaktig gangart som består av fire momenter: Hesten beveger bena diagonalt; høyre bakbein og venstre forbein, så venstre bakbein og høyre forbein. Hver gang et bakben sparker fra, følger et svevemoment.

Vi rir trav i forskjellige tempi: Samlet trav, arbeidstrav, mellomtrav og øket trav, hvor det er steglengden som utgjør forskjellen. Takten skal være den samme.

Eksteriøret viktigst

Det er av større betydning at hesten har et godt eksteriør enn at den i utgangspunktet har de store flotte «flashy» gangartene. Har den et godt eksteriør, er den godt ridbar - da kan man utvikle gangartene mye. God takt er et godt utgangspunkt.
Alt henger sammen med det gode eksteriøret. Man ser ofte hester med store gangarter, men som ikke har eksteriøret til å bære det. Et eksempel kan være hester som har kortere frambein enn bakbein, det vil si er overbygget bak. Disse hestene har tyngre for å samle seg og få balansepunktet bakover.

God kvalitet

Det er ønskelig at hesten minimum skal tråkke opp i sitt eget spor i trav. Det krever en sterk bakpart, skyvet skal komme bakfra. Hester som er litt svake i bakparten klarer ikke det. Noen hester har på grunn av eksteriøret bedre forutsetninger enn andre for å kunne tråkke i sitt eget spor.

Styrke travet

For å få bedre bakbensaksjon, gjelder temposkift i trav og overganger skritt trav, trav galopp - alt man kan gjøre for å endre balansen i hesten - for da må hesten gjøre en forskjell. Det kan være nok å gjøre en halvparade for å få hesten «på bakparten», det vil si at den trår godt inn under seg med bakbeina og løfter seg noe på framparten. Overganger styrker hesten. Har man det i orden, slik at hesten bærer seg godt og er på plass for sjenkel, er lydig, kommer øvelsene av seg selv.

Øvelser

Man kan også bruke øvelser til å forbedre travet. Sidebevegelser som sjenkelvikning, versade og travers er veldig løsgjørende og bidrar til at hesten blir smidig og bøyelig. Den får lettere for å samle seg og flytte tyngdepunktet bakover. Det hjelper også hesten til å slappe av, og ofte hjelper det hesten til å ta tak i utvendig tøyle.

Versade er både løsgjørende og samlende, og man kan ofte se tydelig forskjell før og etter en versade, at hesten kommer bedre under seg og får bedre bæring i travet.

Travers er enda mer samlende. Jeg liker godt å veksle mellom travers og versade, fordi jeg kan da vite hvor jeg har bakparten og kan holde den på plass. Vekslingen bidrar til at hesten må veksle på hvilket bakben den må skyve mest fra på.

Overganger

Jeg bruker overgangene til å få hesten mer foran sjenkel. Når du skal fram i trav, skal hesten gå fram for et lett sjenkeltrykk med samme kontakt i tøylen. Feilen mange gjør er at de slipper opp på tøylen. Da mister hesten bæringen.
Det er fint å gjøre hyppige overganger trav/skritt, med få steg i mellom. Hvis hesten ikke svarer på sjenkel når man holder i tøylen, er det lov å vekke hesten med et lite kick med sjenkelen.
Gjør også tempovekslinger i trav. Det vil bringe dem litt tilbake i balansepunktet, mer på bakparten, ved hyppige overganger. Det blir som styrketrening. Det er slitsomt for dem å gå i kort, aktiv trav. Etter halvparadene skal de få lov til å flyte litt fram. Det blir en slags belønning. Men straks hesten faller på forparten, innhenter du den, spenner fjæren, ber den jobbe, og straks den tar kontakten slipper du den fram igjen. På den måten får du en hest som velger en flott trav. Det samme kan du gjøre med galopp/trav overganger. Hestene løsner ofte godt opp i kroppen med galopp.

Travøkning

Travøkning er litt det samme som med tempovekslinger. Jeg spenner fjæren litt før jeg begynner travøkningen. Det vil si at jeg har hesten litt foran sjenkel, gjør hesten kvikk uten at den får komme fram. I det jeg slipper den fram, retter jeg meg opp, skyver litt på med setet, og støtter opp på tøylen. På en hest som har blitt forberedt skikkelig og vet hva den skal, er dette tilstrekkelig. En litt dorsk hest må ha tydelig beskjed fra sjenkel. Når jeg samler den opp igjen, legger jeg til innvendig sjenkel så jeg får den inn på utvendig tøyle og begynner å bære igjen i avkortningen. Hvis ikke, er det lett å havne på framparten i avkortningen.

Hva vil dommerne se?

Renhet og regelmessighet er noe av det dommerne dømmer allerede i dressurprogram på laveste nivå, Lett C, som inneholder arbeidstrav og forlenging av steget. Beveger vi oss til Lett B, finner vi arbeidstrav og mellomtrav, og det er fortsatt tillatt å ri lett i økningen. Schwung er også kommet til; dommerne vil se spenst og elastitet i gangen, ryggvirksomhet og bakbensaktivitet. Mens sidebevegelser foregår i skritt i Lett B, møter du sjenkelvikning i trav i Lett A-programmet, foruten arbeidstrav og mellomtrav.

Middelsklassene er et stort steg videre. Det kreves at du rir hesten i samlet og øket trav, travers og versade, mens den høyeste grad av samling, piaff og passage, er forbeholdt Grand Prix’en.

Typiske feil

En typisk feil man ofte ser blir ofte avslørt på bilder er travøkning hvor hesten har høyere benløft foran enn bak, det vil si større vinkel foran enn bak. Årsaken er at hesten kaster forbena opp uten å øke steglengden.
En annen feil er også at noen øker takten i travøkning, i stedet for å øke steglengden. Da blir tempoet høyere, men steglengden uendret. Du må finne balansepunktet i midten. Hesten må ha bæringen og hvil i steget, bruke tid på hvert steg, ikke øke takten, men fortsette å være på bakparten i en travøkning. Straks de begynner å bli løpete og slappe, er det fordi de har mistet bæringen, faller på forparten.

Målet

For hver gang det kommer en rytter opp på ryggen av hesten, bringes hesten ut av sin naturlige balanse. Da er målet å jobbe den tilbake til den naturlige balansen. Det vil si at vi ønsker at hesten skal bære seg selv.

Målet med travet er at hesten en dag blir sterk nok til å kunne trave på stedet, piaffere. Det er den ytterste samlingen du kan få i trav.

Lettridning

I trav kan vi enten sitte nede i salen, eller vi rir lett. Ved lettridning reiser rytteren seg opp og ned i salen i takt med hestens takt. Når vi rir lett, gjør vi det enklere for hesten å løfte ryggen, vi belaster den mindre. Det er derfor vi ikke sitter nede i salen på unghester, fordi de ikke er sterke nok i ryggen. Jeg rir lettridning på unghester ofte opp til et helt år, før jeg begynner å sitte nede på dem i trav.

På rett linje har det ikke noe å si på hvilken diagonal du sitter nede, men i svingene vil det gi hesten bedre balanse når du rir på riktig diagonal. Det er derfor viktig å ri på riktig diagonal, fordi det er hestens innvendige ben som bærer mest i vendingene. Det vil si at du sitter ned samtidig som utvendig forben trår i bakken. Dette er samtidig med at innvendig bakben trår ned i bakken.

Artikkelen har tidligere stått i Hestesport

Om Anniken Eide

Anniken Eide, 36 år, er utdannet berider. Hun rir selv sprang og dressur og underviser i begge grener opp til høyeste nivå. Hun utdanner også både egne og andres hester fra tilridning til Grand Prix-nivå. Anniken Eide holder til på Stall Eide i Bærum, hvor familien også driver rideskole.