Barfotstudiens viktigste konklusjoner

Hva er det som skjer i hoven når hesten går uskodd? Professor Lars Roepstorff og teamet bak barfotstudien kan konstatere fire områder som kan ha en direkte effekt på hestens holdbarhet og prestasjon. Et viktig spørsmål er om, når og hvordan det kan være hensiktsmessig å trene hesten skodd eller uskodd. Barfotstudiet er et samarbeid mellom SLU og Agria Dyreforsikring.

av
Rebecca Ballestad-Mender
Resultatene av barfotstudien ble presentert under Gothenburg Horse Show. - – Noen av disse resultatene er i tråd med våre forventninger. Studiens kvantifiserte data er en nødvendig forutsetning for å kunne forske videre på hvordan ulike faktorer påvirker utvidelsen av hoven, samt for å studere hovens helseperspektiv i fremtiden, sier professor Lars Roepstorff.(Foto: Agria Dyreforsikring)

– Halthet utgjør rundt halvparten av alle skader hos hest. Det finnes derfor gode muligheter til å undersøke mulige ledetråder som kan hjelpe med å redusere skadene. Når det gjelder å gå uskodd eller skodd, spiller flere faktorer inn i beslutningen. Individuell vurdering av hesten, hovkvaliteten og hvilket underlag hesten går på, er noe man må ta hensyn til, sier Marianne Broholm Einarsen, administrerende direktør i Agria Dyreforsikring.

Lars Roepstorff har samlet konklusjonene i en prosjektrapport som ble presentert under Gothenburg Horse Show. Det mest interessante resultatet av den uskodde hesten er hvordan selve hoven øker i bevegelse, hvordan rotasjonen av hoven påvirkes, hvor lenge hoven er i luften og hovens glidefase når den lander på bakken. Ettersom hoven får være mer fleksibel er det rimelig og logisk å tenke at dette gir bedre støtdemping, ikke bare inne i hoven, men også lenger opp i benet.

–Vi kan få mye viktig informasjon ved å beregne belastning i eksempelvis hovleddet eller i den dype bøyesenen når hesten trener med eller uten sko. Dette kan brukes til å forklare om skoing har en positiv eller negativ effekt, sier Lars Roepstorff.
Dette vil så kunne gi nødvendig grunnlag for å kunne gi anbefalinger for om, når og hvordan det kan være hensiktsmessig å holde hesten skodd eller uskodd.

Roepstorff kan også konstatere at ved å ha mindre vekt på hoven, sammenlignet med en tung jernsko, trenger ikke hesten å løfte benet like høyt i svevefasen. Raskere akselerasjoner gjør at hesten kan bytte raskere mellom støtte-og flytefase.

– Vi ser at hesten blir mer lettbeint. Dette kan være en forklaring på at uskodde hester kan være raskere både over og mellom hinder, og dermed øke prestasjonen.

Endret bevegelsesmønster

Analysene viser også at bevegelsesmønsteret endres når hesten er uskodd, når det gjelder hvor lenge hoven er på bakken sammenlignet med i luften. Den uskodde hesten løfter ikke benet like høyt, og får dermed en raskere veksling mellom når hoven er på bakken og i luften. Det betyr at hesten kan holde hoven på bakken lengre for hvert steg og dermed kan øke antall steg ved en gitt hastighet. Alt arbeid med bevegelse, om det er snakk om det å bevege seg rett frem, akselerasjon, bremse opp, raske svinger eller hopp, foregår i løpet av den tiden hoven er i kontakt med bakken. Dette betyr at den uskodde hestens bevegelse blir mer effektiv.

Glir lengre ved landing

Når den uskodde hoven lander på bakken, ser Roepstorff at den glir noe lengre. Årsaken kan være at en skarpere kant på skoen bygger opp materiale foran hoven slik at den ikke glir like langt som uten sko. Imidlertid kan underlaget under rideprøvene ha påvirket resultatet.

Økt bevegelse i hoven

Det viser seg også at hovens indre bevegelser forandres på flere måter. Hos den uskodde hesten er utvidelsen over draktene synlig. Den indre og ytre drakten har større bevegelighet i forhold til hverandre i vertikal retning. Den økte bevegeligheten antas å være forårsaket av at en stiv jernsko som sitter fast med sømmer forhindrer den naturlige bevegeligheten, som en ser ved barbeint gange. Den uskodde hoven viser også en økt utvidelse og kan dermed større bevegelsesutslag samt økt sammentrekning av hoven under overrulling-fasen. Et interessant funn er at en økt sammentrekning av draktene også kan sees like før hoven settes i bakken.

– Noen av disse resultatene er i tråd med våre forventninger. Studiens kvantifiserte data er en nødvendig forutsetning for å kunne forske videre på hvordan ulike faktorer påvirker utvidelsen av hoven, samt for å studere hovens helseperspektiv i fremtiden, sier Lars Roepstorff.

I tillegg til Lars Roepstorff, forsker og professor ved Institutt for anatomi, fysiologi, og biokjemi ved Sveriges lantbruksuniversitet, deltar sprangrytter Peder Fredricson og veterinær Staffan Lidbeck i barfotstudien. Hele forskningsrapporten ligger vedlagt.

Se hele studien her

Relaterte artikler