Hovedsamarbeidspartnere:

Nå svermer hjortelusflua

Nå svermer hjortelusa – og for både hest og rytter kan det være en plage. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
Nå svermer hjortelusa – og for både hest og rytter kan det være en plage. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
(22.09.2021) -En hest kan ikke være noen vert for hjortelusflua, men den flyr gjerne mot dem likevel, sier Preben Ottesen, biolog og tidligere avdelingsdirektør ved avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet. Nå har hjortelusa begynt å sverme – og for både hest og rytter kan det være en plage.
 Hjortelusflua sitter i busker og trær og flyr mot det de oppfatter er hjortedyr. De kaster vingene når den lander på et dyr, og da vil den ikke klare å komme seg videre. (Foto: Tiia Monto)
Hjortelusflua sitter i busker og trær og flyr mot det de oppfatter er hjortedyr. De kaster vingene når den lander på et dyr, og da vil den ikke klare å komme seg videre. (Foto: Tiia Monto)
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Hjortelusflua er en parasitt som lever av å suge blod på vertsdyret. Nyklekte voksne hjortelusfluer svermer fra slutten av august til nattefrosten kommer. I denne perioden er de på jakt etter en vert der de leve, suge blod og formere seg.

Stikker som en klegg
Hjortelusflua går på alle store, mørke dyr og leter etter steder der dyret ikke kommer så lett til, som på halsen, i manen eller på bakparten. De lander også gjerne på mennesker.

Hjortelusa beveger seg raskt inn i hestepelsen, og den flate formen gjør den vanskelig å få tak på. Den kaster vingene når den lander på et dyr den tenker er et vertsdyr, og da vil den ikke klare å komme seg videre.

Hesten merker hjortelusflua idet den lander. Stikket kan merkes også godt.
-Et eventuelt stikk vil ligne på stikk fra en klegg, de har samme type grove stikksnabel. Om et menneske kjenner stikket, avhenger av om lusflua treffer en nerve når den stikker. Det samme vil gjelde en hest, sier Ottesen.

Det varierer hvordan hestene reagerer på hjortelusflua, noen kan vise mild irritasjon som å vifte med halen eller stampe med et bakbein, mens andre kan reagere mer voldsomt.
-Hvis hjortelusflua lander på en hest, vil hjortelusflua bare klare seg noen dager. Den er avhengig av mat for å kunne overleve, og den vil dø ganske fort uten næring. Men selv om hesten ikke er en passende vert for den, kan den forsøke å overleve og stikke gjentatte ganger inntil den dør, fortsetter Ottesen.

For hesten kan disse stikkene medføre relativt sterk kløe som kan vedvare en god stund. Stikk på hest er synlige, de fremtrer som kuler i huden og kan væske litt.

Mer hjortelusfluer der det er mye hjortedyr
-Det kan være litt tilfeldig hvor mange man får på seg. Der elgen har hatt liggeplass om vinteren er det ofte stor konsentrasjon, sier Ottesen.
Hjortelusflua er en dårlig flyver, så den blir sittende i det området den er og vente på potensielle vertsdyr. Ser den noen komme, så tar den sjansen.

Det finnes noen indikasjoner på at flua kan spre en bakterie som heter Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker, men generelt antas det at hjortelusflua i liten grad overfører smitte fra dyr til dyr.
På menneske vil den krabbe rundt i klær, hår og skjegg. Et stikk kan hovne opp og gi kløe. Kløen kan være intens i opptil 20 dager, i ekstreme tilfeller opptil et år.

Tiltak mot hjortelusflua
Det mest effektive tiltaket mot hjortelusflua er å unngå å ri i områder med dyretråkk eller liggeplasser. Unngå steder med trær og kratt, søk mer åpne områder.
På hest vil Switch Pour On gjøre at hjortelusflua vil dø ganske raskt når det kommer i kontakt med pelsen. Den trenger ikke stikke for å få giftstoffet i seg. Coopersect er et annet alternativ.
Begge midlene kan brukes i forhold til antidopingreglene, men det er en karenstid.
-Fordi Switch og Coopersect er reseptpliktige legemidler, får det automatisk 96 timers karens i forhold til Forbuds- og karenstidsbestemmelsene, sier Anne Wangen i Det norske travselskapet. – Karenstiden kan regnes fra den dagen det påføres. Virkestoff som permitrin og lignende som også finnes for eksempel i sprayer og som selges over disk, har ingen karens.

Et annet tips er å ha et dekken på hesten, gjerne et lyst dekken ettersom det ser ut til at hjortelusflua foretrekker mørke dyr. Det er også lettere å fjerne flua fra et dekken. En finsk undersøkelse har vist at hjortelus oftere oppsøkte svarte og røde klær enn hvite.
Med en lusekam er det lettere å oppdage eventuelle hjortelusfluer i hestens pels, og barberer man hesten kan det være lettere å se den og fjerne den.

Fakta om Hjortelusflua (Lipoptena cervi)
-Vertsdyret er hjortedyr som rådyr, elg, rein og hjort.
-Kroppslengde på 4,5-5 mm, flat kropp, kan minne litt om en krabbe. Bakpart svulmer opp etter første blodmåltid.
-Flyr i perioden august til oktober, tidligere ved spesielt varme somre.
-Sitter i busker og trær, venter på at dyr innen en avstand på 50 m skal passere dem. Ved lav temperatur, er denne avstanden 15 meter. Flyr mot det den oppfatter som mulig vert. Kort tid etter landing brekker vingene av, og de går raskt inn for å søke næring. Vil trolig dø innen fem dager hvis de ikke finner noen vert.
-Elg er særlig plaget av hjortelus, vanlig å finne flere hundre lus på dem. Man har sett elger med opptil 16 000 hjortelus. En slik mengde kan gi så mye håravfall at elgen fryser i hjel om vinteren.

Hjortelusflua ble først oppdaget i 1983 i Østfold. Totalutbredelsen nå omfatter lavlandsområdene i Sørøst-Norge og kystnære områder på Sørlandet samt noen få funn i det sørøstlige Rogaland. Det regnes som svært sannsynlig at den vil fortsette å spre seg i Norge og resten av Norden.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies