Hovedsamarbeidspartnere:

Tenk smittevern – alltid

-Det vil jevnlig dukke opp tilfeller av kverke. Det handler om at vi alle må ta et felles ansvar og ha gode rutiner for smittevern, sier Guri Haarr, NRYFs kontaktveterinær til FEI.
-Det vil jevnlig dukke opp tilfeller av kverke. Det handler om at vi alle må ta et felles ansvar og ha gode rutiner for smittevern, sier Guri Haarr, NRYFs kontaktveterinær til FEI.
(02.09.2021) Mattilsynet har så langt i år meldt om bekreftede tilfeller av kverke flere steder i landet. – Det vil jevnlig dukke opp slike tilfeller rundt omkring. For hesteeiere, staller og arrangører handler det generelt om å tenke smittevern og ha gode rutiner, sier Guri Haarr, NRYFs kontaktveterinær til FEI.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender illustrasjonsfoto: Redwings Horse Sanctuary

Smittsomme sykdommer skaper uro og engstelse, både hos hesteeiere og arrangører av f.eks. stevner. De siste årene har det vært utbrudd av flere ulike typer smittsomme sykdommer. Utbruddet av EHV-1 nasjonalt i 2019 og det utbruddet man så i Europa i vår, har gjort inntrykk.
-Fokus på smittsomme sykdommer er positivt i den forstand at forhåpentligvis tilegner flere seg kunnskap om smittevern og innfører gode rutiner i hverdagen. Med kunnskap og gode rutiner reduserer man risikoen betraktelig for sykdomstilfeller får konsekvenser for flere, enten det handler om kverke eller annen smittsom sykdom, sier Guri.

Dette er kverke
Kverke er en akutt og smittsom bakterieinfeksjon i luftveiene hos dyr av hesteslekten. Typiske symptomer er hovne lymfeknuter i hode- og halseregionen, utfold fra nesen, hoste og feber. Sykdommen smitter ved direkte kontakt mellom hester og kan overføres via utstyr og mennesker. Kverkebakterien er følsom for penicillin og de fleste hester svarer godt på behandling. Utsiktene til full helbredelse er vanligvis gode, men det forekommer også alvorlige komplikasjoner og dødsfall. Staller, ridesentra og rideskoler kan måtte være stengt i lengre tid på grunn av smitte.

Alle må ta et felles ansvar
Grunnprinsippet er at en hest som viser sykdomssymptomer skal ikke ut blant andre hester andre hester. – Her har både den enkelte hesteeier og stalleier et ansvar. Alle må ta dette felles ansvaret. Man må også tenker lenger enn seg selv og sin hest – viser en annen hest på stallen symptomer, så kan det at du reiser ut med din symptomfrie hest øke risikoen for smitte. Er du usikker, så rådfør deg med veterinær, sier Guri.

-En kverkehest kan være litt vag i forhold til dette med temperatur, ofte går den fort opp i temperatur. Dersom hesten din ikke er helt seg selv, så kan det være grunn nok til å ta forholdsregler – vurdere å bli hjemme, kontakte veterinær. Det er et grunnprinsipp for å starte en hest at den er frisk – at den er «fit to compete». Er du ikke helt sikker, så skal den ikke ut.

Tiltak arrangøren kan gjøre
Da det var utbrudd av EHV-1, ble det innført stevnestopp. – Dette skyldes det at denne sykdommen smitter lett og er svært alvorlig. Kverke derimot smitter ikke så lett som dette, det er ikke sånn at er man borti en hest, så får din hest kverke. Selv om sykdommen kan være alvorlig for noen hester, inntreffer slike tilfeller ganske sjelden. Det forekommer jevnlig tilfeller av kverke, det ligger i denne bakteriens natur, og derfor vil jeg ikke si at det er grunn til å tenke stopp på aktivitet, fortsetter Guri. – Det viktigste er rett og slett alminnelig, godt smittevern.

Et tiltak arrangører kan gjøre er å be om egenerklæring fra deltagere. - Det vil gjerne gjøre deltagerne mer bevisst og det gir dem mer ansvar – selv om de egentlig allerede har dette ansvaret, fastslår Guri.

Veterinæren fortsetter: - Rutinen med å vite hestens normaltemperatur og å ta temperaturen i forkant av stevner har gjerne deltagerne ved de større stevnene, mens det nok ikke er så vanlig ved mindre arrangement. Men, dette er like viktig uansett nivå.

En sykdom med flere konsekvenser

I Storbritannia ser de årlig rundt 600 tilfeller av kverke i året. I Sverige ser man i snitt tilfeller i en til to staller i uken.
Per mai i år kunne Mattilsynet i Norge opplyse om at de har hatt to tilfeller med diagnosen i 2020 og 29 registrerte tilfeller i perioden 2015-2020.
Umiddelbart kan det se positivt ut, med relativt få tilfeller. Men det er ikke grunn til å ta lett på det for det.

-Det er grunn til å tro at det er en del mørketall, mener Guri. – Det kan blant annet skyldes det faktum at selv om man behandler tilfellet med antibiotika, så kan kverken blusse opp igjen. En del som er klar over det, tenker at siden dette kan skje, så lar vi det bare gå over av seg selv – kanskje lar man også være å ta prøver.

Hva med vaksine?
Det har blitt produsert vaksiner mot kverke tidligere, men disse har imidlertid ikke helt holdt det de har lovet. Nylig ble en svenskutviklet vaksine godkjent til markedsføring innen EU, men det er ennå usikkerhet rundt hva denne vaksinen vil kunne bety. Som med andre sykdommer, kreves det høy vaksinasjonsgrad for at en vaksine skal få betydning

-Enn så lenge er det ingen signaler om at noen ny kverkevaksine skal bli godkjent her i Norge. En ulempe som man har sett ved vaksiner før er at de kan «skjule» problemet – noen hester kan ha bakterier i seg uten at de er syke – at de er stille smittebærere. Derfor er det aller viktigste tiltaket vi kan gjøre er ha kunnskap, gode smittevernrutiner og ta ansvaret sammen, fastslår Guri.

NRYFs samleside om smittsomme hestesykdommer og smittevern

Mattilsynet om kverke

[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies