Hovedsamarbeidspartnere:
Tokyo 2020

Den gangen det ble norsk sølvmedalje i feltritt

Det norske feltrittlaget tok sølv i Amsterdam 1928 - her er Bjart Ording på sprangbanen med sin hest And Over.
Det norske feltrittlaget tok sølv i Amsterdam 1928 - her er Bjart Ording på sprangbanen med sin hest And Over.
(30.07.2021) Man må bla i historiebøkene for å finne norsk olympisk deltagelse i feltritt – men da var den til gjengjeld på høyeste nivå. I 1928 red det norske laget bestående av Arthur Quist, Bjart Ording og Eugen Johansen inn til sølv i Amsterdam foran 36 000 tilskuere.
Eugen Johansen med hesten Baby fra det norske laget.
Eugen Johansen med hesten Baby fra det norske laget.
Det ble gull til det nederlandske laget (foran), med Norge på sølvplass - foran 36 000 tilskuere på Amsterdam Stadion.
Det ble gull til det nederlandske laget (foran), med Norge på sølvplass - foran 36 000 tilskuere på Amsterdam Stadion.
Sølvmedaljen anno 1928.
Sølvmedaljen anno 1928.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Det var hest som rulet i OL i 1928. Da hestene inntok stadion, steg både antall besøkere og stemning til høyder som overgikk de andre idrettene. Det var en olympisk triumf for ryttersporten.

Norske ryttere berømmet i tysk fagblad
Feltrittet startet med dressur. Løytnant Arthur Quist hadde med seg fuksen Hidalgo til mesterskapet, en hannoveraner oppdrettet i Sverige. Også løytnant Bjart Ording red en svenskoppdrettet hannoveraner med det lovende navnet «And Over». Løytnant Eugen Johansen red også en hannoveraner, denne med tysk opprinnelse.

Lagets innsats i dressuren fikk god omtale i det tyske hestemagasinet St. Georg. Om Quist og Hidalgo lød det at «hestens dressur, rytterens sete og fremføringsmåten svarte meget godt til de fordringer som svarer til den tyske oppfatning. Dette gjelder i forsterket grad for Ording og And Over, hele programmet ble redet med vakker schwung og beste presisjon.» Om Johansen og Baby lød dommen slik: - En solid militærhest, som gjennomgikk programmet på den mest tiltalende måte, i stil med de to andre norske hester.

Innsatsen på dressurbanen førte Ording inn på 16. plass, Quist inn på 8. og Johansen inn på 6. blant 46 startende. Samlet lå laget på 4. plass.
Dagen etter var det tid for utholdenhetsprøve, distanseritt, steeplechase og terrengritt. St.Georg beskrev også her de norske med gode ord: «Den mektige Hidalgo klarte seg uten minustall. En hest av dens kaliber kan ikke være særlig rask. And Over hadde en bestikkende måte å galoppere på, vakker, naturlig likevektsgalopp. Baby egner seg ikke for den raskeste galopp, men la seg godt ned i galoppen.

Åtte tunge kilometer
Terrengrittet gikk over 8 kilometer i Hilversum utenfor Amsterdam, i et flatt terreng som etter flere dagers regn var tungt og vått. Mange hindre var enkle, loddrette gjerder. Det vanskeligste hinderet var et gravsprang med et foranstående høyt gjerde bak foten av en liten forhøyning der hestene måtte hoppe noen meter før gjerdet. I alt var det rundt 50 hinder deltagerne måtte over. Minimumstempoet var 450 m/min, men red man raskere fikk man tilleggspoeng. Totalt 12 deltagere røk ut andre dag, men ikke nordmennene. Deres gode innsats førte dem tvert imot inn på en andreplass bak Nederland, foran Sverige og Tyskland.

De avgjørende sprang
Da det hele skulle avgjøres på sprangbanen, stod kun tre lag igjen. Det norske laget opplevde en nervepirrende morgen. And Over var halt og ble først gitt startnekt, men hesten ble litt senere vist på nytt og fikk startsignal. And Over ble sammen med de andre resterende hestene satt på et spesialtog fra stevneplassen i Hilversum inn til Amsterdam og stadion der. Der ventet 36 000 tilskuere, dronningen og en sprangbane som ble omtalt som fair, med 12 hvitmalte hinder med middels tykke bommer som først falt ned ved skikkelige anslag.

11 av feltets 30 ekvipasjer red feilfritt, deriblant Ording/And Over. Quist og Hidalgo pådro seg 2 feil for et bakbensriv mens Johansen og Baby fikk 20,5 feil, hovedsakelig på grunn av to vegringer og overskreden tid. Disse feilene endret imidlertid ikke resultatrekkefølgen. Nederland tok gull, mens nordmennene kunne foran dronning Wilhelmina juble over sølv.

Dette sølvet kunne for øvrig ha blitt gull. Polakkene på bronseplass fremførte nemlig en protest idet en nederlandsk rytter hadde ridd innenfor en svingfendel. Protesten førte imidlertid ikke frem. Det norske lagets sølvmedalje ble stående – og står den dag i dag som den beste norske olympiske rytterprestasjonen noensinne.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo


123 movies